«Jeg håper Medietilsynet tar dette innlegget som et innspill i debatten om mediestøtte generelt, og støtte av nisjepublikasjoner spesielt», skriver Shifter-redaktør Lucas Weldeghebriel.

DEBATT:

Jeg hadde sett frem til å feire at vi fikk pressestøtte i dag

Men slik ble det ikke for Shifter.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

  • Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

Jeg må innrømme at det var surt å lese overskriften på mailen jeg fikk i morges:

«Vedtak om avslag på søknad om produksjonstilskudd».

På bransjemediene kan man nå lese at av 17 nye søkere til pressestøtte, fikk 10 avslag.

Alle som fikk støtte er lokalaviser. Det er over 200 av dem allerede. Vi har flest lokalaviser per hode i verden. Men det er tydeligvis det Norge trenger mer av for å bygge mediemangfoldet.

Ikke avdekkende journalistikk fra Filter Nyheter og Shifter, som begge fikk avslag.

Derfor ble det avslått

Medietilsynet mener at nisjeavisen Shifter ikke oppfyller kravene til å få såkalt pressestøtte fordi vi ikke er brede nok (!) og at vi ikke har nok debattstoff.

Medietilsynet opererer med 11 ulike innholdskategorier: For eksempel kunst og kultur, samfunnsutvikling, politikk og næringsliv, økonomi og næringsliv osv.

Shifter plasserer seg, ifølge Medietilsynet, 88 prosent på økonomi og næringsliv. Dette er basert på en innholdsanalyse hvor de har vurdert 35 av 1235 artikler.

88,8 prosent er imidlertid «demokratisk relevant stoff», og det er jo bra:)

Konklusjonen er følgende:

«Medietilsynet vurderer at Shifter ikke oppfyller kravet om tematisk bredde og en helhetlig balanse mellom ulike temakategorier».

Til tross for et lite utvalg, med skyhøy feilmargin, så tror jeg Medietilsynet har helt rett.

Vi er ikke brede

Men det er heller ikke derfor vi eksisterer! Vi eksisterer fordi «alle andre» medier er brede, fordi alle andre skriver om det samme.

Da vi startet Shifter, var det fordi ingen medier knapt skrev om oppstartsbedrifter. Og når de gjorde det, handlet det ofte om hvor mye de gikk i underskudd.

Vi startet Shifter fordi det var en fundamental feil i hvordan innovative vekstbedrifter ble dekket av breddemediene, og ikke minst finansmediene.

I dag er det annerledes, og det liker vi å ta litt av æren for.

Nei, det er riktig, vi skriver ikke mye om kunst og kultur uten at det har en teknologisk komponent. Men at vi skriver 0 prosent om kultur, politikk, næringsliv og samfunnsutvikling, er mildt sagt fullstendig feil.

Hvorfor blir Shifter-artikler sitert i Stortingets spørretime? Hvilke andre medier har skrevet kritisk om finansieringsordningene til Innovasjon Norge? Eller hvilke andre medier har systematisk avdekket kjønnsubalansen blant norske investorer? Ikke minst hos statens egen «investeringsarm» Investinor.

Hvilke andre medier har systematisk dokumentert verdivurderinger på oppstartselskaper, skrevet systematisk om mangelfulle opsjonsordninger for gründerbedrifter og incentivordninger for investorer?

Vi skriver om teknologi - og forretningstrender som i aller høyeste grad påvirker samfunnsutviklingen. Vi skriver om de store skiftene: digitalisering og bærekraft, men fra et oppstartsperspektiv.

Selskapene vi skriver om, før alle andre, er de som vil dominere fremtidens samfunns- og næringsliv.

Usikker på hva jeg kritiserer

Jeg er usikker på om jeg kritiserer Medietilsynets metode for innholdsvurdering, eller om ordningen rett og slett bommer fullstendig med et utdatert regelverk for sånne som oss.

Vi faller inn under kategorien «nasjonale nisjemedier», men vurderes ut fra hvilken tematiske bredde vi har i journalistikken vår.

Definisjonen av et nasjonalt nisjemedium inkluderer faktisk et breddekrav.

«De må inneholde et bredt tilbud til allmennheten av nyhets-, aktualitets- og debattstoff om politikk, økonomi eller samfunnsliv

Det ironiske er at vår tematiske bredde er større enn det Medietilsynets avslag tilsier, men blir vi for brede, så ødelegger det vår kontrakt med våre lesere.

En verdifull nisje, er en nisje som heller skal gå i dybden enn bredden. Breddekravet burde vært erstattet med et dybdekrav.

Våre lesere leser Shifter fordi vi ikke skriver det samme som i de andre mediene.

«Byråjournalistikk», altså saker alle kan kjøpe fra NTB, utgjorde 0,7 prosent hos oss. Jeg tror det er den laveste andelen blant NTBs kunder.

Et innspill kan være å vurdere nisjemedier ut fra at de er nisjer, ikke allmenne breddepublikasjoner.

Vi er klar over at det nå foregår en politisk prosess for å kunne styre ordningen bedre inn mot nisjemedier, men det er ikke noe som tilsier at de og kanskje vi rett og slett var for tidlig ute med søknaden.

Bygg mangfold, ikke avhengighet

Ja, jeg kan ikke legge skjul på at dette var surt, fordi dette annonseåret har vært krevende for oss, så vi skulle gjerne hatt et lite innskudd som tok bort noe av sårbarheten et lite medium har.

Men en liten del av meg er også glad for at vi ikke begynner på et forhold i avhengighet.

Ser man på flere av de som mottar pressestøtte, så har mange av dem perfeksjonert en tilpasning til statlige penger, som gjør at de ville falle fullstendig sammen dersom pressestøtten skulle opphøre.

Dette skjer ikke over natta, men å bygge opp en gradvis avhengighet til staten for å drive et selskap, er på lang sikt ikke en bærekraftig strategi.

Klassekampen fikk 41,7 millioner i pressestøtte i fjor og hadde et årsresultat på 4,9 millioner kroner samme år.

Se for deg at de mistet pressestøtten.

På den annen side finner vi Amedia som ifølge proff.no omsatte for 656 millioner i fjor, med et resultat på 389 millioner. Det er ganske heftig, og mildt sagt imponerende hva dette mediekonsernet har fått til de siste fem årene.

Hvorfor mottar deres publikasjoner likevel 91 millioner i pressestøtte?

Hvorfor ikke fordele disse pengene til uavhengige, og kanskje nye, lokalaviser, så både eierskapet og mediene blir mer mangfoldige?

Vi tar avslaget som et signal på at:

  1. Vi ikke passer inn i firkanten til staten.
  2. Staten mener Shifter ikke er et medieprosjekt som bidrar til mediemangfold, og fortjener støtte

  3. Vi kan få penger i fremtiden, hvis vi blir enda bredere og tilpasser oss.

Jeg håper Medietilsynet tar dette innlegget som et innspill i debatten om mediestøtte generelt, og støtte av nisjepublikasjoner spesielt.

Hvordan lage et rammeverk som bidrar til nyskapning, som bidrar til mangfold, men som samtidig ikke skaper en avhengighet?

Her er et hint om svaret: Fordel potten i mindre bolker, men fordel til flere. Mindre penger = mindre avhengighet og flere = mangfold.

Jeg hadde sett frem til å feire at vi fikk pressestøtte i dag. I stedet trøster jeg meg med at vi har folk i Shifter som har sørget for at omsetningen på abonnementsinntektene har vokst med 44 prosent i år.

Den type inntekt blir jeg mer enn gjerne avhengig av!

Powered by Labrador CMS