Det samiske medietilbudet er så lite at vi nesten ikke ser det selv

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

Sametingsrådet legger frem melding om samiske medier for Sametingets plenum i juni, og ønsker med det å legge grunnlaget for Sametingets fremtidige mediepolitikk.

Det er viktig for det samiske samfunnet at vi har en sterk og tilstedeværende presse, og at den er fri og uavhengig. De frie og uavhengige redaktørstyrte mediene er en sentral del av et velfungerende demokrati, og som hegner om ytringsfrihet, pressefrihet og informasjonsfrihet.

Dette er noe samiske redaktører har hatt på agendaen i over 100 år. Pioneren Daniel Mortenson var tydelig på at samene trengte en egen avis, og tok initiativ til og ble redaktør for den første sørsamiske avisen Waren Sardne utgitt i 1910.

Den skulle informere og opplyse samer, være et talerør og budbringer for samene, samt utgis og redigeres av samer. I den andre utgaven av avisa spør Mortenson sine lesere om Waren Sardne fyller rollen den skal ha. Med det som inspirasjon har sametingsrådet kalt meldingen for Dïjreguedtije, som betyr budbærer.

Mediemangfold er midlertidig en forutsetning, og vi må anerkjenne at det er en vei å gå før vi vil oppleve et tilstrekkelig samisk mediemangfold. Det samiske medietilbudet som helhet er så lite at vi nesten ikke ser det selv.

Sammenligner vi medietilbudene som finnes for den norske befolkningen opp mot det som tilbys den samiske, blir bildet tydelig.

For noen av de samiske språkene finnes det ingen medietilbud på deres språk, og i noen områder synliggjøres knapt samiske perspektiv. Enkelte vegrer seg også for å delta i den offentlige debatten i frykt for hets og sjikane.

Hva gjør det med den samiske ytringsfriheten i et land der vilkårene for mediemangfold og ytringsfrihet er blant de beste i verden?

En av Sametingets kjerneoppgaver er nettopp å styrke det samiske demokratiet. Sametingsrådet ser det derfor som viktig å styrke det samiske mediemangfoldet, styrke de samiske språkenes posisjon i mediene og at medietilbudet til den samiske befolkningen generelt holder høy kvalitet. Det bør gjenspeile det samiske mangfoldet, og det innebærer en allsamisk offentlighet og tilgang på perspektiv om oss, som er rettet til oss og laget av oss.

Etter innspill fra samiske mediebedrifter, medieforskere og mediebrukere kommer det tydelig frem at det er behov for å blant annet styrke kunnskapsgrunnlaget som gjelder samiske medievaner og behov, samt økt forskning på feltet. Det er behov for å styrke finansieringen, særlig til samiskspråklig medier. Det trengs egne samiske journalistutdanninger, og økt samiske språk- og kulturkompetanse generelt. Det er behov for tettere grenseoverskridende samarbeid og tilgjengeliggjøring av medieinnhold over landegrensene.

Meldingen inneholder derfor en rekke strategier der det kan gjøres en innsats knyttet til demografi, språk, utdanning og kompetanse, geografi, forskning og økonomiske rammer.

Vi må også arbeide for å sikre reell ytringsfrihet. Derfor er det viktig at Sametinget har som mål om å styrke samiske mediers posisjon og rammebetingelser, men uten å søke å legge føringer for medienes uavhengige journalistikk og prioriteringer.

Sametingsmelding om samiske medier, Dïjreguedtije, kan ses på som en tilstandsbeskrivelse her og nå, og funnene gir et godt grunnlag for politikkutvikling på feltet. Den må følges opp med tiltak og strategier som skal bidra til å sikre best mulig mediemangfold for den samiske befolkningen.

Dette blir første gangen vi legger frem en slik melding til Sametingets plenum. Jeg ser frem til debatten om Sametingets fremtidige mediepolitikk.

LES OGSÅ:

Har savnet å høre morsmålet på radio hele livet: – Et viktig språk å berge