Journalist Mads Nyborg Støstad og fotojournalist Patrick da Silva Sæther reiste Norge rundt i ett år i jakten på klimaendringene. Foto: Kristine Lindebø

Slik lagde de klimasaken som ble klikkvinner

– Vi spiller hverandre gode.

Publisert

Denne artikkelen er over fem år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

– Det er en oppfatning blant mange journalister om at det er vanskelig å engasjere folk med klimasaker. At det rett og slett er vanskelig å få folk til å klikke på det, sier journalist Mads Nyborg Støstad i NRK.

– Det finnes mange gode saker om hva som kommer til å skje om 50 eller 100 år, eller utenfor Norge. Vi ville gjøre det så nært og konkret som mulig – at det skulle handle om nå, sier fotojournalist Patrick da Silva Sæther.

Sammen klarte de det mange andre har ment er vanskelig – eller til og med umulig – å lage en sak om klimaforskning som også ble en klikkvinner. Jakten på klimaendringene har nå 750.000 sidevisninger, er delt og likt 88.394 ganger på Facebook, og lesetiden har jevnt over ligget mellom fire og seks minutter.

Hemmeligheten? De gjorde det så enkelt som overhodet mulig.

Gir leserne ingen valg

I nesten ett år reiste de hele Norge på langs for å dokumentere klimaendringer. De intervjuet rundt 100 eksperter og forskere. Mye av jobben i presentasjonen lå i å gjøre tekst, bilder og video så integrert at hele saken ville oppleves som en helhet.

– Vår lille teori er at det fort blir slitsomt for hjernen om man må bytte modus hele tiden. Vi har prøvd å sy det helt sammen, sier Støstad.

Slik åpnet NRK-saken Jakten på klimaendringene. Foto: Skjermdump, NRK.no

I mange nettsaker blir en stadig avbrutt i lesinga av bilder eller video som en må stoppe opp for å se. Bildene fyller hele skjermen, og videoene kan en ikke selv bestemme hastigheten på. Dette, mener de to journalistene, kan gjøre at lesere faller av.

Her bygde de i stedet opp historia slik at en nesten ikke trenger å ta ett eneste valg underveis. Ingenting gjør at en må stoppe opp.

– Det er nesten ikke noe stæsj, fordi selve historia er så kompleks, og skal få nok plass og rom til å skinne.

Da ble det ekstra viktig at bildene og teksten spilte på lag. Sæther og Støstad har jobbet sammen på flere store prosjekter og godt leste saker i NRK, blant annet laget de Slukt av Snap sammen, og bidro også til saken om gameren Mats «Ibelin» Steen, som er tidenes mest leste sak på NRK.no.

– Vi har utviklet et tett samarbeid hvor vi spiller hverandre gode, og kan bruke styrkene våre sammen.

Enkel grafikk viser hvor i landet vi er, ellers er det så lite «stæsj» som mulig i saken. Foto: Patrick Da Silva Sæther / Skjermdump, NRK.no

– Hjelper å få overblikk

I Jakten på klimaendringene har de også fått god hjelp av andre i NRK, blant andre grafiker Renate Rognan, utviklerne Vidar Kvien og Sjur Seibt, samt prosjektleder Maria Elsness og frilanser Martin Skjæraasen.

Støstad og Sæther satt sammen og formet det første utkastet til saken, så både bildene og teksten var med på å styre strukturen helt fra begynnelsen. Slik ble det enklere for Støstad å knagge teksten til bildene, og å skrive så kort og presist som de mente var nødvendig for å engasjere.

Reportasjeteksten er på rundt 3.000 ord, mens hele teksten med fotnoter er 13.000 ord. I stedet for å vise fram store mengder research og utdypinger i selve teksten, la de nemlig dette i fotnoter man kan klikke seg inn på underveis.

– I en så kompleks og omfattende sak, tror vi det hjelper at du får overblikket, samtidig som at du kan gå i dybden om du ønsker det, sier Sæther.

I sju kapittel har de kartlagt hvordan klimaendringene påvirker Norge: Vannet blir brunere – Landskap i endring – Det store værskiftet – Positive klimaeffekter – Norge smelter – Dyrene – Øya som tiner.

En god dose flaks

Hver lille historie har opp til sju bilder, og på den plassen skulle de forklare ganske komplisert forskning om mekanismene bak klimaendringene, konsekvensene det får og dem og ha med møter med dem som påvirkes. De la mye arbeid i å lage en god dramaturgi mellom kapitlene, så det som kunne blitt 25 hele historier er destillert ned til én sammenhengende historie, forteller Støstad.

– Jeg har brukt mye tid på å flikke og finpusse, og har veid hvert ord på gullvekt.

For å forenkle teksten så mye som han gjorde, var det vesentlig at han selv forstod og materialet veldig godt. Det har blitt mange telefoner og møter med klimaforskere og eksperter for å forstå, og for grundige faktasjekker i ettertid.

«Vi hadde ikke trodd vi skulle finne så mye» står det i innledninga av saken, om hva de fant i jakten på klimaendringene i Norge. De var riktignok overrasket over det de fant, men ikke hver for seg. Ei stund var de litt bekymret for at ikke historia ikke skulle bli interessant å lese, at den ikke skulle bli slående nok. Mange av enkeltsakene var ikke spektakulære alene, men det slående mener de er at de viser helheten på en måte som ikke har blitt vist før.

Foto: Patrick Da Silva Sæther / Skjermdump, NRK.no

Da var det også viktig å finne de konkrete og nære historiene og å møte dem som blir berørt. Sæther reiste til Finnmark for å møte noen forskere, og mens han var der ringte han rundt til tilfeldig utvalgte i lokalbefolkninga for å finne en god case.

Han hadde en god dose flaks da han fikk bli med ekteparet Oddvar og Frøydis Betten til hytta midt i en bjørkeskog angrepet av lauvmakk. Det sterkeste syns han likevel var å følge bonde Linda Engebretsen i kampen mot tørken i fjor sommer.

– Det var spesielt å følge det så tett på noen som virkelig merker konsekvensene av tørken. Den påvirker jo ikke meg personlig, så det ble litt rørende å ser hvordan hennes liv ble ble veldig preget av det, sier han.

– Bildene blir viktigere del av journalistikken

I dag jobber ikke Patrick da Silva Sæther lenger i NRK, men er frilans fotojournalist. Før han begynte i NRK jobbet han i aviser som la mye vekt på hvordan bildene ville se ut på trykk. Digital historiefortelling-redaksjonen tenker alltid mobil først. Som fotojournalist har det vært utfordrende å ta breddebilder som ser bra ut på desktop, men samtidig må det viktigste alltid ha plass i et høydeformat på mobilskjermen.

– Ei stund tenkte jeg en del på hvordan vi skal bruke bilder på nett. Blant fotojournalister diskuterer vi mye bruken av bilder på trykk, gjerne i tett samarbeid med uttegnere, men i digitale historier er det fortsatt mye å lære.

Det var utfordrende for Sæther å ta gode bilder som funker i flere formater. Foto: Patrick da Silva Sæther / Skjermdump, NRK.no

Etter noen runder og diskusjoner om beskjæring og mellomløsninger, landet han på at bildene får en større nærhet når de beskjæres i høydeformat til mobilskjermen.

– Det har vært en ny måte for meg å tenke på. Jeg syns bildene styrkes av å være en så viktig del av historia. Det kan være vanskelig å forholde seg til at utsnittet er så låst, men samtidig interessant å se hvordan bildene blir en viktigere del av journalistikken.

– Man har litt å lære av hvordan Patrick tenker, sier Støstad.

– Hvis du blir tvunget til å tenke på hvordan bildet ditt vil bli seende ut på mobilskjermen, da merker du veldig godt når du må sakse vekk mye av bildet ditt, fordi det er den flaten du bryr deg om. Jeg tror det kan være en interessant diskusjon om hvordan pressefotografiet kommer til å utvikle seg framover, sier han.

Basert på lesertallene for denne og andre saker de har jobbet sammen om, ser de to lyst på framtida for dybdejournalistikk på nett. Det er ikke ofte NRK har brukt så mye som ett år på én nettsak, det er en tidsramme som er mer vanlig for større TV-satsinger, mener Støstad.

– Saker som handler om noe viktig, er godt gjennomarbeida, og virkelig går i dybden, blir veldig godt lest. Det er jo fantastiske nyheter for nettjournalistikken.

Powered by Labrador CMS