Håvard Melnæs, Elin Floberghagen og Pål Bjerketvedt er sentrale personer i en heftig debatt om presseetikk, PFU-behandling og kildevern.
Håvard Melnæs, Elin Floberghagen og Pål Bjerketvedt er sentrale personer i en heftig debatt om presseetikk, PFU-behandling og kildevern.

Josimar-redaktøren:
– Håper Floberghagen klager oss inn til PFU

Mener seg utsatt for maktmisbruk, og at pressens representanter dekker over.

Publisert Sist oppdatert

Josimar-redaktør Håvard Melnæs har stått i et heftig ordskifte, blant annet med Norsk Presseforbunds generalsekretær Elin Floberghagen de siste par ukene, etter at magasinet selv avslørte hvem som var den anonyme kilden til opplysninger i en PFU-innklaget artikkel.

Ifølge magasinet var kilden generalsekretær Pål Bjerketvedt i Norges Fotballforbund (NFF), tidligere sjefredaktør i NTB. NFF ved Bjerketvedt var også PFU-klager, blant annet for manglende kontroll av opplysninger i artikkelen.

Skuffet over debatten

– Hvordan vil du oppsummere de to siste ukene?

– Først og fremst vil jeg si at debatten de siste to ukene har vært skuffende. Det er skuffende at pressens representanter ikke klarer å reflektere rundt kildevernet, ut over å innta et ortodoks syn om at vernet er hellig og absolutt, og står til Dovre faller.

– Hvor mye av din tid har oppstyret krevd?

– Det har krevd nesten all arbeidstid de siste to ukene. Nå er vi for fullt i gang med neste utgave, men det er helt klart tidkrevende å stå i en sånn debatt.

– Har diskusjonen roet seg nå?

– Jeg håper ikke det. Vi mener vi har blitt utsatt for et maktovergrep, og at pressens representanter, våre representanter, har gjort det de kan for å skjule dette maktovergrepet for allmennheten.

– Hva savner du i debatten hittil?

– Det må være mulig å diskutere om kildevernet er absolutt. Denne saken er et perfekt utgangspunkt for en slik diskusjon, men det har hittil vært helt fraværende. Det savner jeg. Og så er det fremdeles ingen som har spurt Bjerketvedt hva som var motivet for først å gi oss informasjon, for deretter å klage oss inn til PFU for å ha publisert informasjonen han ga oss.

– Tabbe å takke ja

– Har det vært noe å lære av saken?

– I retrospekt er det lett å si at vi gjorde en tabbe da vi takket ja til en off the record-samtale med Bjerketvedt. Han inviterte selv til samtalen, og vi ser at det var en feil at vi takket ja. Vi hadde hatt lite med ham å gjøre siden han ble ansatt som generalsekretær, men visste at han hadde over 20 års erfaring som sjefredaktør, og trodde han ville følge spillereglene. Der tok vi feil.

– Vår redaktør i Journalisten skriver i en kommentar om saken at redaksjoner som opplever ulike vanskeligheter med kilder og off-record-opplysninger oftest velger å lide i stillhet. Hvorfor valgte ikke Josimar det?

– Jeg klarer ikke å få «lide i stillhet» til å gå opp med pressens samfunnsoppdrag. Å bryte kildevernet sitter utrolig langt inne, men i denne saken landet vi på at det var umulig for oss å være med på det skitne spillet som det ble lagt opp til. Vi kan ikke akseptere et slikt maktmisbruk. Bjerketvedt ville få det til å se ut som vi ikke hadde kilder, at vi nærmest hadde diktet opp et faktum.

– Det er viktig for oss å få fram at hvis NFF ved Bjerketvedt kun hadde klaget oss inn for brudd på Vær varsom-plakatens punkt 4.14 og 4.2, hadde han aldri blitt en del av tilsvaret vårt. Men i behandlingen av klagen på punkt 3.2, som gjelder kontroll av informasjon han selv ga oss, mener vi at PFU og presseforbundet har latt seg bruke av en veldig, veldig sterk aktør for å sverte et medium som fra tid til annen stiller kritiske spørsmål.

Ber om ny PFU-runde

– Hvordan vil du beskrive Josimars tillit til Pressens Faglige Utvalg og Norsk Presseforbund i dag?

– Den er mildt sagt tynnslitt. Man får en så viktig prinsipiell debatt på bordet, men velger lukkede dører. Stikk i strid med pressens eget offentlighetsprinsipp. Og når behandlingen starter, sier man eksplisitt at man ikke skal snakke om kildevernet. Det synes vi er lite imponerende. Men nå håper jeg Elin Floberghagen klager oss inn for PFU for brudd på kildevernet.

– Hvorfor håper du det?

– Så vi faktisk får en ordentlig debatt om kildevernet, i stedet for at det svares på autopilot og hoppes bukk over ubehagelige spørsmål.

– Tror du det blir mer utfordrende for Josimar å drive journalistikk på NFF framover?

– Nei, eller nja. Vi kan jo aldri snakke med Pål Bjerketvedt igjen. For oss er det umulig å forholde seg til ham. Og det er uansett krevende å forholde seg til NFF, som er en lukket og hårsår organisasjon. Vi har lenge hørt at noen i NFF ikke er begeistret for oss, men det går verken ut over humør, dagsform eller hvordan vi utfører vår journalistikk. Vi har våre spørsmål, og vi sender dem til NFF. Så kommer det en statement i retur, som ikke har noe med spørsmålene å gjøre. Og sånn går no dagan.

Ser annerledes på saken

Journalisten har forelagt Floberghagen og Bjerketvedt kritikken som kommer fra Melnæs.

Bjerketvedt svarer:

– Melnæs legger så sterke personlige premisser for sine meninger at jeg ikke har noen kommentarer på hans resonnementer. Dessuten ser jeg at mediemiljøet har engasjert seg sterkt i den presseetiske debatten i kjølvannet av denne saken. Det syns jeg er bra, men det er ikke naturlig at jeg i min posisjon i dag tar del i den debatten nå. Jeg jobber ikke lenger i mediebransjen.

Floberghagen sier til Journalisten at hun ser «nokså annerledes» på saken enn Josimar-redaktøren gjør:

– Det er viktig å understreke at PFU ikke er et organ der klager skal vurderes. Det er journalistikk som skal vurderes, på presseetisk grunnlag. Kritisk journalistikk mot samfunnsaktører hører hjemme i offentlig debatt og i spaltene, sier Floberghagen.

Hun ønsker også å understreke at PFU har hatt tilgang til alle opplysninger i saken.

– Det er ingenting som er unntatt for utvalget, heller ikke avsnittene i Josimars tilsvar om den omstridte kildesamtalen, sier Floberghagen.

– Andre kommentarer til det Melnæs sier om PFU og presseforbundet?

– Nei, jeg stopper der. Det er vanskelig å kommentere at han ikke har tillit til oss.

Powered by Labrador CMS