De mange journalistene og fotografene som nå forsøker å livnære seg uten fast jobb er blitt en underbetalt gruppe i samfunnet, med en usikker og utrygg tilværelse. Det mener den svenske fotojournalisten Donald Boström. 60-åringen er blant annet kjent for organhandel-kontroversen mellom Aftonbladet og Israel i 2009. Den saken førte til krise i forholdet mellom Sverige og Israel.
– Mange er blitt tvunget til å underskrive avtaler der de må gi avkall på opphavsrettigheter og akseptere honorarer på nivå med 1992. Det er ingen grunn til at mediebedrifter som igjen har bra inntjening skal behandle dem slik, sier Boström, som er styremedlem i Svenska Fotografers Förbund.
Mandag deltok han på seminaret “Foto i forandring” på Litteraturhuset i Oslo, i forbindelse med åpningen av en utstilling om dokumentarfotoprosjektet Sea Change.
Se videoinnslag med Boström nederst i saken (seminaret ble gjennomført på engelsk).
[factbox:1-left]
Kamp for å overleve
Seminaret tok for seg den krevende situasjonen for europeiske fotojournalister. Deltakerne fikk beskrevet en hverdag preget av kampen for å overleve økonomisk, i kjølvannet av de omfattende kuttene mediebransjen gjennomgår i mange land.
Flere og flere fotografer som tidligere hadde fast jobb i mediebedriftene er tvunget over i en frilanstilværelse med dårlig betaling. Mange må spe på inntektene ved å ty til reklamejobbing og oppdragsjournalistikk, eller ved å ta seg deltidsjobber innen andre yrker.
Boström er i ferd med å legge siste hånd på en rapport for det svenske fotografforbundet om forandringene i medielandskapet og konsekvensene av overgangen fra papirutgaver til løpende digital publisering. Både i allmennhet og for fotojournalistikken og fotografene.
Han ser tegn til bedring i medieøkonomien, i alle fall hos de store mediene i Sverige.
[quote:1-right]
– Nå kan ledelsen i redaksjonene roe seg ned. De ser at pengene er på vei tilbake. De begynner å finne forretningsmodeller som gir resultater. Derfor bør de igjen begynne å betale anstendige frilanshonorarer til fotografer og journalister, sier Boström til Journalisten.
Den svenske fotojournalisten mener at mediebedrifter generelt har økonomisk evne til å betale frilansere like godt som de gjorde før nedturen startet for noen år siden. De digitale inntektene er i ferd med å komme på plass, argumenterer han.
Store overskudd
– For en tid tilbake trodde fotografer at de fikk finne seg i den dårlige betalingen, ettersom det ikke var penger i bransjen. Men nå ser vi at pengene er tilbake. Omsetningen har sunket for mange bedrifter, men ikke lønnsomheten. Inntekter og kostnader er balansert på nytt, takket være nedbemanning og økte inntekter fra nettvirksomhetene.
Boström viser til at Sveriges største avis, Aftonbladet, har et årlig overskudd på 250 millioner kroner. Den nest største løssalgsavisa, Expressen, har som tidligere 100 millioner kroner i overskudd.
De siste kvartalstallene for mediekonsernene i Norge tyder ikke på noen generell bedring i lønnsomheten her hjemme, selv om enkeltbedrifter går bra.
800 måtte gå
I sitt innledningsforedrag beskrev Boström en fortvilet situasjon for fotojournalister i Sverige. Ifølge tall Boström har innhentet til sin rapport måtte 800 journalister og fotografer i Sverige forlate jobbene sine i 2014. Situasjonen er relativt lik i den norske mediebransjen.
[quote:2-right]
Boström viste til tall som forteller at antall søkere til de svenske fotografutdanningene er mer enn halvert de siste årene.
Likevel mener han at det er grunn til optimisme, fordi bilder har en avgjørende rolle i utviklingen av de digitale mediene. Boström mener at den digitala verden gir mange positive muligheter for bilder og for fotojournalistikken.
– Behovet for fotografier er større enn noensinne i mediebransjen. Fotografier har høy status og er helt sentrale for mange nettmedier i dag. Det paradoksale er at fotografene samtidig har fått større problemer med å overleve i yrket sitt.
Kvaliteten synker
Boström påpeker at kravene til fotografene har utviklet seg. Nå skal de både ta bilder og filme. Likevel finnes det ikke faste jobber til dem. Samtidig benytter mange medier svært mange brukerbilder. Dette skaper store utfordringer, mener han.
[quote:3-left]
– Kvaliteten på bildene synker, noe som vil gå utover medienes troverdighet. De bør derfor sette noen til å sjekke slike bilder. Hvis ikke er de journalistisk ute å kjøre. Jeg tror vi kommer til et punkt der redaksjonene innser at det ikke lenger går. Kvalitet er helt avgjørende når man skal konkurrere.
– Hvis noen skal satse på å bli fotojournalist i dag, hvordan ser du for deg at vedkommende skal overleve i yrket?
– Jeg har spurt elevene på tre svenske fotoskoler om dette. For det første ser de for seg at de må gjøre noe annet i tillegg, som for eksempel å kjøre buss på deltid. For det andre innser de at de må bli multiarbeidere, det vil si både skrive, fotografere, filme og redigere. I tillegg må du ha en egen profil som fotograf.
– Øk statusen
Boström mener løsningen er å øke statusen til fotografyrket. Han tror imidlertid ikke at mediebedriftene går tilbake til å ansette et større antall fotografer i faste stillinger. Dessuten frykter han at mange redaksjoner vil satse bevisst på oppdragsjournalistikk. Enten egenprodusert eller outsourcet til selskaper som spesialiserer seg på dette.
– For slike selskaper er målet business og ikke publisistisk virksomhet. De bidrar samtidig til å presse ned avtaler og honorarer til journalister og fotografer.
Også generalsekretær i Norsk Presseforbund, Kjersti Løken Stavrum, advarer mot uklare grenser mellom journalistikk og kommersielt innhold. I paneldebatten på åpningsseminaret sa hun blant annet:
[quote:4-right]
– Er det riktig at en journalist skal gjøre begge deler? Dette kommer til å bli en stor debatt om kort tid. Debatten bør også omfatte fotografer. Vi har kanskje ikke tatt fotografenes etikk alvorlig nok.
Løken Stavrum uttrykte også en sterk bekymring for konsekvensene av den sterke nedbemanningen i mediebransjen.
– Det er en utfordring å være til stede der ting skjer, når det er blitt så mange færre journalister og fotografer.
