Binær briljans vs. biologisk begrensning: Det er all grunn til å være nervøs

• Spalten uttrykker skribentens egne synspunkter.

For selvsagt vil kunstig intelligens gjøre at journalister mister jobbene sine. Å tro noe annet er ikke bare naivt, men å ignorere noe som allerede er i gang.

Kanskje er dette likevel ikke det største problemet vi står overfor. Hva om hele den digitale grunnmuren som mediene står på, gir etter? 

Er bekymret

En av dem som er bekymret for dette, er Nick Thompson, administrerende direktør i det som en gang var papirmagasinet The Atlantic, men nå er en flermedial operasjon med over én million abonnenter.

– Jeg bekymrer meg mye for en verden der KI bryter opp mange av forholdene vi har med våre lesere. Jeg bekymrer meg for en verden der theatlantic.com forsvinner, sa Thompson da han ble intervjuet av den anerkjente mediejournalisten Dylan Byers i podkasten The Grill Room.

Thompson er bekymret for at det vil komme et KI-lag mellom de redaktør­styrte mediene og brukerne, slik at de direkte relasjonene smuldrer bort. At det å besøke en nettside blir noe for spesielt interesserte. 

Er veldig bekymret

– Jeg bekymrer meg for en verden der kanskje til og med e-post endres på en slik måte at det blir vanskelig å nå enkeltpersoner med våre nyhetsbrev. 

Om forfatteren

• Roger Aarli-Grøndalen er ansvarlig redaktør i Journalisten. En stilling han har hatt siden juni 2018.
• Tidligere ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Eidsvoll Ullensaker Blad.
• Har bakgrunn fra ulike lederstillinger i Egmont/
  Hjemmet Mortensen, blant annet redaktør i klikk.no, Foreldre & Barn og Mann.
• Var på slutten av 90-tallet ansvarlig redaktør i Bellona Magasin.
• Startet journalistkarrieren i Romerikes Blad.

Han fortsatte med å si at akkurat nå er KI-innholdet dårlig, men kanskje – eller trolig – blir det bra til slutt.

– Jeg bekymrer meg for en verden der det er så mye av det at vi går oss bort. Så når jeg ser et par år fremover, er jeg livredd for hva KI gjør med informasjons­økosystemet.

Thompson er ingen ludditt. Hans forrige jobb var å være sjefredaktør i teknologi- og livsstilsmagasinet Wired, før det var han digitalredaktør i New Yorker. 

Selv om han ser mange bruksområder hvor KI kan bidra til å gjøre journalistikken bedre, ser han vel så mange farer. For hva skjer når kvaliteten på KI-innholdet blir «bra nok»?

– Litt nervøs

Per Kristian Bjørkeng, teknologi­journalist i Aftenposten og forfatter av ei bok om KI, var en av dem som satt i panelet da NJ Oslo inviterte til debatt forrige uke.

Fra scenen, foran et nesten fullsatt rom på Litteraturhuset, trakk han fram OpenAI-produktet Deep Research, et produkt som veldig få av oss har testet ut så langt. Ikke fordi det ikke er tilgjengelig; utfordringen er prisen, som per nå er 2000 kroner i måneden. 

Men som han påpekte, det vil være tilgjengelig for alle i løpet av kort tid. 

– Det lager nettopp et journalistisk produkt, og det gjør at du blir litt ... litt nervøs, sa Bjørkeng. 

Han fortalte at i en test han gjennomførte, også omtalt i en artikkel i Aftenposten, så brukte Deep Research cirka 40 minutter på å besvare en eksamensoppgave på masternivå med en rapport på ni sider. Da en Norges Handelshøyskole-professor leste svaret, var hans konklusjon at karakteren trolig ville blitt A. 

– Det er ganske sterkt å se. Vi må være klar over at selv om ikke alle har tilgang til dette, er det tilgjengelig for alle. Om bare noen måneder er dette en standard som alle kan få til.

Skjelve i buksene?

Ordstyrer Sofie Braseth Guldbrandsen, også fra Aftenposten, ville vite: – Er det grunn til å skjelve i buksa for alle som sitter i salen her?

– Jeg tenker at det kanskje kan deles opp i litt forskjellige ting, sa Bjørkeng. 

– Det jeg driver med, å produsere tekst, ser merkelig nok ut til å være det som det er lettest å gjøre for maskinene. Hvis du ser på lyd, så er det å generere stemme også veldig lett. Men kan de ta et bilde? Det kan de ikke. Kan de filme? Det kan de heller ikke. Så da er det plutselig to ting som tilsynelatende er helt utenfor. Så hvis du er en journalist som er fotograf, for eksempel, så ser det ut som du er ganske skjerma, sa Bjørkeng – og understrekte at KI-genererte bilder holder han helt utenfor. 

– Det handler om å dokumentere virkeligheten. Så noen må plassere det kameraet der.

Gjør heldigvis feil

Julie Tran, videojournalist i VG og innehaver av VGs KI-stemme – det er altså hennes klonede stemme du hører når en artikkel leses opp – fortalte at ny KI-programvare som VG har tatt i bruk, har gitt videojournalistene mer tid ved at prosesser er blitt automatisert. 

Fra sushi til skandale: «Den sorte svane» fikk unge menn interessert i moms

– Ledende spørsmål, men frigjort tid til viktigere oppgaver, eller betyr det at man ikke trenger så mange videojournalister i VG? ville ordstyrer Guldbrandsen vite. 

Noe det naturlig nok ikke var mulig for Tran å svare på. I hvert fall ikke på det nåværende tidspunkt. Og fremdeles gjør KI-løsningene såpass mange rare valg at det kreves en del ressurser for å dobbeltsjekke arbeidet. Men det frigjøres tid. Tid som kan brukes til å lage noe annet. Eller VG kan klare seg med færre videojournalister på litt sikt.

En utfordring, og en mulighet, er også at når løsningene faktisk fungerer, så er det et nesten uendelig skalerings­potensial. Og maskinene blir aldri slitne. 

Heldigvis, kanskje, gjør de fremdeles en del feil. Inntil videre.

– Vi journalister lever av tillit, sa Bjørkeng.

Han pekte på at den tilliten er avhengig av at vi ikke gjør for mange feil.

– Stort sett gjør vi det riktig, men vi gjør også noen feil. Det som vi står foran nå, er at disse modellene begynner å gjøre færre feil enn oss. At vi kanskje kan stole mer på det de sier. Da er det et mye større spørsmål: Hva er det da som egentlig står igjen?

Tok Excel jobber?

En tredje Aftenposten-medarbeider på scenen denne kvelden, var sjefredaktør Trine Eilertsen. 

Selv om Schibsted Media og Aftenposten er midt i en nedbemanningsrunde, så hun ikke for seg at KI i denne runden skal erstatte journalister. 

Hun pekte på at det, litt forenklet, er to hovedgrupper journalistikk. Den ene er de raske nyhetene. Kjappe oppdateringer. Breaking news.

– Her kan jeg tenke meg at mye mer blir automatisert, sa Eilertsen. 

– Du får litt den effekten du hadde da du innførte Excel og kalkulator og sluttet å regne. Den gjør det, så får vi det ut. Jeg kan tenke meg at en del av denne journalistikken etter hvert går mer i den retningen, fortsatte hun.

Altså automatiseres. Overlates til KI. Noe vi allerede ser eksempler på.

Trenger menneskehånd

– Men den journalistikken som vi lever av, som vi selger abonnement på og som vi klarer å engasjere abonnentene med, den er utpreget påvirket av menneskehånd. 

Hun trakk også fram at selv om man kanskje kan få hjelp med utskriving, presentasjon med mer, er det ett område hvor KI ikke vil erstattes journalistene: Det er kontakten mellom mennesker. 

– Hvordan får du den personen til å snakke med akkurat deg? Hvordan får du den personen til å bekrefte den opplysningen? Jo, det er fordi det er du og ikke en annen som ringer. 

Hun la til:

– Det er ufattelig mye menneskelig i den journalistiske prosessen hvis du skal lage journalistikk som står ut, som har kvalitet, som er verdt å betale for og som er med på å finansiere det vi driver med. Jeg vil gjerne lage mer av det. Og det må du ha mennesker til å gjøre.

 Tror på Trine

NRKs teknologidirektør Pål Nedregotten, som også var på plass på scenen, var enig med Eilertsen i at behovet for menneskekraft ikke vil forsvinne med det første. 

– Mediene, i hvert fall de største, har alltid vært veldig bevisst på og opptatt av å fjerne «dritten i midten». Fyllstoffet som egentlig bare fyller opp avisen. Det er det som jeg tenker KI kan hjelpe oss med. Og så må vi bruke ressursene på den journalistikken som faktisk har en reell verdi. 

Så var det dette med disse jobbene:

OpenAI gir Schibsted-journalister 6000 i året

– Til spørsmålet som blir stilt i invitasjonen her, «vil KI ta jobben», så har jeg lyst til å svare på to måter: Et rungende ja og et rungende nei, sa Nedregotten. 

– Jeg har lyst til å svare ja på et annet vis enn det som egentlig er spørsmålet. Det er at KI har allerede tatt masse journalistjobber i form av alle plattformene og i form av hvordan de har tatt reklamekronene, som før gikk til redaktørstyrte medier. Det er den store faren for norsk journalistikk når det gjelder kunstig intelligens.

– Så har jeg lyst til å svare et rungende nei. Det er rett og slett fordi jeg tror på den historien som Trine forteller. Jeg tror vi har en viktig rolle å spille. Det er derfor jeg egentlig er mye mer redd for de store plattformene. 

I likhet med Thompson i The Atlantic er han redd for hvilke fundamentale endringer disse vil bringe med seg for hele det digitale økosystemet.

– Jeg er redd for Perplexity, jeg er redd for OpenAI, jeg er redd for de store. 

Han la til at NRK aldri ville ha inngått en tilsvarende avtale som det Schibsted Media har inngått med OpenAI.

 Kan jeg erstattes?

Hva med min jobb? Kan den erstattes?

I en blanding av latskap, manglende inspirasjon og glede over nye tekniske løsninger, har jeg de siste årene – siden ChatGPT ble tilgjengelig – forsøkt å få ulike KI-modeller til å skrive denne spalten for meg. 

Jeg har ikke testet OpenAIs Deep Research ennå, men jeg vært innom en del av de andre. Blant annet Perplexitys løsning med samme navn. Men der OpenAI-varianten bruker lang tid, i Aftenposten-eksemplet 40 minutter, leverer Perplexitys Deep Research etter cirka fire. Resultatet kan være interessant, men det er langt ifra publiserbart i en redaksjonell setting. Omstridte DeepSeek er også, slik jeg opplever det, inntil videre oppskrytt. 

Litt avhengig av løsningene og promptene jeg har forsøkt meg på, er resultatet enten tekster hvor det ser ut som jeg er sterkt inspirert av ulike nettleksikon eller så fremstår jeg som en middelmådig standup-komiker. 

Så langt er det derfor ikke aktuelt å fjerne «middelaldrende mann»-delen fra navnet på denne spalten. 

Omdefinere yrket

Men når jeg spør Perplexity Pro om KI vil erstatte journalister, får jeg faktisk et ganske godt svar: 

«Konklusjonen er at KI ikke vil erstatte journalister, men omdefinere yrket. De som omfavner teknologien som et hjelpemiddel til å løse komplekse oppgaver, vil stå sterkest.» 

Når det er sagt: Hvis jeg var en kunstig intelligens som var i ferd med å overta jobben til en journalist, er det omtrent noe sånt jeg også ville ha svart. 

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag, hvor NJ Oslo er et lokallag.

 «Middelaldrende mann om media» er en fast Journalisten-spalte. Les flere spalter her. 

LES OGSÅ:

Skal en ny medie­sheriff holde pressen i tømmene? Redaktør roper «ptro»