Fra sushi til skandale: «Den sorte svane» fikk unge menn interessert i moms

• Spalten uttrykker skribentens egne synspunkter.

Tanken er sikkert god. Litt sånn «dejligt at være dansk i Norge». 

Først strømmer låta «Papirsklip» ut av høyttalerne i storsalen på Hellkonferansen. Den blir etterfulgt av «Joanna». Så «Tarzan mamma mia». En liten forsinkelse før sesjonen starter gjør at Kim Larsen-sangene bare fortsetter. Og fortsetter. Og fortsetter.

Ikke vet jeg hva Mads Brügger tenker da han tar plass i stolen på scenen, men kanskje streifer det ham at landsmannen Larsen hadde litt rett da han sang: «Livet er langt, lykken er kort».

Tidligere på dagen har jeg intervjuet Brügger om hans syn på journalistikk. Nå skal han snakke om «Den sorte svane», dokumentarserien som satte hele Danmark (og delvis også Norge) på hodet våren 2024 – og hvor NRK var med som samarbeidspartner.

På scenen blir han intervjuet av NRK-journalist Eline Buvarp Aardal.

Gjenkjent av skjegget

Brügger innleder seansen med å fortelle om en hendelse på vei til Norge. En nær «sorte svane»-opplevelse i sikkerhets­kontrollen på Kastrup tidligere på dagen:

– En av dem som står og skanner bagasjen sier: «Jeg møtte vennen din i går». Jeg svarer: «Hvem?» Så signaliserer han med kroppsspråket et stort skjegg – og jeg sier: «Fasar?» «Ja, Fasar», svarer han.

Ingen som har sett «Den sorte svane» kan glemme Fasar Abrar Raja, Bandidos-medlemmet som, mens han blir filmet av skjult kamera, innrømmer den ene grove kriminelle handlingen etter den andre.¹

Ifølge mannen i sikkerhetskontrollen hadde Raja vært i strålende humør og på vei til sydlige strøk. 

Men selv en karakter som Raja må spille andrefiolin i møte med dokumentarens hovedperson, «muldvarpen» Amira Smajic. Den danske juristen som bidrar til å avsløre hvitvasking og andre kriminelle handlinger, og som av litt uklare grunner ønsket å samarbeide med Brügger og dansk TV 2 for å lage det som etter hvert ble til «Den sorte svane». 

Ifølge Brügger starter det hele sensommeren 2022. Han blir satt i kontakt med Smajic og de møtes på en sushirestaurant i Valby Langgade i København.²

– Den får ikke de beste anmeldelsene på Tripadvisor, så jeg vil ikke anbefale den, sier Brügger, før han legger til at Smajic under dette middelmådige måltidet løftet litt på sløret.

 Byr på godbit

Om forfatteren

• Roger Aarli-Grøndalen er ansvarlig redaktør i Journalisten. En stilling han har hatt siden juni 2018.
• Tidligere ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Eidsvoll Ullensaker Blad.
• Har bakgrunn fra ulike lederstillinger i Egmont/
  Hjemmet Mortensen, blant annet redaktør i klikk.no, Foreldre & Barn og Mann.
• Var på slutten av 90-tallet ansvarlig redaktør i Bellona Magasin.
• Startet journalistkarrieren i Romerikes Blad.

– Jeg forstår raskt at jeg sitter overfor en helt enestående kilde, som har vært involvert i økonomisk kriminalitet, og har vært en slags konsulent og rådgiver for stort sett hele den københavnske kriminelle underverdenen i ti år.

Selv om sushien kanskje ikke er den beste, har Smajic likevel en skikkelig godbit å by på: Hun kan knytte disse kriminelle miljøene til advokater og fremtredende næringslivsfolk. 

– Hun sier også at hun gjerne vil fortelle sin historie, og hun vil gjerne stå frem med navn og ansikt. 

Hvorfor hun er villig til dette og ta denne risikoen, er litt uklart, forteller Brügger. Det er også et av de store mysteriene i dokumentarserien. 

Når Brügger spør henne om hvorfor, får han til svar at det delvis handler om faren hennes, som er gått bort. I likhet med henne, var han flyktning fra Bosnia. Og hvis han hadde visst at hun «takker Danmark» for å gi henne trygghet, sikkerhet og en fin utdannelse som forretningsjurist ved å involvere seg i organisert økonomisk kriminalitet, så ville han blitt veldig sint på henne. Så nå ønsker hun gjerne å gjøre ting godt igjen ved å gjøre rent bord.

Aardal vil gjerne vite om Brügger på dette tidspunktet tror på henne. Til det svarer han:

– Det virker i hvert fall som hun selv tror på det. Eller at det er noe av det som er sant, men jeg føler meg ikke overbevist.

 Må endre identitet

På spørsmål om Smajic forstår risikoen, forteller Brügger at de veldig tidlig i dialogen fokuserer på at hun må forstå konsekvensene av å stå fram. Han forteller også at de går gjennom en rekke worst case-scenarioer. 

Blant annet forteller en sikkerhets­ekspert henne at i verste fall må hun forlate Danmark for alltid. Endre identitet. Muligens endre utseende. 

– Han sier: Du vil aldri igjen kunne se familien din, vennene dine. Livet ditt blir fullstendig forandret. Da han er ferdig med henne, sitter hun og gråter. Og jeg tenker, «okay, hun er ute». Det var jeg helt overbevist om. Men hun vil gjerne fortsette.

Brügger forteller at Smajic også snakker om at hun er nådd til veis ende i sin kriminelle løpebane. At hun vil ut. Og så har hun bestemt seg for at hun vil gjøre noe som er irreversibelt. 

– Hun vil brenne alle broer, slik at det ikke er noen vei tilbake. Det kan være én sannhet, men det er fortsatt noe som kan holde meg våken om natten. Hva var egentlig hennes plan er med dette? Det kan jeg ikke besvare fullstendig.

Satt på arkiv 

I begynnelsen var ideen å lage en dokumentar basert på alt materialet Smajic har tatt vare på. I tiårsperioden hun jobbet for ulike kriminelle grupperinger, har hun kopiert veldig mye av det som har gått gjennom henne.

– Hun hadde enorme mengder regneark, sms-er, e-poster, bilder, alt mulig.

Men når de begynner å se på materialet, innser de at det finnes hull. «Brødsmulene», når de følger dem, ender som regel i noe som verken er fugl eller fisk. Materialet føles ikke komplett, forteller Brügger. 

Og fordi hun selv har kriminell bakgrunn, så er hun per definisjon upålitelig, mener han. 

– Men så foreslår Amira at hun skal gjenåpne kontoret sitt. Det er Amiras forslag, og det er jo en helt genial idé, sier Brügger. 

Ved å åpne opp igjen kontoret vil de også kunne dokumentere en utvikling, en prosess, noe som pågår «nå». 

På dette tidspunktet går det opp for Brügger at de trenger hjelp. 

– Jeg innser at hvis man skal publisere noe med Amira Smajic, så må man ha stor journalistisk muskelkraft. Man må også ha advokater, man må ha sikkerhetsfolk, man må ha en stor organisasjon. 

Det var bakgrunnen for at dansk TV 2 ble koblet inn. Og etter hvert ble også NRK med som co-produsent.

Radikalt verktøy 

Alle som har sett dokumentaren vet hva som nå skjer. Smajic gjenåpner sitt kontor, men denne gangen med skjulte kameraer og mikrofoner som fanger opp alt som skjer der. Noe som ikke er uproblematisk, sier Brügger.

– Å bruke skjult kamera, det er det mest voldsomme og radikale verktøyet man kan anvende som journalist. 

Brügger forteller at det tar litt tid før ting begynner å skje. I starten er det kun «småfisk» som kommer innom kontoret. Etter hvert begynner de å kjenne på et press fra TV 2-sjefene, som gjerne vil se resultater. 

Men så snur det hele da Fasar Abrar Raja en dag dukker opp, en karakter som Smajic har en tidligere relasjon til. Og i kjølevannet av ham dukker flere kjente advokater og andre profilerte personer opp. 

«Bisart», er ordet Brügger bruker for å beskrive det hele.

 Blir lurt av kilden

Underveis oppdager Brügger og redaksjonen at Smajic også har lurt dem. At hun har spilt et dobbeltspill. 

– Det var én grunnleggende spilleregel for Amiras vedkommende, forteller Brügger, nemlig at hun ikke kunne være involvert i noe kriminelt mens prosjektet pågikk. 

Men en slettet lydfil på en diktafon Smajic er utstyrt med, som TV 2 klarer å gjenopprette, avslører at hun har egne prosjekter hun ikke har fortalt dem om. 

Innledningsvis var redaksjonen usikre på om det var riktig å hente fram igjen lydfilen, forteller Brügger. Kanskje var grunnen til at den var slettet at den inneholdt noe personlig? 

Det som kunne ha vært slutten på hele prosjektet, blir i stedet en del av serien. I episode nummer fem, den siste i serien, blir Smajic konfrontert med hva redaksjonen nå vet om hennes sideprosjekt. 

På spørsmål om de vurderte å avslutte det hele og ikke sende, svarer Brügger at på dette tidspunktet var det en større risiko å ikke sende serien – både for Smajic og de involverte journalistene. 

I lydfilen ble det klart at andre kriminelle var kjent med at hun hadde kontakt med TV 2. Hvis det i de kriminelle miljøene spredde seg at hun samarbeidet med journalister, kunne det utsette både henne og dem for økt risiko. 

Et annet moment, ifølge Brügger, var:

– Kan vi som journalister, og TV 2 som en publisistisk organisasjon, tillate oss å gi opp dette her? Og hva vil følgevirkningene av det være?

Fanget i fossen: Hvordan nettavisene vanner ut sin egen journalistikk

 Negativ oppmerksomhet

Konklusjonen ble uansett at det vil være mye mer problematisk og farligere å ikke sende.

På spørsmål om han selv var redd underveis, nøler Brügger litt før han svarer:

– Helt grunnleggende liker jeg egentlig negativ oppmerksomhet. 

Men han legger til at da han fikk se råklippene, ble han fysisk dårlig. Først da forsto han hvor sterk denne fortellingen er. 

– Det er en slags undergangsfortelling om Danmark. Og jeg tenkte at dette kommer til å få voldsomme konsekvenser. Noe som gjorde meg bekymret, men også spent. Hva skjer nå? 

Han fortsetter:

– Den farligste perioden for oss i den forbindelse, det var perioden mellom forhåndsvisning og sending. 

På dette tidspunktet forsøker også Smajic å få stoppet dokumentaren, men dette blir avvist i to rettsrunder. 

– Det fører heldigvis til at danskene i mai får noen av de villeste og mest voldsomme avsløringene som er avdekket i det danske samfunnet på mange år.

 Blitt segmentknuser

Hva er du mest fornøyd med, vil Aardal vite. 

– I årevis har journalister i Danmark kjempet med å forklare økonomisk kriminalitet. Hvordan det foregår og hvordan det kan la seg gjøre. Og det har stort sett vært umulig å få folk til å interessere seg for det. Fordi det er veldig abstrakt og teknisk. Men det har «Den sorte svane» fullstendig endret. 

Han mener serien har bidratt til å skape et rammeverk som gjør at dansker flest nå forstår økonomisk kriminalitet, og hvordan det i praksis foregår. 

Brügger forteller også om en e-post, fra moren til en 13 år gammel gutt, som har gjort ham glad. 

– Hun skrev at han aldri har giddet å lese en bok. At hun har forsøkt alt. Og så skriver hun at etter at han så «Den sorte svane», leser han alt han kan få fingrene i om momskaruseller og faktura­fabrikker.

Og, sier Brügger: 

– Det er jo den målgruppen vi alle vil treffe. 

Hadde man sagt til en redaktør i Danmark: «Jeg vil gjerne lage 5x50 minutter om økonomisk kriminalitet for unge mennesker», så hadde de ledd av det, mener Brügger.

– Men «Den sorte svane» er blitt en segmentknuser, som i stor grad treffer unge seere, og særlig unge menn. Akkurat det er veldig gledelig for alle som mener at journalistikk er viktig, og som tror på betydningen av journalistikk.

***  

1. Fasar Abrar Raja har i ettertid uttalt at ingenting av det han sier i dokumentarserien, er sant.

2. Mads Brügger er i en stor artikkel i Berlingske blitt beskyldt for å ha stjålet hovedkilden i «Den sorte svane» fra en annen dokumentarskaper, noe han selv avviser.

 «Middelaldrende mann om media» er en fast Journalisten-spalte. Les flere spalter her. 

LES OGSÅ:

Mads Brügger mener den største trusselen mot mediene begynner med bokstaven «p»

Skal en ny medie­sheriff holde pressen i tømmene? Redaktør roper «ptro»