Millionavtale med OpenAI gir Schibsted-journalister 6000 kroner i året

• Få nyhetsbrev fra Journalisten.

10. februar ble det kjent at Schibsted Media og OpenAI har inngått et strategisk partnerskap. OpenAI står bak tjenesten ChatGPT. 

Partnerskapet innebærer blant annet at OpenAI kan integrere nyhetsartikler i realtid fra utvalgte Schibsted Media-merkevarer i sine produkter.

«Artiklene vil bli brukt til å levere oppdaterte nyhetssammendrag, med tydelig kildehenvisning til Schibsted Medias mediehus, slik at brukerne kan verifisere informasjonen», heter det i pressemeldingen. 

Trengte NJ-avtale

Men en forutsetning for at Schibsted Media skulle lande en avtale med OpenAI, var at selskapet først fikk på plass en avtale med Norsk Journalistlag (NJ), som regulerer rettighetene til opphavspersonene – de som har produsert journalistikken OpenAI får tilgang til. 

Schibsted Media har ikke ønsket å opplyse hvor mye mediekonsernet får betalt av OpenAI for at teknologi-selskapet skal få tilgang til artiklene, men Journalisten er nå kjent med hvor mye som «drypper» ned på opphavspersonene.

Etter det Journalisten får opplyst, får alle opphavspersoner 6000 kroner i året – eller 500 kroner i måneden – i avtaleperioden. 

Bekrefter sum

Klubbleder i Aftenposten, Kristjan Molstad, bekrefter overfor Journalisten at den årlige kompensasjonen beløper seg til 6000 kroner per redaksjonelt ansatte i Schibsted Media.

– I tillegg ligger det en mulighet for at den summen øker avhengig av bruk, forteller han.

På spørsmål om hva redaksjonen tenker om ordningen, svarer Molstad at det har vært diskusjoner rundt hvorvidt man bør slippe KI-selskaper inn. 

– Det har alltid vært en utfordring at vi føler språkmodellene snylter på redaksjonelt stoff uansett, uten at man får noen kompensasjon. Dette er en prøveordning, og det man får her er en litt annen status.

Kildehenvisninger vil vise hvor informasjon er hentet fra, og opphavspersonene får en viss kompensasjon, sier Molstad. 

– Man kan godt si det er en symbolsk sum, men så vidt jeg vet er dette første gangen en slik avtale gir kompensasjon til opphavspersonene. 

– Litt famlende

Klubblederen mener at man alltids kan diskutere summene, og hvorvidt ordningen kan føre til mindre trafikk direkte til deres saker, men rent prinsipielt er det en god ting at man får betalt. 

– Vi er litt famlende, men akkurat nå tenker jeg at man går fra snylting til kompensasjon. Vurderingen er vel at det er verdt å prøve.

Molstad peker på at avtalen er for kun to år.

I avtalen ligger det også en større kompensasjon til Schibsted Media, en sum som er hemmelig, som er øremerket redaksjonell utvikling, ifølge Molstad.

– Hvis dette kan bidra til å gi redaktørstyrte medier en mer sentral plass i OpenAI-systemet, så kanskje det er verdt det. Men er det enkelt? På ingen måte. 

– Mange dilemmaer

Tirsdag kveld deltok Trine Eilertsen, sjefredaktør og administrerende direktør i Aftenposten, på NJ Oslo-arrangementet «Når KI tar over jobben vår» på Litteraturhuset i Oslo. Her delte hun selv noen opplysninger om OpenAI-avtalen. 

Eilertsen fortalte blant annet at en enighet med NJ var helt avgjørende for de skulle kunne inngå en avtale med OpenAI. Hun fortalte også at den første kontakten med det amerikanske teknologiselskapet var for cirka ett år siden.

– Litt av grunnen til at det har tatt så lang tid, er at det er ikke en opplagt avtale å gå inn i. Det er mange dilemmaer knyttet til det. 

I likhet med klubbleder Molstad bekreftet hun at avtalen gjelder for to år. 

Eilertsen var imidlertid ikke skråsikker på at hun om to år ville si at det var en genistrek å inngå denne avtalen, men hun trodde at de kunne lære mye. Og om to år, hvis avtalen viser seg å ikke fungere, kan de gå ut av den. 

– Det er en grunn til at vi har en toårsavtale. 

Hun sa også at avtalen som er inngått med OpenAI ikke skal legge premisser for videre avtaler. Schibsted står også fritt til å inngå lignende avtaler med andre.

Aftenposten-sjefen pekte på at avtalen inngått med NJ også var for to år.

– Den er heller ikke låst for all fremtid. 

Vil ikke si beløp

Angående nivået på kompensasjonen til rettighetshaverne – et beløp Eilertsen valgte å ikke avsløre fra scenen – sa hun at dette var på et nivå hvor de følte seg komfortable. 

– Så må vi se hva det blir av dette, og så må vi begynne på nytt igjen om to år. Det er et såpass uklart landskap vi skal inn i nå. 

– Men det vi er helt sikre på, er at vi ikke kommer til å sitte på utsiden av en så viktig teknologisk utvikling og vente på å bli oppringt. Og vente på at bransjen klarer å samle seg for å forhandle med en aktør som ikke i noe land har forhandlet med en hel bransje, men kun har forhandlet med enkeltselskaper. 

Hun la til: 

– Vi skal dele så mye vi kan med hele bransjen her hjemme. Men det er ikke noe alternativ å ikke være med og ikke stå fremme i det. For jeg er veldig redd for at hvis vi sitter og venter nå, så skjer det et eller annet om ett år eller to år som vi ikke er forberedt på, verken mentalt eller kunnskapsmessig, som vi må forholde oss til, og som gjør at konkurransen blir mye tøffere enn vi har trodd den skulle bli. 

– Så jeg er komfortabel med at vi har inngått avtalen, la hun til. 

Frilansere utenfor

Eilertsen fortalte at avtalen blant annet åpner for at OpenAI kan skrape innhold publisert tilbake til 2001, og det som blir produsert fremover som er laget av fast ansatte.

– Ikke foto, ikke video, ikke lyd. Det holder vi utenfor. Og også frilansere holder vi utenfor. 

Dette innholdet kan OpenAI bruke til trening og til å utvikle kommersielle tjenester hos seg. 

Når innholdet blir publisert, i for eksempel nyhetsoppsummeringer i ChatGPT, skal det lenkes tilbake til for eksempel Aftenposten. 

– Vi vet jo allerede i dag at vårt innhold blir brukt i oppsummeringer på plattformer. Jeg ser saker som det er bare Aftenposten som har skrevet om, i oppsummeringer. Det fins ingen henvisning, det fins ingenting, og det er i hvert fall ikke penger i det. 

Med avtalen Schibsted nå har inngått, vil det – i hvert fall de neste to årene – bli utbetalt noe, og teoretisk kan det også komme noe trafikk. 

Hvor mye penger konsernet får, ville ikke Eilertsen si, men hun bekreftet at det var en «god chunk med millioner».

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.