Kulturminister Anette Trettebergstuen må lytte til Medietilsynets anbefalinger, mener Fagpressen-direktør Per Brikt Olsen.
Kulturminister Anette Trettebergstuen må lytte til Medietilsynets anbefalinger, mener Fagpressen-direktør Per Brikt Olsen.

Journalistikk kjenner ikke lenger geografiske grenser

Under årets mediepolitiske debatt i Arendal ble hovedpremisset for debatten nok en gang geografi.

Publisert Sist oppdatert
  • Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

Fagpressen mener det er på høy tid både å utfordre og utvide denne gammeldagse måten å forstå hvordan mediemarkedet fungerer.

Selvsagt er geografi fortsatt et sentralt kriterium for en rekke viktige oppgaver i samfunnsoppdraget. Lokale, regionale og riksdekkende aviser er å betrakte som grunnpilarer i verdens beste land for ytringsfrihet. Norge har en vellykket modell som andre demokratiske land ser opp til og misunner oss. Pressens rolle som «voktere» av makthavere og de demokratiske prosesser er grunnleggende viktig for samfunnet, både lokalt og sentralt.

Direkte mediestøtte

Slik har det historisk vært, og slik vil det fortsatt være. Den direkte mediestøtten i Norge har siden opprettelsen i 1969 i stor grad basert seg nettopp på geografi og konkurransen innenfor et utgiverområde, i sin tilnærming og logikk. Og uten denne støtten hadde vi ikke hatt den avisflora vi i dag har.

Digitale publikasjoner ser imidlertid ikke geografiske grenser. Utgangspunktet for mediepolitikken må i fremtiden i større grad ligge i journalistikken og i mindre grad bygges på utgivers historiske geografiske nedslagsfelt.

Den store, nasjonale debatten oppstår ofte med utgangspunkt i bestemte sektorer i samfunnet. Helse, utdanning, forsvar, rettsvesen og forskning er bare noen temaer som er verd å nevne. Mediepolitikken må derfor evne å ta opp i seg endringene også innenfor tematisk journalistikk som dybde- og fagjournalistikken representerer.

De redaktørstyrte mediene har gjennom det siste tiåret gjennomlevd betydelige endringer, også i måten mediene samspiller på. Samhandlingen mellom bredde- og dybdeorienterte medier har økt i vesentlig grad. Dels handler det om digitalisering, dels om at breddemedier ikke lenger har spesialiserte journalister på en rekke sentrale samfunnsområder.

Fagjournalistikkens rolle

Den nye medieansvarsloven fra 2020 fokuserer på journalistikken ved å slå fast at loven gjelder likestilt for både såkalt bredde- og dybdejournalistikk. Loven reflekterer at det viktige skillet går ved om det er kvalitetssikret, redaktørstyrt journalistikk – eller ikke.

I forbindelse med Kulturdepartementets arbeid med de nye fireårige styringssignalene for mediestøtte, leverte Medietilsynet en utredning til departementet i desember 2021. Fagpressen har forventninger og forhåpninger om at departementet følger opp den svært tydelige anbefalingen fra Medietilsynet. Anbefalingen er vel gjennomarbeidet og baserer seg på en omfattende kartlegging og undersøkelse av norsk fagpresse foretatt av Høgskulen i Volda.

Fagpresse fikk innvilget merverdiavgift-fritak for digitale publikasjoner i 2020, noe som har skapt insentiver for digitalisering. Kartleggingen fra Høgskulen i Volda framholder at fordi merverdiavgift-fritaket først kom i 2020, har mange fagmedier kommet kortere enn dagspressen i overgangen til digital publisering.

Dagspressen fikk sitt digitale merverdiavgifts-fritak i 2016. Videre viser rapporten til at den nødvendige digitale overgangen er en utfordring for mange fagmedier.

Utvide og øke innovasjonsstøtten

Etter Medietilsynets vurdering finnes det fagmedier som produserer og publiserer fag- og dybdejournalistikk som utgjør viktige bidrag både til mediemangfoldet og samfunnsdebatten. En indikasjon på dette er at saker fra fagmediene jevnlig blir fanget opp og referert av de brede allmennmediene, skriver tilsynet.

Medietilsynet viser til at fagmediene, i likhet med andre redaktørstyrte medier, må digitalisere og innovere for å nå leserne og sikre sitt framtidige driftsgrunnlag.

Medietilsynet foreslår derfor å endre vilkårene i forskriften, slik at flere typer medier kan kvalifisere for støtte.

Medietilsynet er tydelig i sin anbefaling: «Publikasjoner som dekker én næring eller bransje, bør kunne få tilskudd etter ordningen, forutsatt at publikasjonens journalistiske dekning er innrettet mot et allment publikum. Medietilsynet har vurdert at bevilgningen til ordningen bør økes på bakgrunn av forslaget om å innlemme flere fagmedier, for å unngå at små, lokale nyhets- og aktualitetsmedier får redusert sin støtte under ordningen.»

Budsjettproposisjonen for 2023

Styringssignalene skal ifølge Kulturdepartementet legges fram i budsjettproposisjonen for 2023. Dagens vilkår for innovasjonsstøtteordningen er utformet slik at de fleste fagmedier i realiteten ikke oppfyller vilkårene.

Fagpressen setter stor pris på at Medietilsynet i denne saken, viser at de virkelig har fått øynene opp for viktigheten og omfanget av journalistikk fra norske redaktørstyrte fagmedier.

Nå ser vi med spenning fram til at regjeringen følger den tydelige anbefalingen fra sitt eget tilsyn og endrer forskriftens § 2 første ledd bokstav b, slik at flere fagmedier kan skrive gode søknader om støtte til innovasjon, slik at de kan fortsette å produsere og publisere viktig journalistikk.

Powered by Labrador CMS