Kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap) vil endre på produksjonstilskuddet til avisene. Her i Pressens hus.

MIDDELALDRENDE MANN OM MEDIA:

Pressestøtte-endringene kan fremstå som forsiktig modernisering – men for noen er forslaget en katastrofe

Hvis forskriften blir vedtatt uten justeringer, vil konsekvensene bli store for flere. Selv om mange kan juble.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

  • Spalten gir uttrykk for skribentens meninger.

Aller først: Hva får man egentlig for 390 millioner kroner?

Ifølge NRK er det nok til å bygge 130 meter av Fornebubanen. Det er omtrent prisen for en ny ungdomsskole i Drammen. Og det er også beløpet som betales ut i produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier – bedre kjent som pressestøtten – i 2022. Et beløp som i inneværende år skal fordeles på omtrent 160 medier, litt avhengig av hvilke nye aviser som kvalifiserer seg til støtte.

390 millioner er også inntektene Dagens Næringsliv, som ikke får produksjonstilskudd, hadde fra abonnement og løssalg i 2021, for å sette ting litt i perspektiv.

Komplisert og krevende

Nesten 400 millioner kroner er ikke et ubetydelig beløp, samtidig er det ikke all verden i statsbudsjettsammenheng. Men støtten betyr mye for avisene som får penger fra potten. Vi hadde ikke hatt i overkant av 220 aviser i Norge i dag uten støtten (selv om mange aviser klarer seg uten). Ordningen er imidlertid komplisert og trenger en revidering.

Da regjeringen på vårparten sendte sin nye forskrift for fordeling av pressestøtten ut på høring, var det med et bakteppe at «alle» er enige om at dagens ordning har sine mangler og bør moderniseres. Men ingen medier ønsker at beløpet de selv mottar skal «moderniseres» bort.

  • Roger Aarli-Grøndalen er ansvarlig redaktør i Journalisten. En stilling han har hatt siden juni 2018.
  • Tidligere ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Eidsvoll Ullensaker Blad.
  • Har bakgrunn fra ulike lederstillinger i Egmont/
    Hjemmet Mortensen, blant annet redaktør i klikk.no, Foreldre & Barn og Mann.
  • Var på slutten av 90-tallet ansvarlig redaktør i Bellona Magasin.
  • Startet journalistkarrieren i Romerikes Blad.

Går vi ett år tilbake i tid, var beløpet som ble fordelt 360 millioner kroner. 220 av disse gikk til de ti største mottakerne.

At de største mottakerne får en så stor andel av støtten – Klassekampen som mottar mest, fikk i fjor 41,7 millioner – har vært situasjonen lenge. Og dette har jeg lenge ment har vært den store utfordringen når støtten skal forsvares. Ikke at Klassekampen får mest, men at så mye går til noen få.

Årsakene er flere, både historiske og markedsmessige – og ikke minst hvordan støtten er innrettet, men det klinger uansett ikke bra. Fordelingsnøkkelen setter hele støtteordningen i et litt dårlig lys.

Det som nå er foreslått endrer ikke så mye på dette. Men det kan bli en del endringer i toppen – og det blir mest sannsynlig også flere som må dele på potten. Noen får imidlertid mer: Lokalavisene.

Disse avisene fikk mest i produksjonstilskudd i 2021:

Avis 2021 2020 Utvikling
Klassekampen41 738 57742 718 842-2,3 %
Bergensavisen35 000 20836 836 786-5,0 %
Dagsavisen34 630 03328 370 98122,1 %
Vårt Land31 067 93831 732 746-2,1 %
Nationen21 006 19221 461 079-2,1 %
Dagen17 841 76815 615 75814,3 %
Fiskeribladet11 815 55812 769 374-7,5 %
Morgenbladet11 028 69912 355 727-10,7 %
Nidaros8 309 470-Ny avis
iTromsø7 464 1587 942 319-6,0 %

Kilde: Medietilsynet

Vinnerne i omleggingen slik den foreslås, er de små og mellomstore lokale mediehusene. Som Landslaget for lokalaviser (LLA) skriver i sitt høringssvar: «(...) sjølve forslaget til nye forskrifter frå Kultur- og likestillingsdepartementet er eit særs godt grunnlag.»

Enkelte lokalaviser vil få en kraftig økning. Vi snakker om mer enn en dobling. Det legges også opp til at de aller minste avisene, med helt ned i et opplag på 450 eksemplarer, kan være kvalifisert til støtte.

Alle er stort sett med på at lokalavisene skal få mer. Men hvem skal gi? Det enkleste svaret, sett fra mediebransjen, er selvsagt å tilføre friske penger, men selv med et stortingsflertall som er positivt innstilt til pressestøtten, gjenstår det å se hvor stort beløp det kan dreie seg om når man går inn i en periode med økonomisk usikkerhet.

Styrker de sterke

Schibsted er ikke en stor pressestøttemottaker, men dagens pressestøtteordning har bidratt til at konsernets aviser har fått flere nye konkurrenter lokalt de siste årene. Og eksisterende konkurrenter har styrket seg. Det kan nå endre seg.

Blir forslaget vedtatt slik det er formulert, vil Bergensavisen (BA), Nidaros og Avisa Oslo (AO) bli kraftig vingeklippet ved at kategorien «storbymedier» – som har gitt nummertoavisene i storbyene ekstra støtte – forsvinner.

De to siste avisene hadde muligens ikke blitt lansert av Amedia hvis regelendringene hadde kommet noen år tidligere.

Noe som fra et leser- og mediemangfoldsståsted ville vært veldig synd. AO har uten tvil ført til at Aftenposten har ansatt flere journalister for å møte konkurransen i hovedstaden, det samme har Adresseavisen gjort for å møte Nidaros i Trondheim. Nå eier ikke Schibsted Adresseavisen direkte, men er største eier i Polaris Media.

Og hvis BA mister støtte, gir det Schibsted-eide Bergens Tidende (BT) litt mer pusterom.

Selv om mantraet er at konkurranse gjør oss bedre, og journalistikken blir uten tvil bedre av det, går konkurransen også utover bunnlinjen. Noe som ikke er like populært i styrerommene.

Om ikke regjeringens forslag tas imot med jubelscener i Schibsted, så smiles det nok forsiktig i konsernledelsen. Det er i hvert fall ikke mye motvilje å finne i høringssvaret til Norges største mediekonsern.

Millionkutt til Amedia

Støtten til Nidaros vil i regjeringens forslag bli redusert med 4,4 millioner (fra 8,3 til 3,8), skriver avisen i sitt høringssvar. AO var ikke inne i ordningen i 2021, den ble etablert senere og får støtte for første gang i år, men osloavisen vil også få en reduksjon i samme størrelse sammenlignet med dagens ordning.

For BA sin del er det snakk om cirka 10 millioner i kutt, skriver avisen.

Det er flere endringer som rammer Bergensavisen. I forskriften foreslås det at man skal bruke brukerinntekter som nytt kriterium for å beregne støtten – ikke utgaver, som har vært et viktig målekriterium så langt. BA har i dag en søndagsutgave som kun kommer digitalt. Den har gjort at BA har fått støtte for syv utgaver i uka. Nå vil ikke denne rene eavisen lenger ha noen betydning.

I tillegg har BA solgt sine digitale abonnement rimelig for å flytte leserne over til digitale kanaler og for å møte den tøffe konkurransen fra BT. I den nye forskriften får denne strategien dårlig uttelling.

Dette er for øvrig noe som påpekes av flere i høringsrunden. Hvis brukerinntekter alene erstatter utgaver, vil det favorisere mediehus som selger sine abonnement dyrt eller som selger digitalt og papir sammen – som gjerne er dyrere.

Endringene som foreslås gir også dårlig uttelling for NHST-eide Fiskeribladet. Seks millioner skriver avisen at den vil miste. Bergensavisen og Fiskeribladet er de to avisene som kommer dårligst ut i den nye ordningen, ifølge Medietilsynets beregninger.

– Får være måte på

Klassekampens høringssvar bærer preg av at dommens dag er nær. Endringene treffer dem også på en rekke områder. Både ved at det foreslås et tak på hvor mye støtte en avis kan motta – 40 millioner i året – og en avkorting av støtten hvis omsetningen blir for høy.

«Vi mener derfor Kulturdepartementets forslag til ny forskrift bærer preg av 'tenk på et tall' og en instinktiv 'det får være måte på hvor store aviser som skal motta statsstøtte'-holdning, uten at de har gått inn i hvordan denne økonomien fungerer og hvilke konsekvenser et slikt kutt vil ha», skriver avisen i sitt svar.

Klassekampens egne beregninger viser at avisen vil gå i minus i løpet av få år hvis endringene blir vedtatt. Vel å merke hvis man ikke tar grep.

Avisen peker selv på at det er nærliggende er å kutte stillinger. Det kan selvsagt ikke avvises, men Klassekampen er også en avis som bevisst har kommet kort i den digitale transformasjonen. Nå må ledelsen kanskje ta større grep.

Høringsforslaget legger opp til at pressestøttemottakerne har tre år på seg til omstilling, og for Klassekampens del har avisen også spart for dårligere tider. Egne investeringer i blant annet fond, utgjorde nesten to «pressestøtteutbetalinger» i 2021 - og avisen hadde ved årsskifte en egenkapital på cirka 65 millioner.

Det vil imidlertid bli tøffere tider for avisen som har vært en av opplagsvinnerne i en årrekke.

Enda tøffere blir det hvis Morgenbladet får det som deres redaktør vil.

Morgenbladet vil ha mer

Sistnevnte bruker nesten hele sitt høringssvar på å argumentere for at avisen ikke er en nisjeavis, men hører hjemme i kategorien «nasjonale nummertomedier».

Får sjefredaktør Sun Heide Sæbø gjennomslag får dette, og hun argumenterer godt, vil avisen – etter egne beregninger – få nærmere 30 millioner i støtte. Som nisjemedium ville Morgenbladet maksimalt få 15 millioner etter den nye forskriften. Noe som for øvrig er mer enn hva avisen får i dag.

Morgenbladet skriver at avisen anser Klassekampen som sin største konkurrent. En svekket Klassekampen og en tredobling av støtten til Morgenbladet, kan endre konkurranseforholdet mellom de to drastisk.

De siste årene har vi også sett at stadig flere nisjemedier søker om pressestøtte – og at flere også får det. Blant dem som har fått millionutbetalinger inn på konto er Medier24 og Subjekt. I løpet av høsten blir det klart om Shifter er kvalifisert. Mest sannsynlig vil det komme flere søknader fra nisjemedier i årene som kommer. Og flere av dem vil få støtte.

Det er også snakk om vesentlige støttebeløp. En liten sammenligning: Medier24 fikk i fjor 3,4 millioner kroner, mens lokalavisen Raumnes på Romerike fikk 671.000 kroner. Begge omsatte i 2021 for cirka 20 millioner. I år vil gapet mellom hva de to får i støtte mest sannsynlig øke fordi Medier24 har fått flere abonnenter. Eksempelet viser at betydelige beløp nå går til nisjemediene. Økt støtte til lokalavisene fremover vil ikke endre vesentlig på dette.

Tidligere har støtten til nisjemediene blitt delt ut basert på Medietilsynets tolkning av det gamle regelverket. Nå ønsker man å formalisere dette mer i den nye forskriften. Som igjen kan få enda flere til å søke. Dermed blir det flere aktører som konkurrerer om pengepotten.

Gjøre støtte til rettighet

«Regjeringa vil auke innovasjons- og pressestøtta på ein måte som sikrar god utvikling i lokalmedia, utan at det går ut over dei større riks- og regionmedia», står det i Hurdalsplattformen til Støre-regjeringen.

Litt avhengig av hvem regjeringen regner som «dei» i denne settingen, er det vanskelig å se for seg at dette blir resultatet hvis forskriften blir vedtatt slik den nå er. Igjen: Det kan løses med mer penger. Noe som ikke forskriften, men stortingsflertallet til slutt avgjør.

390 millioner kroner er en forholdsvis liten post på statsbudsjettet. Men en post som det stadig blir bråk om. Kanskje burde man derfor tenke helt nytt.

Dagsavisen, LLA og Norsk Redaktørforening peker alle i sine svar på den svenske modellen. Her er pressestøtten en «rettighet» hvis mediet oppfyller visse kriterier. En enklere modell for mediene, som vet hva de vil få. I motsetning til dagens ordning som er en form for «nullsumspill» – får noen mer, går det utover andre.

Å modernisere dagens ordning er nødvendig. Men noen ganger kan det være bedre å sette strek og tenke nytt.

Det er imidlertid ingenting som tyder på at det blir resultatet denne gang. Ifølge Kulturdepartementet er målet at den nye forskriften skal være gjeldende allerede fra nyttår.

Noe helt annet

I forrige spalte tok jeg for meg en håndfull amerikanske mediespaltister. Blant dem som ble nevnt var Margaret Sullivan.

Kort tid etter at spalten ble publisert, kom nyheten om Sullivan har sagt opp sin stilling i Washington Post. Planen hennes fremover er å skrive flere bøker og undervise i journalistikk på Duke University, melder CNN.

Hennes neste bok, «Newsroom Confidential: Lessons (and Worries) From an Ink-Stained Life», kommer i oktober.

«Middelaldrende mann om media» er en ny Journalisten-spalte. Her kan dere lese tidligere spalter.

Powered by Labrador CMS