Slik skriver du en god avsløring – her er VG-coachens beste tips

– Ta med leseren på jakt – og frist med belønning. Når de begynner å lese, skal leserne intuitivt begynne å lure på hva som skjer videre. Det er sentralt for god historiefortelling.

Det sier Svein Kjølberg, coach for historiefortelling og nyhetssjef i VG Helg.

På Skup-konferansen fortalte han hvordan en avsløring eller et stort graveprosjekt kan bli en levende og god historie, et format de ofte bruker i VG – ikke minst hos avisas dagsorden-avdeling.

Å lære regler, og å bryte dem

Kjølberg har vært tilknyttet VGs feature-avdeling siden 1993, de siste 20-årene som mellomleder, blant annet som utgavesjef for VG Helg. Det siste året har han blant annet skrive-coachet Tolga-saken, saken om Tanja som ble voldtatt, Addictologi-avsløringa, og om Youngbloods – gjengen ingen klarte å stoppe.

– Det kan lønne seg å bryte regler. Lær deg alle reglene så godt at du vet når du skal bryte dem, sier han.

Kjølberg viser til Tolga-saken, som bryter med hans to hovedregler om tydelige hovedpersoner og action i åpningsscenen. Her blir vi ikke kjent med de tre hovedpersonene før lenger ned i saken, og åpningsscenen jobber Tolga-rådmannen stillferdig med å ferdigstille neste års budsjett.

– Det er ikke akkurat actionfylt. Her brøt vi bevisst reglene for historiefortelling to ganger på 25 sekunder, sier Kjølberg.

Dette hadde teamet flere diskusjoner om da de jobbet med oppbygginga av Tolga-saken, forteller han. I akkurat denne saken funket det likevel – saken ble en stor «snakkis», satte nasjonal dagsorden, utløste granskinger, og samlet vært eksponert for VGs lesere i mer enn syv år og 314 dager.

Åpning som drar inn leseren

I en rekke andre tilfeller er det likevel en god idé med action i åpninga – som i Youngbloods:

«Utenfor en boligblokk på Holmlia blir en familiefar slått med jernstang, murstein og pistol.

Fire unge menn bytter på å slå og sparke, mens mannen holder seg fast i en takrenne og roper «politi, politi». De løfter ham opp etter bena og armene og kaster ham inn i en bygning. Med hodet først».

I saken om Tanja som ble voldtatt har en veldig tydelig hovedperson i åpninga – Tanja selv:

«På tribunen på Aspmyra stadion i Bodø står en kvinne med blåmerker skjult under klærne. Bare Tanja Arntsen (46) vet at merkene er der, på hoftene og rumpa. Også i ansiktet har hun noen, skjult bak sminken og solbrillene».

I VG setter ofte hele teamet seg ned og har en workshop når materialet er samlet inn, for å sortere, diskutere og rydde opp i materialet.

Viktigste mål

Der snakker de blant annet om hvem hovedpersonene og viktigste bipersoner er, hvilke scener de har, hva av forhistorien som må etableres, hvor vendepunktene ligger, og hva som er hovedmålet med å fortelle historien.

– Vi spør oss hva det viktigste målet er: Avsløringen eller fortellingen? Systemkritikk eller skjebnedrama? I Tanjas historie var det viktigste målet nærhet, forståelse og å vekke følelser. De konkrete avsløringene her ble lagt til oppfølgingssakene, sier Kjølberg.

Kjølberg mener en sak bør fortelles som en historie når:

• ... saken har mange aktører
• ... du skal vise større kompleks
• ... du vil tydeliggjøre et forløp
• ... noe står på spill, som er essensielt i alle historier

– Hvis det er for lite handling, utydelige hovedpersoner eller makta legger seg flat med det samme, da står ikke ting på spill på samme måte, sier han.

Her er Svein Kjølbergs beste tips:

1. Ha tydelige hovedpersoner og introduser dem tidlig i saken.
2. Bruk gjerne action i inngangsscenen – noe man umiddelbart blir revet inn i – enten fysisk action, eller «mental action», der noe står på spill og man blir nysgjerrig.
3. Et grunnleggende spørsmål er «hva handler historien om?» Prøv å forklar det til en kollega som ikke kjenner saken, da får du ofte essensen.
4. Plasserer nyheten tidlig i historien, og la den være selve kjernen i etableringssekvensen – omtrent på linje 20.
5. Ta med leseren på jakt gjennom fortellinga, og frist med belønning.
6. Vær kresen på hvilke scener du tar med, gå for de beste og dyrk dem. Ofte kan det holde med to til tre ulike scener.
7. La historie-grepene underbygge avsløringa, og ikke være et mål i seg selv.
8. Sist, men ikke minst: Lær alle reglene så godt at du vet når du skal bryte dem

LES OGSÅ:

Utskjelte VG ble hedret for fremragende journalistikk med to Skup-diplomer

Slik jobbet VG med Tolga-saken: – Møtte svært liten åpenhet