– Folk leser ikke færre anmeldelser når de får karakterer

– Kulturanmeldelser og terningkast, eller karakterer som vi kaller det, har vært en diskusjon så lenge jeg har jobbet som kulturjournalist, sier Aftenpostens kulturredaktør, Cecilie Asker.

Nyheten om at NRK skal innføre terningkast på alt av anmeldelser har blitt møtt med kritikk fra flere hold etter at Journalisten først fortalte om saken.

Vi møter Asker i Akersgata for å høre hva hun tenker om anmelderiet og dens fremtid. 

– Jeg må bare vise deg denne først! 

Asker viser vei  ut av heisen og løfter opp en plakett.  Aftenposten og «kulturanmelderiet» vant årets inspirasjonssak under årets mediepriser. 

«Systematiseringen av innholdet og kontinuiteten av de redaksjonelle stolpene gjør at innholdet varer lenge og er lett tilgjengelig for leseren»,  leser Asker opp. 

Ikke skrevet i stein

I likhet med NRK har Aftenposten også arbeidet systematisk med anmelderiet de siste seks årene. De har digitalisert kritikken og har jobbet mye med å øke lesingen av anmeldelsene. 

– Det har gitt veldig god avkastning, sier Asker og smiler. 

I fjor var 10 av de 30 mest leste kultursakene i Aftenposten anmeldelser. Samtidig går den nyopprettede anmeldertjenesten «Vink» veldig bra. 

– På gode uker står vi for en tiendedel av trafikken til Aftenposten, forteller hun. 

Nekter å trille terning for NRK

Aftenposten har  innført terningkast, eller karakterer som de kaller det, på blant annet restaurantanmeldelser, TV-serier og film, men for resten av kulturfeltet er ikke det noe de kommer til å innføre nå. Det bekrefter Asker. 

– Vi har bygd opp en god kultur blant våre brukere. Om det er en femmer eller firer, treer eller sekser, så har ikke det så mye å si. Det handler mye mer om innholdet, og om hvordan vi skriver anmeldelsene, forteller hun. 

Hun legger til: 

– Samtidig er det viktig å ikke skrive ting i stein, dette er ting vi hele tiden vurderer. Vi hadde faktisk en stor diskusjon for tre-fire år siden, hvor vi gikk gjennom dette med karakterer. For øyeblikket er det ikke noe vi kommer til å innføre, men vi gjør vurderingen hele tiden. 

– Ikke fungert som hindring

Alt av Aftenpostens anmeldelser ligger bak betalingsmur. I motsetning til NRK er ikke målet å nå ut viralt, men heller at flest mulig av deres digitale abonnenter leser anmeldelsene de publiserer.

– Vi har skilt ut den delen av anmelderiet hvor selve analysen har en egenverdi, hvor den, i seg selv, er med på å gi deg innsikt, og en mulighet til å være med i kulturdebatter og samfunnsdebatter, forteller Asker. 

– Hva tenker du om at NRK nå innfører terningkast på alle anmeldelser? 

– Jeg syns ikke det er så veldig rart. De har jo en tjeneste som ligger åpent, og da vil karakterer være noe som appellerer til noen målgrupper mer enn andre, sier Asker. 

Hun mener det å sette en karakter på en opplevelse ikke nødvendigvis trenger å forenkle analysen, men at det  heller kan fungere som skjerpende for anmelderne. 

– Det er ikke sånn at folk leser færre anmeldelser når de får karakterer. Hos oss har ikke karakterer fungert som noe hindring, tvert imot så skriver vi jo lengre tekster nå enn vi gjorde for ti år siden.

Samtidig forstår hun motforestillingene.

– Det var en kjent kommentator som sa en gang at det tar tre timer og 30 år å skrive en kommentar. Og det tror jeg du kan si om anmeldelser også. Det tar kanskje tre timer å skrive en anmeldelse, men det ligger mange år bak med innhenting av kunnskap og arbeid. 

Har en samfunnsverdi

Asker presiserer at det er viktig for Aftenposten at kulturanmelderiet ikke skal snevres inn til å bli en ren anbefalingstjeneste, men at det er viktig å ha i mente at kulturanmelderiet i seg selv har en samfunnsverdi. 

– At smarte hoder og sylskarpe penner formulerer nye tanker om kulturopplevelser, kulturprodukter og kunstneriske verk, det er utrolig viktig for samfunnsdebatten. De som blir tappet for den kulturelle kapitalen i medieproduktene, blir også dårligere produkter, de mister noe, mener hun. 

Hun legger til: 

– På sitt aller beste er kulturanmelderiet noe som er med på å flytte kultur- og  samfunnsdebatten. 

At anmelderiet som vi kjenner det i dag er i endring, er hun overbevist om. 

– Vi får mye gratis på internett, og vi har en informasjonsoverflod som det kommer til å komme et stort behov for å kuratere. Behovet for fri, uavhengig kulturformidling vil bare bli større og større. 

Hun nevner AI som en «gamechanger» før hun legger til: 

– Vi kommer nok alle til å se annerledes ut om et år enn det vi gjør nå.

LES OGSÅ:

NRK-kritikere reagerer sterkt: Må kaste terning på litteratur, teater og annen kunst