Etter to uker på sin 14 kvadratmeter store hybel, har Saltenposten-praktikant Grete Elisabeth Nomeland kontor på andre siden av landet, hjemme hos foreldrene i Tønsberg.Foto: Privat
Praksis i koronakrisa: Fra praksisredaksjonen, til en knøttliten hybel, til foreldrenes kjøkkenbord
Studenter ved Nord universitet, Høgskulen i Volda og Oslo Met har fått en ganske annerledes praksisperiode.
Denne artikkelen er over fire år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
– Folk klager på at de måtte ta med seg jobben hjem, men jeg måtte ta med jobben til soverommet mitt. Det ble jo ikke noe skille mellom jobb og fritid overhodet, sier Grete Elisabeth Nomeland.
Hun var halvveis i praksisen sin i Saltenposten i Fauske i Nordland, da Norge ble snudd på hodet, og alle skulle jobbe hjemmefra. Slik er det for journaliststudenter ved flere utdanningsinstitusjoner i denne tida. Nomelands utfordring var at hun bodde på en 14 kvadratmeter stor hybel, og delte kjøkken med ni andre.
– Det er et skrivebord der, men stolen er veldig dårlig, så jeg begynte dagen ved bordet, og avslutta i senga, forteller Nomeland.
Større utfordring
Hybelen lå i tillegg i Bodø, der hun studerer journalistikk ved Nord universitet, som er én times kjøring fra redaksjonen i Fauske. Etter to uker med hybelkontor-tilværelsen, bestemte hun seg for å ta resten av praksisperioden hjemme hos foreldrene i Tønsberg. Nå jobber hun fra kjøkkenbordet på andre siden av landet, og synes det går greit, selv om situasjonen ikke er optimal.
– Det som var litt dumt var at da jeg endelig begynte å komme litt inn i det, så måte jeg plutselig ha hjemmekontor.
Det har blitt litt mindre veiledning for praksisstudenten enn det var i starten, men samtidig får hun utfordra seg mer, forteller hun. Journalistpraktikanten fikk heller ikke dratt på den planlagte reportasjeturen, men jobber nå utelukkende som ringende journalist. For øyeblikket med en sak om folk fra Salten som bor i utlandet i koronasituasjonen.
– De andre kaller meg bare for utenriksreporteren, sier hun.
Neste uke flytter Nomeland attpåtil til egen leilighet i Oslo, der hun skal studere videre til høsten. Dermed vil hun ha skrevet saker for Saltenposten fra fire forskjellige kontor-steder under praksistida: Fauske, Bodø, Tønsberg og Oslo.
Annonse
Lagde sin egen lokalavis
Da 1. klasse ved bachelor i fotojournalistikk ved Oslo Met ikke kunne ha sin lokalavispraksis likevel, fikk studentene i oppgave å lage sitt eget digitale lokalmagasin.
– Det var kjipt at det ikke ble noe av, vi hadde jo gleda oss alle sammen, sier Live Austegard til Journalisten.
Hun skulle egentlig ha vært i avisa Sunnhordaland disse to ukene sammen med to medstudenter, mens andre skulle til Hallingdølen eller NRK Telemark.
I stedet jobber klassen nå sammen om å lage nettmagasinet «Søringen», med alt fra alt fra notiser, nyhetssaker og småstoff, til featuresaker og portretter. Studentene må levere én sak om dagen, og til slutt vil de trykke en papirversjon med utvalgte saker. Redaksjonen ledes av fotograf og Paragon-medlem Christian Breidlid, som fungerer som redaktør for lokalmagasinet.
– Vi har jo et ganske stort tidspress på oss, men jeg tenker det er det som er hele poenget, det skal gå litt fort og vi må være kreative mens vi har press på oss, sier Austegard.
Den to ukers lange lokalavispraksisen for første klasse har blitt en tradisjon på utdanninga. Universitetslektor Ellen Lande Gossner sier til Journalisten at de venta til det lengste med å avlyse, men to uker før forstod de at de måtte gå for ei reserveløsning.
– Noe av det som har hatt veldig stor verdi med lokalavispraksisen er at de kommer til små steder, der de får se hva en lokalavis betyr, hvordan den er bygd opp, og får møte mennesker som bor der. Det går de glipp av nå.
Det var viktig at reserveløsninga hadde høyt tempo, at de både har egne ideer og får tildelt saker, og at plattformen var bildedrevet, sier Gossner, som synes studentene har fått til mye bra.
Vil evaluere
Volda-studentene var i praksis før påske, og mange jobbet derfor halvparten av perioden fra hjemmekontor, slik studentene ved Nord universitet også gjør.
– Det vi vil bli opptatt av i etterkant av krisa, er hva som skjedde med praksisstudentene og hvordan de ble behandlet midt oppi alt dette, sier leder for NJ Student Henrik Hokaasen Røyne, som selv er student i Volda og var praktikant i VG.
Han sier de vet ganske sikkert at både praktikanter, tilkallingsvikarer og sommervikarer er spesielt utsatt ute i arbeidslivet, og at det derfor er viktig å se på hva som skjedde i etterkant.