Denne artikkelen er over seks år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
Gulvet er dekket av lam og sauer, blod og gørr. Bildene til fotostudent Mina Ræge skal bli en fotoreportasje om årets lamming, til neste ukes helgemagasin i avisa Hallingdølen. Først må bildene kuttes i antall, litt etter litt.
–Har du lyst til å se alle?
Mina ser opp på lærer Ellen Lande Gossner.
– Ja, gjerne det! svarer Ellen, som besøker studentene i Ål mot slutten av lokalavispraksisen.
Først ser de på bildene på skjermen, så printes et utvalg ut og legges ut over gulvet. Medstudent Camilla Alexandra Lie hjelper også til med redigeringa.
– Dette er veldig fint da! Du har både blikket til sauen der, det som skjer her og samtidig bonden som ser ned dit. Alt leder oss til det som skjer, sier Ellen.
De ser lenge på bildet av den fødende sauen. Det får bli med videre.
Se noen av studentenes bilder i bildegalleriet nederst i saken.
Journalisten har tidligere skrevet om at mange lokalaviser ikke prioriterer bildene og at lokalavisfotografiet har blitt sett litt ned på. Det har blitt en årlig tradisjon for fotojournalistutdanninga ved Oslomet å sende førsteklassingene to uker til ei lokalavis. I år er halvparten i Hallingdølen, som er ei uavhengig avis i Hallingdal og har et opplag på 8374 (2017). Den andre halvparten er i avisa Sunnhordland, som også er uavhengig. Ifølge lærer Ellen er det få av studentene som leser lokalaviser til vanlig, og studentene var skeptiske til hva de ville få ut av praksisen.
– Det har vært mye å gjøre, og mye morsommere enn jeg hadde trodd. Jeg hadde nok noen fordommer mot lokalaviser, sier Mina til Journalisten.
Hun og de andre studentene har blitt kasta ut i bredden av det en lokalavis skal dekke, men har samtidig fått frihet til å jobbe med egne reportasjeideer. Mina har blant annet vært ute og «rulla» med russen, vært med på lamminga og vært på alpakkautstilling.
–Jeg syns flere bør se på Hallingdølen. Det kan virke som om de setter bilder høyt. De tenker foto fra begynnelsen av og snakker om foto på morgenmøtene, forteller førsteårsstudenten.
Annonse
Visuelt først
Etter to uker i Hallingdølen har Minas tanker om lokalaviser endret seg. Likevel tror hun ikke alle lokalavisredaksjoner tenker på samme møte som de gjør her.
En fersk undersøkelse fra Nord universitet viser at halvparten av bildene i norske lokalaviser er oppstilte, og «uten handling». Fotojournalist Sindre Thoresen Lønnes i Hallingdølen mener det skyldes at man er sløv i gjerningsøyeblikket.
– For min egen del tenker jeg alltid visuelt først når jeg lager en sak. Jeg tenker på bildene, skildringene og miljøet. Hvis det er noe jeg glemmer å spørre om kan jeg jo bare ringe tilbake, men bildene må jeg ta der og da.
Sindre bekrefter at de setter foto høyt i avisa. Det hender journalistene snakker om foto og layout allerede før de drar ut på en sak. Siden han begynte i Hallingdølen i 2015 har han ofte kjent på utfordringene ved å jobbe under tidspress. Han mener likevel det handler om prioriteringer.
– Det er jo hektisk, og man bør kanskje stoppe opp og tenke seg litt bedre om: Trenger jeg å ta bilder av ordføreren på kontoret, eller kan jeg ta det en annen plass? Skal han gjøre noe etterpå, som jeg kan bli med på? Eller kan jeg ta bilder av menneskene som blir rammet av de politiske vedtakene i stedet?
– En vitamininnsprøytning
Selv både skriver, filmer og fotograferer han. Sindre har av og til fotogjennomganger på redaksjonsmøtene for å bevisstgjøre kollegene, selv om det ikke blir like ofte som han skulle ønske. At fotostudentene kommer to uker i året er også et løft for hele redaksjonen, mener fotojournalisten.
– Det er en vitamininnsprøytning. Journalistene får se gode bilder, blir med på bildediskusjoner og det snakkes høyt om bilder i redaksjonen. Det får mange til å tenke reportasjesituasjoner også senere, sier han.
Det kan journalist Tor Folgerø si seg enig i, mens han står og diskuterer bildene til student Jan Langhaug.
– Det er som en fest hver vår når studentene kommer. De er her for å lære, men vi lærer også mye. Det er inspirerende å få noen hit med et godt visuelt blikk, sier han.
Annonse
– Kommer tettere på
Nå er det Jans bilder som dekker gulvet i redaksjonen. I to dager og 20-30 kilometer, har han fulgt en far i pappapermisjon som tok med seg sønnen på skitur på Norefjell. Bildene ble så gode at de skal spares til neste år, og brettes utover i påskemagasinet. Ellen og Sindre sitter på gulvet og plukker bilder. Det er mange, men snart tar serien form.
– Jeg syns det er mye enklere å overlate redigeringa til noen andre, sier Jan.
At han fikk følge turen i to hele dager, har mye å si for bildene og historien, mener han.
– Jeg håper det gjør at vi kommer tettere på, og at leserne får et bedre visuelt innblikk. På noen timer hadde det ikke blitt den samme nærheten, pappaen måtte jo også bli vant til at det var en fotograf med.
På desken følger studentene Nima Taheri og Tobias Willumstad Myrland med på at reportasjen deres «Motordrømmen» tegnes ut. Fotojournalist Sindre mener avisa er heldig som har en desk som er veldig kompetent på foto og tar gode valg.
«Vekkelse» på 90-tallet
Utvageansvarlig Olav Johannes Bøthun husker tilbake til andre tider, da bildene ikke stod like høyt.
– Vi hadde nesten en vekkelse her for mange, mange år siden. Jeg tror det var i '93, sier han.
Fotograf Oddleiv Apneseth hadde fått i oppdrag å gå gjennom avisen, og ha en samling med redaksjonen etterpå. Det ble ikke så gøy. Men det var han som fikk redaksjonen på rett kurs når det kommer til foto, ifølge Olav Johannes.
– Han radbrekte den gamle tankegangen vår. Det var mye «sitte på huk foran ting», «tommel opp» og «mann med PC på kontor» på bildene før, sier han.
Det ble brutale tilbakemeldinger fra den drevne fotografen, og redaksjonen var litt medtatt etterpå, minnes Olav Johannes. Men tankene han hadde satt igang i avisa ble med da de gikk over til tabloidformat like etterpå, og har vært med dem siden, mener han.
– Jeg husker Apneseth sa at bildene våre ikke handla om hva folk gjorde, de handla ikke om livet.