– Den daglige fotojournalistikken i lokalavisene blir glemt

I helgen er det landsmøte i Landslaget for lokalaviser (LLA) i Bodø. At det mangler fotojournalistiske innslag på programmet, er noe fotojournalist Sindre Thoresen Lønnes i Hallingdølen reagerer på når lokalavisene inviterer til faglig påfyll og inspirasjon.

– Bildene er en stor del av presentasjonen i alle aviser. I fjor reagerte jeg på at det fotojournalistiske på programmet var et Photoshop-kurs for grafikere. I år er det et generelt fotokurs for folk som ikke jobber med bilder, sier Lønnes. 

Han mener årsmøtet er en ypperlig arena for å løfte fotokompetansen til dem som deltar, og fremhever at da snakker han ikke om å stille lukker og blender.

– De må satse litt høyere enn det. 

Hallingdølen er kåret til Årets lokalavis fire ganger. Selv har han blitt hedret flere ganger for foto-og videojournalistikken han har laget.

Sender signaler om at foto ikke er viktig

Fotojournalisten viser til at mange redaktører og vaktsjefer - personer som står for prioriteringene på det overordnede plan og i den daglige jobbingen - samles på landsmøtet. I løpet av helgen deles prisen for Årets beste lokalavisfoto ut. Men Lønnes mener at det ikke holder med festtaler.

– Den daglige fotojournalistikken i lokalavisene blir glemt. Det er ikke så mange fotojournalister igjen. Man opplever at bildet kommer i andre rekke. Når kilden blir utålmodig kommer man på at, oi – vi må ha et bilde. Da blir det fort oppstilt, foran et bygg eller på et kontor. Reportasjebildene mangler.

Han understreker at han ikke har deltatt på landsmøtet tidligere, og at kritikken er basert på det han leser av programoversikten. 

Provosert over juryuttalelse

«Veldig lokalavis» uttalte en av jurymedlemmene under juryeringen av Årets bilde tidligere i år. Lønnes spør seg hvorfor lokalavisfoto blir sett på som noe negativt når den beste fotojournalistikken skal kåres. 

– Er lokalavisfoto et skjellsord? spør han retorisk.

– Opplever du at det er det?

– Nei, for meg er det ikke det. Men av og til blir det brukt som det. Spesielt på fotostudiet, og sånn som nå, i Årets bilde. Men hva er lokalavisfoto? Hva mener de da? lurer Lønnes på.

Han er stolt av å jobbe i lokalavis der han mener det ligger mange gode historier og spennende fotomuligheter.

Respektløst, sier generalsekretær i LLA, Rune Hetland, om at «lokalavisfoto» blir brukt i negativ betydning.
 

– Jeg erkjenner at bildekvaliteten er ujevn. Men å generalisere er direkte feil. Og det er provoserende. Spesielt overfor alle dem som setter det journalistiske bildet høyt, og gjør en fantastisk jobb som skrivende som også tar bilder, sier Hetland. 

– Noen av de beste bildene som blir tatt i norske medier blir tatt i lokalavisen. Det må ikke være et internasjonalt motiv fot at bildet skal være godt og viktig.

Satser på kursing

Han ønsker debatten velkommen, men han avviser at LLA ikke prioriterer fotojournalistikken. 

– LLA har satset veldig sterkt på å løfte bildekvaliteten i lokalavisene. 

I fjor inngikk de et samarbeid med fotograf Ingrid Jordal, som har reist rundt i redaksjoner og holdt kurs. Hetland anslår at rundt 100 fotograferende journalister har deltatt. Tilbakemeldingene har vært så gode at opplegget videreføres i år. Skal man få gjort noe med bildene, holder det ikke at avisene sender et par medarbeidere på kurs. Alle må med, mener Hetland. 

– Det journalistiske bildet er viktig. Vi håper at alle lokalaviser i landet melder inn et ønske om å få besøk av en meget dyktig fotograf og kursholder. 

– Det tekniske er en ting. Men LLA er vel også en egnet arena for å løfte frem en debatt rundt det journalistiske bildet i lokalavisen? 

– Det kan godt hende. Men det er sånn at vi setter sammen et program der vi gjør det andre ikke gjør. I år er hovedtema å grave lokalt.

– Se til Hallingdølen

For tredje år på rad, sitter fotograf Katinka Hustad i juryen for Årets lokalavisfoto, sammen med Ellen Lande Gossner. Hustad er imponert over nivået i toppen, men i resten av materialet er det mye som ikke er helt gjennomtenkt, mener hun.

– Samtidig fornemmer jeg at det er enormt mye kreativitet, stå-på-vilje og lyst til å skape gode, visuelt drevne historier som berører leseren. Men så blir det ikke helt gjennomført, sikkert av mange grunner.
 

Ifølge henne er resultatet at bildene blir for arrangert, for useriøse, og ikke forteller en historie. Fotograferingen blir for tekststyrt og tilfører ikke noe som ikke allerede er forklart i ord. Hustad tror det sier noe om at den visuelt drevne fortellingen ikke blir prioritert, og støtter Lønnes teori om at det fremdeles er slik at «og ja, og så må vi jo ja et bilde». 

Hustad mener at flere burde se til Hallingdølen, og hva de gjør riktig. De siste tre årene har de hatt flest vinnerbidrag på topp, og de skiller seg ut. 

– God fotojournalistikk må jobbes frem og prioriteres på samme måte som all annen journalistikk.