Denne artikkelen er over to år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
Tom Hansen har vært frilansfotograf i over 30 år, men hadde nylig sin aller første dag som fast ansatt på fulltid: Som trikkefører.
– Det er litt av en overgang for noen som har vært frilanser hele livet. Jeg vet ikke om jeg kommer til å like det ennå, siden det er første gangen i livet at jeg prøver det, sier Hansen til Journalisten.
På grunn av pandemien og dens restriksjoner ble Hansens frilansoppdrag altfor sporadiske, og han måtte finne en jobb som gav ham økonomisk stabilitet.
Hansen kjenner flere frilansere og fotografer som har blitt trikkeførere eller liknende på siden. Han nevner blant andre tidligere Her og Nå-kollega Lasse Eriksson, som er fotograf og lokfører.
Et liv som fotograf
Hansen startet sin karriere i mediebransjen allerede på ungdomsskolen. Da var han frilansjournalist og -fotograffor lokalavisen Halden Arbeiderblad og etter hvert Østfold-Posten. Deretter jobbet han for Se og Hør og Her og Nå i henholdsvis 17 og 19 år.
– Rundt tusenårsskiftet var gulltiden for Se og Hør, og det var aldri noe spørsmål om hva ting ville koste. Vi ble bare sendt ut uansett hva. Det var total galskap, noe som passet meg perfekt, ler Hansen nostalgisk.
Den tiden besto frilansjobben av kjendisfotografering, røde løpere og fester. Og ikke minst fotografering av kongen og familien hans.
Hansen kan ikke huske hvor mange ganger han har reist med kongefamilien på utallige statsbesøk og offentlige reiser rundt omkring i verden.
– Jeg hadde så å si drømmejobben. Jeg fikk reise til fjerne steder på første klasse for å ta bilder. Og jeg fikk betalt som frilanser i tillegg, selv om jeg hadde flere oppdrag i uken, sier han.
Hansen har for øvrig fortsatt med seg kameraet overalt, også når han møter Journalisten før starten av arbeidsdagen som trikkefører. Når han kjører trikk fotograferer han dog selvfølgelig ikke, påpeker han.
– Men man vet aldri når det dukker opp spennende ting i løpet av dagen.
Annonse
Totalomveltning
Sist gang Hansen var på reise med kong Harald og dronning Sonja var i 2020. De hadde vært på statsbesøk i Jordan og kom hjem 9. mars, rett før første nedstengningen av samfunnet.
– Alle oppdragene jeg hadde som frilansfotograf ble avlyst. Det ble total bråstopp. Jeg håpet det skulle snu på sommeren, men jobbene kom aldri tilbake, sier Hansen.
På den tiden hadde Hansen allerede en deltidsjobb som trafikkdirigent for Trafikkjentene. Her jobbet han i de periodene det var færre fotooppdrag. Da Norge stengte på grunn av pandemien, hadde trafikkjentene det motsatte problemet i forhold til frilansnæringen: pandemien førte til en økt etterspørsel etter ansatte.
– Mange av de ansatte der var utenlandske eller hadde vært i utlandet nylig, så flere måtte reise hjem og noen havnet i karantene. Så vi var bare 5-6 stykker igjen på jobben, sier han.
Da nedstengningene stadig gjentok seg, var det bare å satse på en fast fulltidsjobb, sier Hansen.
Savner fleksibilitet
Selv om han synes trikkeførerjobben er spennende, legger ikke Hansen skjul på at han foretrekker jobben som frilansfotograf. Han tenker ikke særlig på fremtiden, men håper likevel at oppdragene etter hvert vil komme tilbake, sier han.
– Det jeg savner kanskje aller mest er den fleksibiliteten og friheten som kommer med frilansjobben. Når du skal kjøre trikk er det helt uaktuelt å komme forsinket, sier han.
Når han og kollegaene ankommer arbeidsplassen, skal de stemple seg inn før de henter trikkene. Er ikke kortet stemplet 15 sekunder etter starten på arbeidsdagen, ringer sjefene for å sjekke hvor den ansatte befinner seg, forklarer Hansen.
– Det har skjedd med meg to ganger. Den ene gangen skulle jeg akkurat til å stemple kortet, da var det bare noen få sekunder etter jobbstart. Andre gangen glemte jeg det og gikk til trikken med telefonen helt off!
Han havnet dog ikke i trøbbel fordi han faktisk kjørte trikken til avtalt tid, påpeker han.
Annonse
– Ekstremsport
Hansen skryter av det gode arbeidsmiljøet på den nye arbeidsplassen, og deler at han har svært hyggelige kollegaer. Han er meget glad i å snakke med mennesker, og kommer gjerne i prat med hvem som helst, sier han. Jobben kommer likevel ikke uten utfordringer.
Hansen forteller at det er utrolig mange mennesker som krysser veien uten å se seg for. Som trikkefører ser en det ekstra tydelig, sier han.
– Det er jo ekstremsport og ufattelig farlig å ikke se seg for. Har ikke folk lyst til å leve, spør han smilende med et hint av iron før han fortsetter:
– Trikkeførere blir tankelesere etter hvert. Nå kan jeg faktisk se det på folk om de kommer til å gå over veien uten å sjekke trafikken. Og kanskje jeg redder livet deres den dagen, uten at de en gang er klare over det.