Frigir Skup-rapporter før prisutdeling

Skup slipper i år metoderapportene til prosjektene som kan vinne Skup-prisen før konferansen begynner 4. april. Det betyr at du for første gang kan gjøre deg opp en mening om hvem som fortjener å vinne Skup-prisen før den deles ut.

Men praktisk kan det viste seg vanskelig: Slippet skjer nemlig først etter at juryen er ferdig med sitt arbeid. Det vil trolig si i løpet av den siste uka før konferansen arrangeres. I år er det 42 kandidater til Skup-prisen. Hver metoderapport kan være på oppmot 15 sider.

Det var et utvalg nedsatt av Skups årsmøte i 2012 som i fjor foreslo tidligere publisering. Det ble ledet av universitetslektor og tidligere juryleder Fritz Leo Breivik. Utvalget ønsket publisering samtidig med innsendelse. Begrunnelsen var økt engasjement og debatt om hvem som bør vinne prisen.

– Utvalget mener at denne type tidlig offentliggjøring av metoderapporter også vil kunne bidra til en grad av kvalitetssikring av innsendte arbeider. Utvalget minner om at SKUPs utgangspunkt er offentlighet og åpenhet i alle henseende, het det i forslaget.

Siste uka

Men det forslaget er for vanskelig å gjennomføre, mener arrangøren og juryen.

– Det har vist seg praktisk ikke mulig å publisere rapportene samtidig som juryen får de. Det handler også om at rapportene må gjennomgås av presseetiske hensyn. Styret har snakket seg fram til at de kan publiseres når juryen har fattet sin beslutning, sier sekretariatsleder Jens Egil Heftøy i Skup.

Han sier også at juryen trenger arbeidsro for å fatte sine beslutninger. Det samme sier juryleder Thor Woje, som er fornøyd med det han omtaler som en mellomløsning.

– Vi er opptatt av å gjøre ferdig arbeidet før de blir frigitt, sier Woje, og anslår at de er ferdig med arbeidet uka før konferansen, slik at rapportene kan bli tilgjengelige i slutten av mars.

Ønsket debatt

Fritz Leo Breivik omtaler den nye praksisen som et «pragmatisk forslag», men er samtidig kritisk.

– Jeg tror det kan bli en god praksis. Men mitt personlige standpunkt er at det vi foreslo i fjor ville vært den beste løsningen. De kommer oss i møte, men det blir kort tid, sier forslagsstilleren.

Han begrunner kritikken med at det var ønskelig med nok tid til at kilder som blir omtalt i rapportene og kolleger av de nominerte journalisten kunne reist debatt.

– Det var transparens når det gjelder den journalistiske arbeidsmetoden vi hadde i bakhodet. Vi syns det var et poeng med kvalitetssikring. Vi ønsket debatt om det. Jeg tror ikke det ville påvirket juryens arbeid, sier Breivik.

Han viser til at journalister her i landet ønsker seg den svenske praksisen med dokumentinnsyn i domstolene.

– Vi må være konsekvente i hva vi forventer av andre, og hva vi gjør selv.