Kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas fikk tidlig signaler om at det var rusk i maskineriet som måtte takle den ekstraordinære situasjonen 22. juli. Derfor satte han ned et utvalg som skulle foreta en gjennomgang av hvordan NRK håndterte «kaosperioden» og de påfølgende dagene.
– Underveis i vår dekning av den dagens begivenheter og de påfølgende dagene ble det rapportert om mulige svakheter i måten vi var skrudd sammen, sier Bjerkaas, som nylig fikk rapporten på sitt bord.
– Jeg var tidlig nokså sikker på at begivenhetene 22. juli ville forandre vår tekning om beredskap både nasjonalt og på bedriftsnivå. Jeg måtte forsikre meg om at vi satte i gang en gjennomgang på bakgrunn av de erfaringene vi hadde, og som sikra at vi var à jour med situasjonen.
I den 27 sider lange rapporten gjennomgås flere bekymringsområder, som ledelse og medarbeidere, organisasjon, støttefunksjoner og redaksjonelle planer, sikkerhet og beredskap, kommunikasjon og arbeidsflyt og arbeidsbelastning.
Mangler
Dette er noen av funnene i rapporten:
• De første medarbeiderne som dro til Regjeringskvartalet hadde ikke sikkerhetsutstyr.
• Mangel på et sentralisert tipsmottak gjorde at viktige tips ikke havnet der de burde.
• Ansatte på Marienlyst følte seg utrygge på jobb.
• Det er behov for bedre kommunikasjon mellom TV/radio og nett.
• Det var stor belastning på vaktsjefen, som avviklet sending samtidig som store deler av den redaksjonelle kommunikasjonen gikk gjennom denne funksjonen. Løsningen ble å opprette en «bakvaktsjef» som kan ha full oversikt.
• Da Nyhetsavdelingen spurte om intern hjelp fikk de ofte motspørsmål om økonomi. Ifølge rapporten opplevdes det som vanskelig når man skulle dekke en nasjonal katastrofe.
• Manglende rutiner for krevende oppdrag, som at biler ikke er ferdigpakket, og at det ikke finnes noe sted for å hente ut mat og drikke.
• At mange medarbeidere på distriktskontorer jobbet med å fylle 18:40-sendingen lenge etter at det var kjent i hovedkontrollen (HK) at sendingen skulle ut.
• Det var ingen fungerende avdelingsleder til stede på NRK.no på fredag.*
Men det fortelles også om intern dugnadsånd, som at Sporten hjalp til med å produsere nyheter og at P3 hjalp til på nett.
Må bli bedre
Rapporten konkluderer med at NRK må utrede to planer som skal beskrive hva slags redaksjonell beredskap NRK må ha og hvilke funksjoner som er nødvendig for å støtte oppunder denne beredskapen.
Kringkastingssjefen erkjenner at NRK må bli bedre på systematisk beredskap.
– Det viktigste funnet i rapporten er at vi har veldig kompetente og handlingsdyktige medarbeidere, men at den systematiske beredskapen kan forbedres.
Det som reddet NRK i den såkalte «kaosperioden» den nest siste helga i juli var i stor grad erfarne medarbeidere som handlet på intuisjon og ryggmargsrefleks. Nå skal NRK lære av manglene og omsette erfaringen i rutiner og planer som skal ned på papiret. De må være generelle slik at beslutningene som må tas, overlates til ledere og medarbeidere i den situasjonen som oppstår.
Arbeider videre
– Vi må lage en nyhetsberedskapsplan som tidlig nok definerer nivået på den dekninga vi skal ha, og deretter line opp ressurser nok til å leve opp til det. Deretter må vi lage en støtteberedskapsplan som støtter oppunder den nyhetsberedskapen vi skal ha.
Den første planen skal avklare spørsmål som er knyttet til ressursbehov, til å ha en tydelig redaksjonell ledelse med overordnet beslutningsmyndighet, samt intern og ekstern kommunikasjon. Det kan dreie seg om å opprette «bakvaktsjef»-funksjon og å etablere en sentral kriseredaksjon på et tidlig tidspunkt.
Den andre planen skal sikre interne og eksterne støtteapparater som bygger oppunder den redaksjonelle dekninga.
Beredskap
Det betyr at terrorrapporten for NRK bare er det første skrittet på veien av lærdommer av 22. juli. I tillegg til utarbeidelse av beredskapsplaner skal et teknologiutvalg utrede sikkerheten på blant annet data, produksjon, servere og avspilling av lyd og bilde. I tillegg skal to prosjekter om nyhetsproduksjonen i NRK - som for øvrig ble igangsatt før 22. juli - ses i sammenheng med planene som nå skal utarbeides.
– Utredningene de kommer med må også legges til grunn for en fornya plan for beredskap i NRK, sier Bjerkaas.
NRK har lenge hatt beredskap for å sikre Marienlyst. En forskrift forplikter også NRK til å sikre at informasjon fra regjeringen når befolkningen under beredskap og krig. Bjerkaas understreker at NRK nå tenker beredskap på flere plan.
– Det ene er at det skjer store ting som 22. juli. Der er NRK først og fremst en nyhetsprodusent og en medieaktør som skal ha tilstrekkelige ressurser til å levere god dekning.
– Det andre er hvis det blir en trussel mot NRK. Hva gjør vi da? Vår beredskapsplan har i stor grad vært knyttet til det siste. Vi må også sikre at den er tilstrekkelig ajourført og at den tar opp i seg de utfordringer som ligger i moderne terrorisme.
Terrorevalueringen skal – sammen med de andre utredningene – sikre at lisenskringkasteren skal takle ekstreme situasjoner som 22. juli igjen.
– Det vi måtte sjekke var om dette skyldtes et godt system eller om det skyldtes gode folk. Vi kom i litt Eggen-modus. Klarer vi å gjenskape de gode prestasjonene? Det må vi sørge for, sier Bjerkaas.
Han sier at det i de fleste tilfellene vil være slik at mediehuset ikke er tilstrekkelig bemannet ved ekstraordinære hendelser.
– Derfor er det en hovedinnstilling å definere nyhetsnivået veldig tidlig når ting skjer sånn at vi kan bemanne riktig. Den 22. juli var vi likevel litt heldig stilt. Selv selv om det var midt på sommeren og en fredag var det folk på jobb og folk i nærområdet som kunne komme til og gå inn i viktige funksjoner. Men vi må sørge for at vi har systematisk tilgang på tilstrekkelig bemanning når sånne ting skjer.
Internkommunikasjon
Evalueringen tegner også et bilde av at de ulike delene av NRK hadde vanskelig for å kommunisere med hverandre. Tips kom ikke fram dit de burde, distriktskontorer jobbet med å fylle distriktssendinga klokka 18.40 lenge etter at det var avgjort at den gikk ut, og «fungerende»-titler skapte forvirring om hvem som egentlig satt med ansvaret.
– Rapporten påpeker at vi må lage et bedre system for tydelighet og kommunikasjon om fungering. I de fleste avdelinger er det klart hvem som fungerer for hvem, men med en gang du får etterspørsel utenfra blir det et spørsmål om hvem som besitter den informasjonen og hvordan man får den ut.
Bjerkaas erkjenner samtidig at NRK må bli bedre på å kommunisere internt.
– Rapporten forteller at der er det et forbedringspotensial. Vi tar fatt på arbeidet med å realisere de tiltakene som står i rapporten.
* Journalisten skriver i papirutgaven at «det var ingen fungerende leder til stede på nett». Det medfører riktighet at dette står i rapporten, men frontredaktør Frank Gander i NRK påpeker at dette gjelder avdelingsleder, og ikke redaksjonell ledelse. I en SMS til Journalisten skriver Gander at NRK.no hadde blant annet både redaktør og redaksjonssjef tilstede 22. juli.
