Fritt Ords styreleder Grete Brochmann med den ferske Retriever-rapporten om 22. juli-dekningen gjennom 11 år.
Foto: Marte Vike Arnesen
22. juli-terroren
Har analysert mediedekningen om 22. juli: Finner brå endring i 2021
Retriever kartlegger 11 års mediedekning.
På oppdrag fra stiftelsen Fritt Ord har medieanalysebyrået Retriever jobbet fram en omfattende rapport og kartlegging av all norsk pressedekning av terrorhandlingene i Oslo og på Utøya 22. juli 2011.
Analysen baserer seg på 121.000 oppslag fra 23 riks- og regiondekkende kilder, og strekker seg helt opp til sommeren i år.
Blant hovedfunnene peker Retriever på en brå endring i medieomtalen av AUF sommeren 2021, i tiden rundt tiårsmarkeringen.
Nye temaer fikk plass
Godt over halvparten av alle oppslag som omtaler AUF etter terroren, publiseres i 2011 og 2012, skriver Retriever. Mellom 2012 og 2020 er det mer beskjeden omtale av ungdomspartiet, og omtalen knytter seg først og fremst til årsmarkeringene.
Men omtalen i 2021 endret seg betydelig, og brått. Temaer som mer eller mindre hadde vært fraværende gjennom tiårsperioden, kommer nå opp: høyreekstrem ideologi, bekjempelsen av denne på politisk nivå og den politiske motivasjonen bak terroren, oppsummeres det i presentasjonen av rapporten.
«I 2021-debatten påpeker AUF at de har møtt mye motstand når de har uttalt seg i offentligheten etter 22. juli. De påpeker at de har blitt anklaget og mistenkeliggjort for å bruke terroren til sin politiske fordel.Tall på hvor ofte begrepene ytringsansvar og Utøya-kort / 22. juli-kort er brukt, bidrar til å bekrefte utfordringene AUF mener de har hatt», oppsummerer Retriever.
I 2021 nevnte mediene begrepet «Utøya-kortet» og/eller «22. juli-kortet» like ofte som i 2011, viser rapporten. Disse to årene skiller seg drastisk fra de andre.
– Et vendepunkt
Det er veldig interessant å få tilgang på en sånn systematisk kartlegging, sier generalsekretær Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening til Journalisten.
– Dette er den største og vanskeligste saken vi har forholdt oss til, og en sak der det selvfølgelig vrimler av etiske dilemmaer.
Rapporten bekrefter at det kom et vendepunkt med debatten som fulgte tiårsmarkeringen i fjor, mener Nybø.
– Jeg tror ikke det var noen vond vilje i redaksjonene når det gjelder å forholde seg til AUF, men jeg tror ikke vi innså hvor trang den rollen de fikk tildelt i samfunnsdebatten var, og hvor vanskelig det var for dem. Jeg tror mange har lært mye av det, sier Nybø.
Voldsom økning i omtale av høyreekstreme
Et annet funn i rapporten er at antall oppslag om høyreekstremisme øker fra 498 oppslag i tiåret før 22. juli-terroren, til 6075 oppslag i tiåret etter terroren.
I 2001 talte Retriever 41 oppslag om høyreekstreme. I 2021 var tallet 1261.
I tillegg teller medieanalysebyrået at høyreekstreme/radikale har vært på trykk med leserinnlegg 1820 ganger og AUF-ere 1664 ganger i løpet av tiårsperioden.
352 av leserinnleggene ført i pennen av høyreekstreme/radikale har høyreradikalt budskap; resterende 1468 innlegg knytter seg i all hovedsak til lokalpolitiske innspill og spørsmål, skriver Retriever.
