Helge Lurås, redaktør i det omdiskuterte nettstedet Resett, har fått avslag på søknaden om medlemskap i Redaktørforeningen. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Helge Lurås, redaktør i det omdiskuterte nettstedet Resett, har fått avslag på søknaden om medlemskap i Redaktørforeningen. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Resett-redaktør Helge Lurås nektes medlemskap i Norsk Redaktørforening

Begrunnes i gjentatte brudd på Vær varsom-plakaten.

Published   Updated

Tidligere i år ble det kjent at Resett-redaktør Helge Lurås hadde søkt om å få bli medlem av Norsk Redaktørforening (NR). Nå har et enstemmig styre avslått søknaden, melder foreningen i en pressemelding.

Det begrunnes med gjentatte brudd på Vær varsom-plakaten, tilbudet om formidling av et stort pengebeløp til et ønsket intervjuobjekt og oppfordring av boikott av andre medier.

– Redaktørforeningens styre er ingen presseetisk domstol, men når et av vilkårene for medlemskap er at man er forpliktet på Vær varsom-plakaten, er det naturlig å se på en søkers praksis med tanke på denne etikkplakatens intensjoner. Spesielt når vi får en søknad fra en fersk redaktør uten journalistisk eller redaktørfaglig bakgrunn i et relativt nyetablert medium. Det har vi gjort når det gjelder Resett, og vi ser at både når det gjelder kommentarfeltene og i omtalen av dagsaktuelle hendelser, er det gjentatte klare brudd på den saklighet som Vær varsom-plakaten forplikter oss til, sier avtroppende styreleder Harald Stanghelle i pressemeldingen.

Nettavisen Resett presenterer seg som en politisk uavhengig nettavis, men har ifølge Store norske leksikon forankring på høyresiden i det politiske landskapet.

Stanghelle opplyser at særlig nettavisens tilbud om et stort pengebeløp i vinter til et intervjuobjekt de ønsket skulle fortelle en ufordelaktig historie av privat karakter om kulturminister Trine Skei Grande, har hatt betydning for NR-styrets avgjørelse.

– Formidlingen av tilbudet bryter fundamentalt med norsk presseetikk. NR kjenner ikke noe tilsvarende eksempel fra medienes etikkhistorie på at en redaktør har påtatt seg et slikt formidlingsoppdrag.

NRs styre understreker at de er kjent med eksempler på betalingsjournalistikk som er blitt felt i Pressens Faglige Utvalg (PFU), men ikke med en slik rolle som Resett-redaktøren aksepterte.

Stanghelle viser i pressemeldingen fra NR også til Helge Lurås' kommentar «Avvenning fra MSM» publisert i Resett 1. juli 2018.

– Oppfordringen «Ikke åpne nettsider som dere en gang frekventerte jevnlig. Slett appene og bokmerkene fra MSM. (...) Å kutte ut de etablerte mediene en hel måned kommer til å føles godt» bryter fundamentalt med hele idégrunnlaget for NR der nettopp å stimulere til ytringsmangfold er en bærebjelke. NR finner det uforenlig med medlemskap i organisasjonen å oppfordre publikum til å boikotte andre medier, sier Stanghelle.

Han understreker i meldingen at et avslag på medlemskap i Norsk Redaktørforening ikke betyr innskrenkning av Helge Lurås sin rett til å ytre seg.

– Vi vil kompromissløst forsvare hans ytringsfrihet og rett til å etablere medier med alternativt ståsted. Vi konstaterer imidlertid at Lurås selv - med sin «slett appene»-oppfordring - går på tvers av NRs mål om økt bruk av redaktørstyrte medier, sier Stanghelle.

NR-redaktøren påpeker at Resett er et forholdsvis nytt nettsted, at NR-styrets vurdering er basert på dagens praksis og at denne kan forandre seg.

- Det står Resett-redaktøren fritt til å sende inn en ny søknad på et senere tidspunkt. NR vil være åpen for videre kontakt med Helge Lurås.