Her er et tilbakeblikk på Resetts første år

Det har gått ett år siden nettavisa Resett ble lansert, den 28. august 2017. Nettavisa ønsket å være et alternativ til de etablerte mediene, og omtales ofte i samlebetegnelsen «alternative medier».

Ryktesaken

Det ble mye blest rundt nettavisa i januar i år, da de skrev en sak om rykter rundt Venstre-leder Trine Skei Grande, om hva som skal ha skjedd på en fest i 2008. Saken ble senere også omtalt av etablerte medier som VG og Aftenposten.

Resett hadde ingen førstehåndskilder til saken, men senere viste det seg at de hadde tilbudt mannen i ryktene 400.000 kroner for å stå fram. Han takket nei, men stod i stedet fram i VG.

Resetts redaktør sa til Journalisten at pengene kom fra anonym leser, og at de følger Redaktørplakaten og Vær varsom-plakaten.

– Vi forsøker å følge den plakaten, slik vi fortolker den, sa Lurås til Journalisten.

Holdt utenfor PFU

Resett beskriver seg selv som en politisk uavhengig mediekanal, og at de jobber for demokrati og ytringsfrihet, men av mange blir de omtalt som en høyreorientert nettavis.

I februar ble nettavisa felt i sin første PFU-sak, der Amedias konserndirektør Stig Finslo klaget dem inn etter at nettavisen publiserte en artikkel med tittelen «Redaktør laget opptøyer i Gjøvik lørdag».

I ettertid kom en debatt om man kan behandle klager mot medier som ikke er medlem av en av presseorganisasjonene.

Presseforbundets styre vedtok senere et forslag om at medier som Resett, HRS og Radikal Portal holdes utenfor PFU. De nye vedtektene inkluderte også bloggere.

– Formålet er jo å bidra til høy presseetisk standard og forplikte seg til Vær varsom-plakaten, sa Hanna Relling Berg i Norsk Redaktørforening.

Amper debatt

– Jeg vet ikke helt hvor lurt dette var, sa programleder i Dagsnytt 18 Fredrik Solvang, da han takket av debattantene under en sending i vår, der temaet var innvandring.

I studio satt redaktør for Resett, Helge Lurås, redaktør for Document, Hans Rustad, MDG-politiker Eivind Trædal og leder av Antirasistisk senter Rune Berglund Steen. Det ble amper stemning i studio, og debattprogrammet ble mye omtalt i sosiale medier i ettertid.

Trædal kritiserte blant annet NRK for å renvaske meningene til Lurås og Rustad, og programleder Solvang for å ikke stille nok kritiske spørsmål.

– NRK skal ha med et bredt spekter inn i en debatt, så lenge de ikke bryter norsk lov. Alle skal føle at deres stemme blir hørt i NRK. Det er svært viktig, sa Nakkim til Journalisten, og mente NRK løfter debatten ut av debattforaene.

Nye eiere

Resett ble startet opp med Øystein Stray Spetalen, Jan Haudemann-Andersen, Mikkel Dobloug, Monica Staff, Helge Lurås og Håkon Wium Lie med 1/6 eierskap hver.

I sommer fikk nettavisa inn 16 nye investorer, og blant eierne i dag er styreleder Monica Staff, Jan Haudemann-Andersen, Christian Mikkel Dobloug og Håkon Wium Lie.

I tillegg til Lurås eier andre medlemmer av redaksjonen 6,8 prosent av Resett.

– Resett er, per tidspunkt, godt rustet for videre vekst. Vi har økende interesse fra både annonsører og investorer, noe som gir trygghet for en solid utvikling fremover, skrev Staff i en e-post til Journalisten.