Venstre-leder Trine Skei Grande valgte å snakke ut om rykter i mediene. Nå har mannen i ryktene også stått fram. Her møter Skei Grande pressen på sitt kontor, dagen hun ble kulturminister. Foto: Kristine Lindebø
Resett: Pengene kom fra anonym leser
Resetts redaktør Helge Lurås mener det ikke var feil å tilby penger til mannen i Skei Grande-saken. – Vi forsøker å følge Vær varsom-plakaten, slik vi fortolker den.
«Han var 17, Skei Grande var 38: Nå forteller han sin historie». Det er tittelen på VG-saken der mannen i saken rundt Trine Skei Grande forteller sin versjon av historien.
LES OGSÅ: Derfor slår VG og Aftenposten opp ryktene rundt Skei Grande
Den høyreorienterte nettavisen Resett har publisert flere saker om hva som skulle ha skjedd på en fest i 2008, men uten førstehåndskilder. I tillegg vokste omtalen i sosiale medier. Mannen sier til VG at han ble tilbudt en stor sum penger for å stå fram med sin historie.
– Det oppleves som ekstremt påtrengende. Resett har sågar tilbudt meg 400.000 kroner for min historie, sier han til VG.
– Pengene kom fra leser
Resetts redaktør, Helge Lurås, bekrefter at mannen fikk tilbud om penger, men vil ikke si noe om beløpet. Pengene skulle heller ikke komme direkte fra dem, påpeker han.
– En anonym leser kontaktet meg og ville tilby pengene. Vi formidlet tilbudet videre, men det kan godt være vedkommende oppfattet det som et tilbud fra oss, sier Lurås til Journalisten.
Resett skriver på sine nettsider at de følger Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. I punkt 3.11 står det:
«Pressen skal som hovedregel ikke betale kilder og intervjuobjekter for informasjon. Vis moderasjon ved honorering for nyhetstips. Det er uforenlig med god presseskikk å ha betalingsordninger som er egnet til å friste mennesker til uberettiget å trå innenfor andres privatsfære eller gi fra seg personsensitiv informasjon».
– Vi forsøker å følge den plakaten, slik vi fortolker den.
– Særskilt tilfelle
Redaktøren sier til Journalisten at han ikke er medlem av Redaktørforeningen og at Resett heller ikke er medlem av noen av presseorganisasjonene.
– Hvordan forholder du deg her til punkt 3.11 i Vær varsom-plakaten?
– Det står «som hovedregel», gjør det ikke det? Det er en hovedregel for oss også, men det er ikke et forbud mot å betale kilder. Dette var et særkilt tilfelle, og når en leser trådte frem med penger, tok vi den muligheten.
Han ønsker ikke å kommentere på hvilken måte saken er et særskilt tilfelle, men viser til at han vil skrive en kommentar om dette senere fredag.
Resett-redaktøren er glad for at etablerte medier nå har skrevet om saken, men mener det ikke hadde skjedd om ikke Resett omtalte de først.
– Jeg registrerer at spesielt VG har gjort et godt håndverk, og har satt tilstrekkelig med ressurser til det, sier han, og legger til:
– Vi synes det er fint at han gikk til VG. De har større gjennomslagskraft enn Resett.
Resett er finansiert av blant andre milliardærene Øystein Stray Spetalen og Jan Haudemann-Andersen. Spetalen er i tillegg til investor i Klassekampen og Schibsted, og varamedlem i Pressens faglige utvalg (PFU) for allmennheten.
Spetalen mener selv han ikke har med det redaksjonelle innholdet i Resett å gjøre.
– Jeg er kun aksjonær slik jeg er i Klassekampen og Schibsted. Jeg har ingen påvirkning hverken på innhold eller form, sa han til Journalisten i august i fjor.