Generalsekretær Arne Jensen, sjefredaktør Gard Steiro og advokat Ina Lindahl Nyrud i henholdsvis Norsk redaktørforening, VG og Norsk Journalistlag.
Generalsekretær Arne Jensen, sjefredaktør Gard Steiro og advokat Ina Lindahl Nyrud i henholdsvis Norsk redaktørforening, VG og Norsk Journalistlag.

VG tapte i Høyesterett

– Vi er svært skuffet over at VGs innsynskrav ikke har ført frem.

Publisert Sist oppdatert

VG gikk sammen med Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag i januar 2020 til søksmål mot Riksadvokaten, etter at VG ble nektet innsyn i flere sentrale dokumenter i de såkalte våpensakene. Etter å ha tapt i to rettsrunder, satte de tre sin lit til Høyesterett. Men det ble tap der også, melder NRK onsdag.

Høyesterett konkluderer med at VG ikke har krav på å få utlevert flere dokumenter enn de som avisen allerede har fått, og avviser dermed anken fra de tre.

– Viktig for VG

– Selv om Høyesterett til sist konkluderte med at personvernet er avgjørende for at vi ikke gis innsyn, har vi fått støtte for mange av våre prinsipielle anførsler. Jeg vil derfor si dette likevel er en viktig delseier for åpenhet. Det er viktig både for VG og norsk presse, sier VGs ansvarlig redaktør Gard Steiro i en pressemelding.

Steiro sier videre at det prinsipielle spørsmålet i saken var om pressen i det hele tatt har noen rett til innsyn i straffesaksdokumenter.

– Loven sier klart at pressen ikke har noen slik rett, og det var dette standpunktet påtalemyndigheten forsvarte i Høyesterett. Men med denne kjennelsen gir Høyesterett VG medhold i at pressen likevel kan ha en slik rett til innsyn, og at dette må avgjøres for hvert enkelt tilfelle.

NJ-advokat Ina Lindahl Nyrud er enig:

– Som Høyesterett selv skriver, har vi «langt på vei fått medhold når det gjelder de prinsipielle rettsspørsmålene».

Paradigmeskifte

Hun er likevel skuffet.

– Vi er svært skuffet over at VGs innsynskrav ikke har ført frem, men retten legger likevel til grunn at det har vært et paradigmeskifte i spørsmål om innsyn. Dokumenter i straffesaker står ikke i noen særstilling, og Høyesterett slår fast at det har skjedd en betydelig rettsutvikling i Den europeiske menneskerettsdomstolen de siste årene, sier Nyrund - og legger til:

– Vi merker oss at førstvoterende har vært i tvil, og er uenig i den konkrete vurderingen som er gjort i tilknytning til VGs formål med innsynskravet for å kunne føre kontroll med den offentlige myndighetsutøvelsen. Men selv om kjennelsen dessverre stenger for VGs mulighet til å fortsette den maktkritiske journalistikken i saken, vil politi og påtalemyndighet kunne bli tvunget til større åpenhet i fremtidige saker.

God grunner for innsyn

Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening sier han er skuffet over den konkrete vurderingen Høyesterett har gjort.

– Vi mener det er svært gode grunner for å gi innsyn i de dokumentene VG har etterspurt. Samtidig er det positivt at Høyesterett gir støtte til vårt prinsipielle syn om at det må foretas en konkret vurdering i slike saker, og at det ikke er automatikk i at straffesaksdokumenter skal unntas fra innsyn når mediene ber om det og saken har allmenn interesse.

Jensen har tidligere uttalt til Journalisten at han ikke tror et tap i Høyesterett vil gjøre det vanskeligere å få innsyn i straffesaker:

– Det verste som kan skje er at man opprettholder et slags «status quo», men aksepterer lagmannsrettens lovanvendelse. Jeg er ikke sikker på at det vil innebære et stort tilbakeslag.

Dette er saken

Siden høsten 2019 har VG skrevet en rekke artikler om Forsvarets og politiets håndtering av tjenestevåpen, og den tilknytning en rekke fremtredende polititjenestemenn og offiserer har hatt til slike våpen.

Avisen satte også søkelys på at tidligere politimester og assisterende sjef for Spesialenheten, Johan Martin Welhaven, var under etterforskning for brudd på straffelovens bestemmelser om underslag og grov uforstand i tjenesten. Saken mot Welhaven ble henlagt av Spesialenheten.

I forbindelse med dette arbeidet, ba VG-journalist Ola Haram om innsyn i flere sentrale dokumenter. Med unntak av selve påtalevedtaket, ble begjæringen avslått av Riksadvokaten, noe som har vanskeliggjort VGs videre arbeid med å granske henleggelsen av en sak mot en av politiets egne ledende tjenestemenn, hevder NJ, NR og VG.

Dette var bakgrunnen for at de tre gikk til sak mot Riksadvokaten

Vurderer EMK

Advokat Halvard Helle representerte VG, og advokat Halvor Manshaus Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening under behandlingen i Høyesterett.

De sier at de sammen med partene nå må studere dagens kjennelse fra Høyesterett nøye, og vurdere om saken skal bringes videre inn for Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i Strasbourg.

Les Journalistens dekning av saken så langt:

Powered by Labrador CMS