De største mister mest

Ifølge meningsmålinger ligger det an til at Norge får ny regjering med Høyre i en sentral posisjon etter valget 9. september.

Konkretiserer ikke

De tre siste årene har Høyre i de alternative statsbudsjettene foreslått å kutte 100 millioner kroner i pressestøtten. Det er rundt 35 prosent av dagens samlede støtte på 278 millioner kroner.

Men hvor partiet vil kutte, er de tilbakeholdne med å fortelle. Høyres mediepolitiske talsmann Olemic Thommessen, mener verken en beregning ut fra 35 prosent kutt i summen til alle aviser, eller en simulering Medietilsynet i fjor gjorde basert på tall som forelå den gang, gir et riktig bilde av konsekvensene.

– Jeg tror kanskje man ville lagt inn et tak og sett på nøkler. Jeg tror forholdsmessig sett at det ville gått mest på dem som har mest. Men jeg klarer ikke konkretisere det for deg. Den øvelsen har vi ikke gjort, sier Thommessen, som ikke ønsker å kommentere konkrete tall.

Mest til de største

I fjor var det syv aviser som fikk over 10 millioner kroner i pressestøtte: Dagsavisen (41), Vårt Land (41), Bergensavisen (31), Klassekampen (29), Nationen (25,5), Dagen (15,2) og Rogalands Avis (12). Samlet mottok de 195 millioner kroner.

I Medietilsynets simulering mottar Dagsavisen 28,8 millioner kroner, mens et 35 prosents flatt kutt vil gi 26,8 millioner kroner. Rogalands Avis får henholdsvis 7,5 millioner kroner og 7,9 millioner kroner i de to scenarioene. Og for en mindre avis som Møre-Nytt gir de to beregningene henholdsvis 345.000 kroner og 263.000 kroner. I fjor mottok sistnevnte 400.000 kroner.

– Svakhet

Høyre innrømmer at de gjerne skulle gitt mediehusene mer forutsigbarhet ved å konkretisere hvordan kuttene vil skje.

– Det er en svakhet at vi ikke kan være tydeligere på det. Men da vil jeg forsvare meg med at det er en konsekvens av at vi ikke har hatt mediepolitiske prosesser her på huset, sier Thommessen, og sikter til Stortinget.

Tak

En vesentlig del av kuttet skjer altså trolig gjennom innføringen av et tak for hvor mye støtte et medium kan få. Mulig regjeringspartner Venstre har programfestet et tak på 30 millioner kroner, men Thommessen vil verken kommentere dette tallet eller 20 millioner kroner.

– Da må vi begynne å beskrive hvor det skal ligge, og hvorfor det skal ligge akkurat der. Det er en ganske omfattende prosess, tror jeg.

Utredning

Høyre ønsker en systemomlegging av hele pressestøtten tilpasset den digitale hverdagen. Thommessen sier den nye ordningen må utredes og debatteres.

– Hvis vi skal styre denne butikken, kommer det til å bli en utredning og debatt rundt dette. Så ser vi at her er det fem aviser som stikker av med godt over halvparten av pengene. Så har jeg vært gjerrig på å svare på hvor vi vil kutte når jeg har blitt spurt, fordi vi ikke har gjort utredningsjobben. Det må du kunne sitte i regjering for å gjøre.

Thommessen er for seg at partiet først skal tegne opp hvordan den nye støtten blir. Deretter vil Høyre gi overgangsstøtte til medier som blir hardt rammet av omleggingen.

Fortgang

Og partiet ønsker fart på å få til nye regler etter et mulig regjeringsskifte.

– Vi kommer til å sette mye energi inn på dette. Det er en høyt prioritert oppgave for oss å få gjort noe med dette.

Må beslutte

Thommessen mener politikerne må bli bedre på å fatte beslutninger, og heller kunne endre på mediepolitikk underveis.

– Vi må være mer hands-on i det politiske miljøet. Jeg syns det er frustrerende. Ta det digitale bakkenettet, for eksempel. Mange lobbyister mente det var steinalderen før man fikk bygget en mast. Men ja, noen ganger må man treffe noen beslutninger. Så lever vi med det dilemmaet det er at teknologi går fort, og da må vi til slutt bare kalkulere med at ting endrer seg. Og at det ikke er så lang tidshorisont.

Pressestøtten er tema på en paneldebatt i Oslo mandag kveld hvor blant annet kulturminister Hadia Tajik og Klassekampen-redaktør Bjørgulv Braanen, i tillegg til Thommessen, deltar.