MORGENRUTINEN:
Sjefredaktør i Nationen, Irene Halvorsen, starter dagen med yoga eller fulgesang på balkongen.
Arkivfoto: Andrea Gjestvang
Irene Halvorsen overrasket beboere på sykehjem med likør og konjakk
Sjefredaktøren er imponert over VGs dekning av koronatallene.
I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen.
Irene Halvorsen er sjefredaktør i Nationen.
Her kan du lese flere Morgenrutinen.
– Kaffe eller te?
– Kaffe.
– Hva har du på nattbordet?
– Jeg har ikke nattbord. Klemmer ned mobilen, ei vannflaske og en bok på gulvet. Nå leser jeg Shazia Majids «Ut av skyggene». Brage-nominasjonen var fortjent, det er sterkt å lese om denne skjulte kvinnekampen. Ensomheten hun beskriver tror jeg er gjenkjennbar for mange som har flyttet til et annet land.
– Majid skriver for øvrig at Nationen trolig var den første avisa som var kritisk til norske myndigheters behandling av innvandrerkvinner. Det var veldig interessant og bekreftet det jeg visste fra før: Nationen har aldri vært en ren landbruksavis, den har alltid vært opptatt av samfunnet rundt seg.
– Når om morgenen starter hodet å tenke jobb, og hvilke medier må du innom?
– Jeg står som regel opp 06.15 og hjernen er i gang nokså umiddelbart. Men jeg forsøker å bremse den med litt yoga eller fuglesang på balkongen. Jeg er innom VG, NRK, Aftenposten, DN, Klassekampen og Nationen, og stadig oftere innom Vårt Land også. Det er morsomt å se hva de får til.
– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag?
– Bønder og helsetech fant sammen: Nytt norsk selskap utviklet koronavaksine på rekordtid.
– Hva er ditt beste tips for å finne gode saker?
– Heldigvis er det mange dyktige journalister nå, som kan skrape datasett og koble informasjon og fortellerteknikker på måter jeg aldri kunne. Så er det noen teknikker som aldri går av moten. Et spor eller en idé starter gjerne med en kildesamtale eller bare ved å ta seg tid til å lure på «Varför gör dom på detta viset?»
– Hva er den tynneste saken du noen gang har laget, og hvorfor ble den likevel publisert?
– Det husker jeg heldigvis ikke.
– Om du kunne velge hvem som helst, hvem har du mest lyst til å intervjue ansikt til ansikt, og hvorfor?
– Det er så mange! Nå sender jeg innspillene videre - og hvis de er gode nok, kan jeg lese intervjuene i stedet for å skrive dem.
– Hva er din viktigste egenskap som journalist og hvordan bruker du den?
– Jeg er vitebegjærlig. Og glad i å snakke med folk.
– Hva er det gøyeste eller rareste du har opplevd i jobben?
– Da jeg jobbet i Avis1 brukte vi markedsføringsbudsjettet til å gi noen av leserne det de ønsket seg. Grünerløkka sykehjem trengte nytt spisebord, men ba i stedet om en overraskelse til beboerne. Fotograf Linda Næsfeldt og jeg fylte min sitrongule Ford Fiesta med likør og konjakk. På Løkka hadde sykehjemmet heist flagg og stekt vafler. Det ble en munter fredagslunsj.
– Hvilket journalistisk arbeid inspirerte deg sist og hvorfor?
– VGs arbeid med koronatallene er imponerende.
– Hva er den største utfordringen akkurat nå, for mediebransjen generelt og der du jobber?
– Alle mediehus jakter fortsatt på bærekraftige forretningsmodeller for journalistikken. Mye går veldig bra i Nationen: Det er økt interesse for vår journalistikk om matproduksjon og matsikkerhet, kua og klimaet, verdiskaping og sysselsetting i hele landet. Men det er krevende å kjempe seg inn i mediemiksen til folk over tid.
– Hva kan journalister og mediehus gjøre for å bedre tilliten til de redaksjonelle mediene?
– Det er gledelig å se at bruken av redaktørstyrte medier har økt under koronakrisen. Det viser at vi nyter stor grad av tillit. Det må vi forvalte godt, hver eneste dag. Jeg opplever at vi er blitt flinkere til å være transparente og fortelle hvorfor vi jobber som vi gjør og hvilken rolle vi har. Men vi kan helt sikkert være enda mer åpne - og flinkere til å beklage når vi gjør feil.
– Hvilket bilde eller video fikk deg sist til å stoppe opp?
– Nationen publiserte nylig en video av en bjørn som våknet av vinterdvalen, filmet av en svensk skogsarbeider. Generelt begeistres jeg ofte av bilder, og har hatt gleden av å jobbe med mange flinke fotografer. Noen av dem hadde bilder utstilt på Henie Onstad til 12. januar i år.
– Når logger du av for kvelden?
– Det varierer.