MORGENRUTINEN:

Eira Lie Jor er journalist i Journalistens konkurrent, Medier24.
Eira Lie Jor er journalist i Journalistens konkurrent, Medier24.

Medier24s Eira Lie Jor oppfordrer til full skjerpings i mediedekninga av Oslo Øst

Drømmer om 15 nye kollegaer i medienettstedet.

Publisert Sist oppdatert

I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen.

Eira Lie Jor er redaksjonssjef i Medier24.

Her kan du lese flere Morgenrutinen.

– Kaffe eller te?

– Kaffe.

– Hva har du på nattbordet?

– Har ikke nattbord, men har mobilen ved siden av senga.

– Når om morgenen starter hodet å tenke jobb, og hvilke medier må du innom?

– I det klokka ringer for tredje gang og jeg anerkjenner at jeg faktisk må stå opp. Jeg må innom bransjemediene Medier24, Journalisten og Kampanje. I tillegg til VG, NRK, Dagbladet, Aftenposten og DN.

– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag?

– På mikronivå: «Medier24 ansetter 15 nye journalister». På makronivå: «Forskerne har funnet løsningen: Slik kan vi redde klimaet».

– Hvor leter du etter gode saker?

– Som metajournalist er det enkelt å se til de andre mediene for å finne gode saker. I tillegg kommer det masse tips i samtaler med interessante folk og på sosiale medier. Og så drømmer jeg om mer tid til innsynsjobbing og tråling av postjournaler.

– Om du kunne velge hvem som helst, hvem har du mest lyst til å intervjue ansikt til ansikt og hvorfor?

– Jeg skulle virkelig ønske at jeg kunne fått møte Astrid Lindgren før hun døde. Pippi er jo legendarisk og «Brødrene Løvehjerte» er kanskje tidenes fineste bok.

– Hva er din viktigste egenskap som journalist, og hvordan bruker du den?

– Jeg pleier å spøke med at jeg er den eneste i Medier24 som har tålmodighet nok til å lese lange dokumenter. I tillegg er jeg relativt nysgjerrig og liker å snakke med folk. Det fører til mange gode samtaler, som igjen ofte fører til gode saker.

– Hva er det gøyeste eller rareste du har opplevd i jobben?

– Som sommervikar i VG ble jeg sendt på rykk med helikopter til en isbreulykke i Sogn og Fjordane. Det var sjukt artig, men det var ett problem: Vi hadde fått tilsendt feil koordinater – både til selve ulykkesstedet og til stedet vi skulle lande. Vi landet i skumringen – på feil side av fjellet med oversiktsbilder til VGTV fra feil sted på isbreen. Visa endte med at vi måtte ringe «hjem» til nyhetssjef og fortelle at vi var strandet på feil siden av fjellet til morgenen etter. Da vi landet på riktig side av fjellet morgenen etter var all dramatikken over – og vi konkluderte med et særs mislykket rykk.

– Hvilket journalistisk arbeid inspirerte deg sist, og hvorfor?

– Det første jeg kommer på er spesialen «De hjemløse» fra akuttovernattingstilbudet for hjemløse i Oslo, som NRK publiserte i jula. Det er tydelig at Maria Knoph Vigsnes og fotograf Cicilie Andersen har brukt tid på å komme tett på et miljø vi i mediene bruker for lite tid på å skildre. Det gir inspirasjon til å bruke mer tid på alle som befinner seg nederst på samfunnets rangstige – og mindre tid på menn i dress, men slapp av medieledere, vi kommer fortsatt til å skrive om menn i dress hos Medier24.

– Hva irriterer deg aller mest med norske medier?

– Som groruddøl er det som irriterer meg aller mest med norske medier tendensiøs og fordomsfull dekning av Oslo øst – og spesielt ungdom på østkanten. Oppfordrer til full skjerpings.

– Hva er den største utfordringen akkurat nå, for mediebransjen generelt og der du jobber?

– At bransjen mister utrolig mange journalistiske talenter fordi vi ikke evner å gi folk faste jobber. Og å tjene penger, slik at vi har råd til å ansette folk i faste stillinger, som kan produsere journalistikk folk har lyst til å betale for å lese.

– Hvilket bilde eller video fikk deg sist til å stoppe opp?

– Igjen: «De hjemløse» og bildene til Cicilie Andersen.

– Hva er det lengste du har klart å være uten mobilen?

– Jeg var to måneder i Guatemala med folkehøgskolen min - hvor ingen av oss hadde med oss mobiltelefoner. Men det var i 2010 - før jeg var journalist. Nå hadde jeg nok ikke holdt mer enn maks et døgn.

– Når logger du av for kvelden?

– For seint.