Derfor vil de være anonyme

Fredag fortalte Journalisten at Eyvind Hellstrøm opplever Dagsavisens anmeldelse av restauranten Østkantfolk som en dum hevnaksjon.

Kjendiskokken reagerte på karakteren avisen hadde gitt restauranten da den først åpnet, og trakk Dagsavisen fram som et eksempel. Avisen ga Østkantfolk terningkast fem. Etter at Hellstrøm og TV3 hadde ryddet opp, endte karakteren på tre.

Kulturredaktør Mode Steinkjer i Dagsavisen benekter hevnaksjon og sier Hellstrøm tar feil. Han mener også, i motsetning til Hellstrøm, at anmelderne bør få være anonyme og skrive under pseudonym.

Hellstrøm og Yngve Ekern i Aftenposten mener begge at anmelderne burde stå fram med fullt navn, slik VGs nye restaurantanmeldere Erik Fosnes Hansen og Arild Blomberg-Nygård gjør.

Hemmelig

Landets kanskje mest etablerte restaurantspalte, Robinson og Fredag i Dagbladet, har lenge vært anonyme. Identiteten deres er blant Dagbladets godt vernede hemmeligheter. Og et direkte intervju med anmelderne, med løfte om å holde deres identitet skjult, blir kontant avvist av kultur- og magasinredaktør Jo Randen. Redaktøren går likevel med på å videreformidle spørsmål og svar til anmelderne sine gjennom epost.

Anmelderne skriver tilbake at de er anonyme av åpenbare grunner. Slik er de sikret samme behandling som en helt vanlig gjest får. Skulle de være kjent for personalet på serveringsstedet, ville det neppe la seg gjøre.

– Vi er klar over at noen mener det er umulig for restauranten å gjøre noen særlig forskjell så lenge vi kommer uanmeldt. Det tror ikke vi. Derfor må vi bare godta at det hersker en viss uenighet, skriver anmelderne.

Navn

Ekern og andre framholder at å skrive med fullt navn gjør det lettere å etterprøve anmeldernes kvalifikasjoner. Robinson og Fredag synes det er en interessant problemstilling, men viser for sin del til det tillitsforhold anmelderne må ha med sine lesere.

– Her må vi bare stole på at leserne har tillit til at vi vet hva vi snakker om. Vi tror dessuten at ukvalifiserte restaurantanmeldere raskt vil avsløre seg selv gjennom det de skriver.

Kvalitet

De erkjenner at det er kvalitetsforskjeller mellom anmelderne, men mener de ikke kan se noen kvalitetsforskjell mellom signerte matskribenter og anonyme anmeldere. For deres egen del mener de det ville vært problematisk om de skulle signere.

– Norge er et lite land, Oslo en liten by. Og restaurantbransjen er heller ikke spesielt stor. Hvis vi signerer med eget navn, bortfaller hele poenget med å opptre anonymt for å gi leseren en beskrivelse av en opplevelse som er så nær opp til det hun eller han vil kunne få.