Kjendiskokk Eyvind Hellstrøm liker ikke anonyme anmeldere. Foto: TV3

– Dum hevnaksjon av Dagsavisen

Antall øyne på terningen ble halvert etter at kjendiskokken ryddet opp. Skal anmelderne få være anonyme?

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Først fikk Østkantfolk toppkarakterer i Dagsavisen, så kom kjendiskokk Eyvind Hellstrøm og ryddet opp på restauranten. Da falt karakteren i avisen til midten på treet.

– Den tendensiøse anmeldelsen av Østkantfolk i Dagsavisen ser jeg på som en dum hevnaksjon. Det blir både en kritikk av at TV-programmet ikke har oppnådd noe som helst, at jeg har gjort restauranten en bjørnetjeneste og sendt den ut på ville veier, skriver Hellstrøm i en epost til Journalisten.

Ulykke

Hellstrøm sier at programmet «Hellstrøm rydder opp» baserer seg på at spisestedene selv melder seg på og viser til at de har et forbedringspotensial. Oppfyller de kriteriene, kommer Hellstrøm og kartlegger problemene slik han ser dem, og kanskje klarer han å hjelpe restauranten ut av uføret.

På Østkantfolk, forteller Hellstrøm, lå utfordringen i å introdusere mangfoldet i norsk matkultur til den polske kokken, i og med at spisestedet markedsførte seg som et sted med helnorsk matprofil.

Og selv om han opplever anmeldelsen som en hevnaksjon, utelukker han ikke at anmelderne kan ha fått i seg et dårlig måltid.

– Anmelderne i Dagsavisen fikk seg servert en ulykke av ett måltid etter at programmet hadde vært vist, det betviles ikke, og det er selvsagt grunn til bekymring på Østkantfolks vegne. Jeg er den første til å gremmes over sur og redselsfull mat og har liten forståelse for at kokker klarer å servere horribel mat til sine gjester. Shit happens!

Hellstrøm sier han synes det er synd at spisestedet ikke klarer å levere kvalitet etter at kameralyset er slukket.

Øyeblikk

Kjendiskokken mener likevel at problemet med anmeldelser er at de aldri gjenspeiler snittprestasjonen til restauranten, men en subjektiv vurdering akkurat den ene dagen besøket skjer. Det blir et øyeblikksbilde og ikke et helhetsbilde, mener han.

– Får man seg servert en råtten gjeddebolle, eller er det hagl i villandbrystet slik at jekslene ryker, eller er det en liten bit av en ståltråd fra oppvaskbørsten i maten eller hår i suppa og så videre; Ja, da skal det slaktes ettertrykkelig og gapestokken skal fram. I de fleste tilfellene skyldes det et uhell, men dessverre også manglende kunnskap og tafatthet.

Hellstrøm viser til at avisene som har restaurantanmeldelser også har en oversikt med tidligere anmeldte steder. Her står det som regel en setning eller to om opplevelsen av stedet. Kjendiskokken forteller at når dette gjentas over langt tid, tømmes restauranten for gjester og etter hvert vil kroken komme på døren.

Anonymt

Hellstrøm mener det er på tide at anmelderne står fram med fullt navn. Den siste tiden har Aften skrevet om restaurantanmelderiet i norske aviser og stilt spørsmål om det er hensiktsmessig at anmelderne er anonyme. Aftenpostens egen anmelder, Yngve Ekern sier at han ikke lenger ville være anmelder, og spesielt ikke anonym.

– Det er stusslig nok å være anmelder om de ikke skulle vite hvem du er, sier Yngve Ekern til Aften og mener det er behov for en profesjonalisering av anmelderne.

Det er Hellstrøm enig i. Han karakteriserer det som naivt, tilfeldig og tendensiøst å slå om seg med terningkast og billige poeng på spisesteders bekostning.

– Subjektiviteten vil selvsagt alltid ligge til grunn, men den blir først interessant når anmelderne står fram med fullt navn for sine meninger og ikke gjemmer seg bak latterlige pseudonymer.

Kompetanse

Hellstrøm skriver at han forventer at folk som skal skrive om mat, vin og spisesteder har innsikt i det som skjer bak kulissene. At de har kompetanse på råvarer slik at de kan skille mellom kvaliteten, og at de kan navngi talentene og utviklingen som skjer på restaurantene.

– Det forventes av litteraturkritikere, konsert- og filmanmeldere at de besitter faglig kompetanse og erfaring som grunnlag for å spre sine meninger til folket. Det samme må kunne forventes av restaurantanmeldere.

Nettopp dette er Ekerns argument. Han forklarer at han leser anmeldelser som ofte er fulle av feil og at det er tydelig at den som skriver anmeldelsen ikke har greie på mat. Ekern mener det er i samme klasse som om teateranmelderen skriver at Hedda Gabler hengte seg når hun egentlig skyter seg.

– Da ville han/hun vært uten jobb neste dag! Restaurantbransjen omsetter betydelig mer enn teaterbransjen, likevel blir den stemoderlig behandlet.

Hellstrøm vil i boken «Bagatelle – Hellstrøms siste måltid» ta opp problemstillingen rundt anmeldere.

Powered by Labrador CMS