2. mai 2014 satte nazistiske pøbler fyr på Fagforeningenes hus i Odessa. Inne i bygningen var kanskje et par hundre anti-Maidan-aktivister. Nazistene ville brenne dem levende og sang hånlig om å «grille coloradobiller» (nedsettende navn på russisktalende). Mange av dem som prøvde å komme seg unna flammene ble skutt eller slått i hjel. I alt ble nær femti mennesker drept av nazipøblene den. Det var den verste nazimassakren etter annen verdenskrig.
Slik er rettstilstanden i det Ukraina Norge har gjort til vår alliert og som regjeringa har gitt hundrevis av millioner kroner til. John Færseth skriver i Journalisten at våre advarsler mot nazismen i Ukraina er å løpe Russlands ærend. Han synes tydeligvis ikke at slike forbrytelser er noe å legge vekt på.
Den ukrainske nasjonalforsamlinga har vedtatt å gjøre nazikollaboratøren Stepan Bandera til nasjonalhelt og hans fødselsdag til nasjonal helligdag.
Det siste har Simon Wiesenthal Center fordømt i sterke ordelag, skrev Jerusalem Post:
«…the decision to honor local Nazi collaborators and grant them special benefits turns Hitler’s henchmen into heroes despite their active and zealous participation in the mass murder of innocent Jews. These attempts to rewrite history, which are prevalent throughout post-Communist Eastern Europe, can never erase the crimes committed by Nazi collaborators in these countries, and only proves that they clearly lack the Western values which they claim to have embraced upon their transition to democracy…»
Det nazistiske partiet Nasjonalkorpset i Ukraina ledes av Andriy Biletsky. Hans parti består i stor grad av veteraner fra den nazistiske Azov-bataljonen. Den opererer nå med egen kommandostruktur under den ukrainske nasjonalgarden.
I programerklæringa fra til Ukrainas patrioter fra 2014 heter det:
«Ukrainas rasemessige sosialnasjonalisme er den ideologiske kjernen i ‘Ukraina-patriot’-organisasjonen» går han rett på sak: «Vår nasjons historiske oppdrag på dette kritiske tidspunkt, er å lede den globale, hvite rase i sitt siste korstog for overlevelse. Et korstog mot de semitt-ledete undermenneskene.»
Så når vi kaller dem nazister, så er det fordi de er nazister, og de vil ikke ta det ille opp å bli kalt det.
Å kritisere Ukraina og nazismen er ikke å hylle Russland
Færseth skriver om vår angivelige russiskvennlighet:
«Dette går i alle fall tilbake til vinteren og våren 2014, da Steigan publiserte en rekke artikler som fremstilte den regjeringen som ble innsatt av den ukrainske nasjonalforsamlingen etter Maidan, som dominert av fascister. Janukovytsjs fall ble omtalt som et statskupp, organisert og støttet vestfra ved hjelp av ukrainske demokratiorganisasjoner. Målet var å installere en provestlig regjering, og dytte Russland ut av Ukraina. Også senere har Steigan gitt ukrainske myndigheter og deres vestlige «bakmenn» skylden for både annekteringen av Krim og krigen i Øst-Ukraina.»
Færseths metode er at han totalt unngår å argumentere eller forsøke å komme med mot-dokumentasjon. At det skjedde et statskupp i Ukraina 22. februar 2014 er veldokumentert og blant annet påvist godt i Peter M. Johansens artikkel i Klassekampen: Det skjedde et kupp i Kiev natt til 22. februar 2014. Han bygde blant annet på Reuters gjennomgang av begivenhetene på Maidan året etter.
Det er også velkjent at USA og EU drev en knallhardt arbeid i kulissene og faktisk på scenen for å avsette den valgte ukrainske regjeringa. Velkjent er USAs viseutenriksminister Victoria Nuland som i en telefonsamtale med USAs ambassadør i Kiev, Geoffrey Pyatt, sa at USA hadde klare ønsker om hvem som skal bli Ukrainas nye leder, nemlig Arsenij Jatsenjuk, eller «Yats», som hun kaller ham. Hun sier også at Jatsenjuk må snakke med Klitsjko og Oleh Tyahnybok «fire ganger i uka», noe som viser at USA også samarbeidet med nazipartiet Svoboda. EUs mening var ikke noe å legge vekt på, eller i hennes språk «Fuck the EU!»
Og siden Færseth er så opptatt av å forsvare den økonomisk kriminelle milliardæren George Soros, så er det også en kjent sak at han opptrådte som nærmest en visekonge for Ukraina.
DC Leaks har publisert 2500 dokumenter fra serverne til stiftelsen til multimilliardæren George Soros, Open Society Foundation (OSF). Dokumentene viser blant annet hvor djupt og i hvor stor grad George Soros personlig var med på å styre utviklinga i Ukraina i forbindelse med Maidan-kuppet. Soros sponset en lang rekke av NGO-ene som var aktive under Maidan, og han og hans NGO-ledere deltok i detaljerte og omfattende møter med praktisk talt alle lederne av Maidan-kuppet, samt USAs ambassadør Geoffrey Pyatt, som også spilte en sentral rolle i kulissene.
En del av dokumentene har karakter av reine dekreter fra Soros om hva Kiev-regjeringa må gjøre og hva de allierte må gjøre, slik som for eksempel A short and medium-term comprehensive strategy for the new Ukraine fra mars 2015. Der deler han ut dagsordre i øst og i vest, til Ukrainas regjering, til EU og til USA. De skal bidra til gjenopprustning av Ukraina og økt konfrontasjon mot Russland og massive støtteprogrammer. Og gjør de det, lover Soros å investere en milliard dollar i ukrainsk industri. Det er ingen konspirasjonsteori at Soros støtter fargerevolusjoner. Han skryter av det.
Steigan.no er den avisa i Norge som mest konsekvent har avslørt nazismens rolle i Ukraina, og det er direkte pinlig at verken HL-senteret eller Fritt Ord har vist seg denne oppgaven voksne. At John Færseth misliker det, klarer vi godt å leve med.
Merkelige påstander om at vi «lener oss på» RT
Færseth skriver: «Steigan har ved flere anledninger lent seg på RT og andre russiske kilder, samt russiskvennlige nettsteder som har blitt beskrevet som propaganda. Blant dem er den ortodokse tankesmien Katehon. Katehon er ledet av den Putin-vennlige oligarken Konstantin Malofejev. Frem til i fjor høst var den høyreekstreme filosofen Aleksandr Dugin oppført blant styremedlemmene.»
Vi synes dette er en ytterst merkelig påstand. Vi kan ikke huske å ha lest noe av Katehon på mange år, så vi måtte gå i databasen vår og søke. Blant våre 11.600 artikler fant vi fire gamle artikler der det er vist til Katehon. Det var noen ubetydelige faktareferanser som ikke hadde noe med politikk å gjøre. Vår påstand: Færseth har ikke undersøkt, han bare synes det er så fint om han via-via kan skape en slags lenke fra oss til Dugin. Dette er sjusk. Ingen skoleavis med respekt for seg sjøl ville gjøre dette.
Vi erkjenner åpent at vi viser til RT, ikke minst når vi vil gjengi offisielle russiske standpunkter. Men vi bruker kilder over hele verden, fra alle kontinenter, uten at kildene tar makt over oss.
Blant de 11.600 artiklene finner vi 382 referanser til RT.com. Men vi finner langt flere til USAs offisielle regjeringssider, nemlig 705. Etter Færseths merkelige logikk skulle det gjøre oss pro-amerikanske. Eller kanskje vi er Erna Solberg-vennlige, siden vi har vist til regjeringen.no i 428 artikler.
Vi oppgir alltid våre kilder med lenker når det lar seg gjøre, slik at leserne sjøl kan kikke oss i kortene, og slik at leserne også kan gå djupere inn i stoffet. Og derfor henviser vi naturligvis også til offisielle kilder i ulike land når det er relevant.
Men vi støtter ingen regjering i noe land i verden og er totalt uavhengige både redaksjonelt, politisk og økonomisk.
Vi støtter derfor heller ikke Russland, men vi har en analyse av Russlands rolle i verden, og slik vi ser det er det et imperialistisk land som i hovedsak opptrer defensivt. Dette i motsetning til USA og NATO som opptrer offensivt. Det er ikke den russiske marinen som opererer i Irskesjøen, men den britiske marinen som opptrer nær Russlands kyster i Svartehavet, for å si det enkelt.
I vårt verdigrunnlag står vi for fred og særlig det å motarbeide verdenskrig. I den grad Russland (og Kina) tar initiativer og utformer politikk som reduserer faren for verdenskrig, ser vi det som positivt.
Plagiat fra The Guardian
Det Færseth skriver om Syria er så tett på en artikkel i The Guardian av Olivia Solon at det må dreie seg om avskrift. Færseth har samme oppbygning, i stor grad samme referanser, og henger ut nøyaktig de samme personene som Solon gjorde i sin artikkel. Se How Syria's White Helmets became victims of an online propaganda machine.
Solon skrev sin artikkel i 2017 og hun ble grundig tilbakevist året etter av James Corbett i An Open Letter to Olivia Solon. Akkurat som Solon henger Færseth ut Vanessa Beeley, Eva Bartlett og Patrick Henningsen. Og akkurat som Solon unnlater han å nevne at den samme dokumentasjonen som de har lagt fram, også støttes av John Pilger, Philip Geraldi, Gareth Porter og Stephen Kinzer.
At Færseth mener at vi hører hjemme i dette selskapet tar vi som en heder.
Færseth misliker at vi har avslørt at «The White Helmets» er en PR-organisasjon med nær tilknytning til britisk etterretning og al-Qaida. De har også iscenesatt en rekke falske gassangrep som har hatt til hensikt å trekke særlig USA enda mer aktivt inn i krigen mot Syria. Dette har vi dokumentert i mange artikler på steigan.no.
Den nederlandske regjeringa etterforsket svindel fra Mayday Rescue Foundation, som finansierte The White Helmets i Syria med over 120 millioner dollar i vestlige regjeringskontrakter. Men nederlandske topptjenestemenn dekket over korrupsjonen. Dette går fram av en nederlandsk rapport som er publisert i avisa de Volkskrant.
Ben Norton skriver i The Grayzone:
«Mayday fungerte som finanssponsor for Syria Civil Defense, kjent populært som White Helmets, en villedende humanitær intervensjonistisk aksjon som ble et viktig propagandavåpen i den skitne krigen mot Damaskus.
Med mer enn 120 millioner dollar i finansiering fra mange vestlige regjeringer ble de hvite hjelmene framstilt i servile mediekampanjer og av glatte PR-filmer som ei edel filantropisk gruppe dedikert til å redde sivile liv. I virkeligheten fungerte organisasjonen som de facto sivil og medisinsk infrastruktur for områder i Syria som ble kontrollert av brutale, teokratiske salafi-jihadistiske opprørere.
De hvite hjelmene opererte utelukkende i områder som drives av den syriske væpnede opposisjonen, og samarbeidet mye med ekstremister, inkludert ISIS og al-Qaida. Hvite hjelmer ble til og med filmet da de hjalp til med offentlige henrettelser ved flere anledninger.
De hvite hjelmene hjalp NATO-medlem Tyrkia militært med å invadere og etnisk rense byer i de kurdiske flertallsområdene i Nord-Syria som en del av en plan om å befolke disse områdene med sunnimuslimske arabere som støttet Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan. Etter invasjonen ble skolebarn indoktrinert med tyrkisk nasjonalistisk propaganda.»
Steigan.no er den avisa i Norge som mer enn noen andre her til lands har avslørt denne krigsfremmende svindelorganisasjonen.
Det utbrukte begrepet «konspirasjonsteori»
Færseth slo igjennom med en bokbagatell om «konspirasjonsteorier», og på det sporet er han ennå, fortsatt uten evne til å definere eller problematisere begrepet. Begrepet ble tidlig brukt av CIA mot ethvert forsøk på å reise tvil ved den ytterst tvilsomme Warren-kommisjonens rapport etter drapet på John F. Kennedy.
Og oppriktig talt: enhver journalist som er verdt saltet sitt, veit jo at konspirasjoner, hemmelige sammensvergelser, er noe man driver med i politikk og næringsliv nærmest til enhver tid. Mange av journalistlagets medlemmer har med rette fått Skup-prisen når de har avslørt slike konspirasjoner eller ulovlig samarbeid bak ryggen til offentligheten.
Mange norske aviser brukte stoffet fra Julian Assange og Wikileaks, som nettopp viste hvordan USAs regjering begikk forbrytelser i all hemmelighet. Dette arbeidet er hyllet med priser over hele verden og det handler i stor grad om det Færseth ville kalle «konspirasjonsteorier».
Siden jeg bor halve året i Italia er mitt syn delvis farget av italiensk historie, og den kan ikke forstås om man ikke skjønner konspirasjonenes og de hemmelige sammensvergelsenes rolle fra mordet på Caesar til det hemmelige brorskapet Propaganda2, og mafiaens infiltrasjon på alle nivåer i politikken. Utstyrt med Færseths briller må Italia være totalt ubegripelig.
Det er mulig John Færseth ikke har noen oppdragsgiver og at han bedriver sin brønnpissing av personlig overbevisning. Hans budskap er imidlertid fullstendig identisk med rapporten fra NATOs tenketank, Atlantic Council, der TV 2 Øystein Bogen fikk betalt for å skrive den norske delen. Der heter det, nesten identisk med det Færseth skriver:
«To av de mest populære nettstedene, The Herland Report og Steigan.no, drives av nordmenn (sistnevnte ble skapt av Pål Steigan, tidligere leder av Arbeidernes kommunistparti), men publiserer noen artikler på engelsk og hevder å ha flere hundre tusen lesere.»
Les: Atlantic Council advarer mot steigan.no og du vil finne at om ikke Færseth har skrevet av denne også, så ligger det ikke langt unna.
