Denne artikkelen er over ett år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
Tidligere språkspaltist i Journalisten, Lars Aarønæs, er ute med boka «Ta regi», en håndbok for alle som skal redigere egne eller andres tekster.
Bli mer bevisst i det du gjør, sier forfatteren og spør: – Om du har jobbet grundig og godt med en sak, og vil nå fram til mottakeren du vil ha, hva gjør du da?
Siden Aarønæs ikke fant en bok om dette, skrev han den selv.
Kan alltid bli bedre
Han finner mye god journalistikk i norske medier, både når det gjelder innhold, vinkling og presentasjon.
– Men jeg tør påstå at journalister ikke alltid ser sine egne poenger klart nok.
Man kunne gjort fortellingen mye bedre ved å se nøye over eget stoff, mener han og presiserer:
– Man kan fortelle annerledes. Det gjelder også vinkling, og hvordan ting blir presentert.
Annonse
Råd mot slurvefeil
– Skriveroboter skiver nye tull, men har nesten ingen skrivefeil, sier Aarønæs, og legger til at han ser mye slurv, spesielt i norske nettmedier.
Det er ofte de samme feilene som går igjen:
– At man ikke har ordforråd. Å ikke kjenne et norsk begrep. Å dele ord i to, eller ta feil av store og små forbokstaver. Bommerter på navn og misforståelser. Folk vet ikke hva ting heter lenger, og tyr til engelsk.
Han mener mange slurver midt i innspurten, og han har selv utelatt ord i teksten.
– Jeg har glemt å skrive inn et ord, fordi jeg har bare tenkt at jeg har skrevet det.
Finn en medleser
I håndboken gir han tips om hva man bør se etter for å unngå feil, misforståelser eller forglemmelser.
– Sikre at teksten ikke havarerer rett før målstreken. Feil i teksten går utover troverdigheten. Ta de fem minuttene ekstra som trengs for å sjekke det du skriver.
La andre se over teksten, råder han, som selv stadig «klør i fingene etter å kikke på andres manus».
– Det er bedre å dumme seg ut for en medleser enn for ti tusen der ute.
Annonse
Bruk klikkagn
Overskrifter og billedtekster kan utnyttes bedre i norske medier, mener fagbokforfatteren.
– Mange tenker ikke billedtekst og tittel før i siste liten. Lag en billedtekst som forteller noe mer eller annet enn det leseren ser i bildet.
Folk legger mye arbeid i å lese en tekst. Å skrive tar tid. Så det er ikke galt å bruke triks for å få oppmerksomhet, mener Aarønæs.
– Utnytt mellomtitler, og bruk triggerord – altså ord som utløser interesse. Tenk på hva som fenger, og tenk over alle muligheter du ikke har brukt.
Han mener at klikkagn egentlig er bra, hvis det man blir invitert til å lese har god substans.
Å ta regi har en dobbelt betydning: Det handler både om å ta kontroll og å lystre, presiserer han.
Takknemlig for slakt
Aarønæs, som nå er forskningsjournalist, har skrevet omtrent 20 fagbøker.
«Pressespråket» og «Sjanger» er pensum ved flere journaliststudier, førstnevnte i sin femte utgaver foreløpig. Aarønæs har en lang karriere som frilanser, språkekspert, forlegger og redaktør.
Han begynte i lokalavis i femtenårsalderen. Under journaliststudet fikk han praksisplass i VG, der mye av grunnlaget ble lagt.
– Selv har jeg ikke alltid vært like flink til å la andre redigere det jeg skrev som ung. Jeg kunne bli sint om noen kritiserte det jeg var så fornøyd med. Men i dag er jeg bare takknemlig om noen vil se på teksten. Også om det blir slakt.
Inspirert av Erlik
Han mines de fem årene som redaktør i Erlik som en «artig periode å se tilbake på fra en redigerers perspektiv».
– Arbeidet ga meg tanken om å lage bok, sier han.
Flere av sakene i gatemagasinet ble skrevet av vanskeligstilte og rusavhengige.
– Skribentene bidro med mange gode egenhistorier, som var godt formulert, men de var ikke alltid så stø i rettskriving og rekkefølge. Manus var ofte håndskrevet med blokkbokstaver, sier han, og legger til at noen av de ferdige tekstene ble delt i sosiale medier – og stadig dukker opp på ulike nettsider.