Oppslaget i reportasjen og profilbildet av Blichfeldt. Foto: Montasje/Det Nye

Det Nye har en mindre hårete opplevelse av reportasjen enn filmskaper Blichfeldt

Det Nye kaller det en busk fordi det er muntlig og nøytralt.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over åtte år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

I en kronikk i Aftenposten torsdag skrev filmskaper Emilie Blichfeldt at hun opplever seg som en nyttig idiot etter å ha stilt opp i en reportasje om hår i Det Nye. Mens hun opplevde i invitasjonen fra bladet at de ville lage en reportasje som gikk i dybden på skjønnhetsidealet, føler hun resultatet ble et helt annet. 

«I en sak som skal skape forståelse for det å ikke fjerne kroppshår, velger bladet å bruke ord som inngår i hetsen mot kvinnelige kroppshår. De bildene journalisten skaper, er standard progranda for hårfjerning og har ingenting med naturlig kroppshår å gjøre. Håret på mitt og andre kvinners venusberg er ikke en hindring bestående av kvist og kvast. Det er dusk, ikke busk. Og Det Nye kan ikke dy seg», skriver Blichfeldt i Aftenposten. Hun legger til at artikkelen avsluttes med gode råd om hvordan man barberer seg.

Les også: Filmskaper i kjønnshårkrangel med Det Nye

Redaktør Karine Thyness sier til Journalisten at hun har lest kronikken i Aftenposten, og at bladets medarbeiere hadde en god dialog med alle intervjuobjektne, Blichfeldt inkludert.

– Men jeg registrerer at hun har en annen opplevelse. Det er aldri heldig at noen føler seg lurt. Når det gjelder premisser for intervju jobber Det Nye etter kjente journalistiske metoder.

Blichfeldt reagerer på språket i reportasjen. At dusk kalles busk. Thyness sier at språket som er benyttet er muntlig og nøytralt.

– Vi skriver om det meste som opptar unge jenter, og det spenner fra trender i motebildet til hår på leggene. Det er vår agenda.

I sommer ble Det Nye og flere andre kvinneblader utsatt for sterk kritikk fra Kadra Yusuf og Mari Grinde Arntzen.

Les også: Retter sterk kritikk mot magasinbransjen

De to mente blant annet at kvinnebladene ikke hadde feste i virkeligheten og var dårlige forbilder for unde kvinner. Aller-redaktør Ellen Arnstad mente på sin side at kvinnebladene er langt mer enn drømmefabrikker og langt på vei avfeide kritikken. Men det gjorde ikke Magnus Reitan som er toppsjef for både Narvesen og 7Eleven. Han har tidligere sagt til Journalisten at det er lettere å finne etnisk mangfold i internasjonale enn norske kvinneblader.

 

 

 

 

Powered by Labrador CMS