Den dukker opp med jevne mellomrom; debatten om kvinnebladene og hvor virkelighetsfjerne de er. Jeg har vært med i slike debatter i mer enn 20 år av mitt redaktørliv. Bladene lever fortsatt, og brer seg i stadig flere kanaler. Leserne er fortsatt med oss, og det er vanlige norske kvinner. Så hvem har egentlig hevd på sannheten?
Denne kommentaren er skrevet av Aller-redaktør Ellen Arnstad som et svar til kritikk mot kvinnebladene som Journalisten omtalte mandag. Les:
• Retter sterk kritikk mot magasinbransjen
• Narvesen-eier hilser magasindebatt velkommen
Prisvinner
Denne uken sender KK artikkelen «Drømmen» i trykken, der ni kvinner forteller om deres dypeste livsdrømmer. Er kvinnene i artikkelen modeller? Er de superhotte finansrikinger? Nei. Er artikkelen blendahvit? Nei.
KK møter 87 år gamle Berit Ås, sosialpsykolog og politiker, og verdenskjent for å ha lansert de fem hersketeknikkene. KK møter syvbarnsmoren Farhia Mohamed (42) som reiste alene fra Somalia til Norge som 17-åring. KK møter småbarnsmammaen og læreren Maria Dreyer Pettersen (38), skuespiller Marte Goksøyr (33) som har Downs syndrom, og eks-narkomane Siv Løvland (46).
Under Mediedagene i Bergen i mai, for øvrig i regi av MBL, fikk KK den prestisjefylte journalistprisen for sin «Årets kvinner»-reportasje. Begrunnelsen fra juryen var at artikkelen hadde «De viktigste damene med de viktigste historiene samlet i ett grundig rigg. Ryddig og godt samspill mellom sakene. Dette er det vi husker fra 2014 – alle er der! Eksemplarisk utført – solid håndverk».
KK ble også kåret til «Årets magasin» på den samme prisutdelingen i 2010.
Gamle eksempler
Ja da, kvinnebladene i Aller Media har også mye drøm mellom permene. Vakre bilder, flotte modeller, livsstilstoff til inspirasjon. Vi er stolte av porteføljen vår. Hvorfor kritiserer ingen et bilmagasin for ensidig journalistikk, forresten? Det er så lett å «ta» blader som inneholder mote og sånn… Men uke etter uke jobber vi også knallhardt med reportasjejournalistikken, og kjenner oss lite igjen i kritikken som er kommet på forsommeren i år. Forfatter og tidligere journalist Mari Grinde Arntzen har tidligere gått ut med konkrete eksempler fra arbeidet i KK-redaksjonen i boken «Perfekt – skapelsen av det plettfrie mennesket».
De to konkrete eksemplene som nevnes, stammer etter det vi kan forstå fra våren 2008, under et annet redaktørregime. Vurderingene som ble gjort den gang, kan vi ikke svare for i dag, men vi synes det er underlig at så gamle poenger dras fram nå, syv år senere. Har kritikerne tatt opp dagens KK, eller HENNE og studert bladene?
Hvis de for eksempel blar i KK 28, som er i salg fredag, er Kristin Solberg, NRKs nye utenrikskorrespondent, portrettert. Anette Røst-Pedersen, som sitter i rullestol, forteller om sitt liv som tobarnsmamma. Utgaven inneholder en solid sak der kjente menn selv har skrevet kjærlighetserklæringer til kvinnen i sitt liv, og en artikkel der journalist Gry Thune har latt kroppshåret gro – og viser det på trykk. En helt typisk stoffmiks for KK, med vanlige kvinner, kjendiser og samfunnsaktører med viktige ting på hjertet.
Kadra på forsiden
Jeg har jobbet med kvinneblader i mer enn 25 år av mitt liv, de fleste av disse årene som redaktør. Jeg lanserte HENNE for 21 år siden, et magasin som for øvrig i min redaktørtid hadde Kadra Yusuf på forsiden to ganger. Kvinneblader og magasiner er en egen journalistisk sjanger som er noe annet enn den rendyrkede nyhetssjangeren. Det er nettopp en kombinasjon av inspirasjonsstoff og reportasjer. Dette provoserer tydeligvis Arntzen, selv om kvinnene som kjøper og leser bladene nettopp setter pris på denne kombinasjonen.
Når vi spør våre lesere hvilke assosiasjoner de har til KK, så sier de inspirerende, interessant, oppdatert, avslappende, underholdende, moderne, spennende, lærerikt. Stoffmiksen er den viktigste kjøpsfaktoren. 70 prosent sier at når de leser KK eller HENNE, så gir det nyttig kunnskap til bruk i hverdagen. 60 prosent opplever at innholdet handler om engasjerende historier om fascinerende mennesker. Og i tillegg blir de inspirert og har kost seg.
Kvinnebladene har også hatt en viktig rolle historisk når det gjelder alt fra helseopplysning til hele familien, fokus på norsk matkultur og andre tradisjoner forankret i det norske. Etter hvert fikk også bladene et mer internasjonalt perspektiv.
Og når KK, som for øvrig er Norges eldste ukeblad, har overlevd i mer enn 140 år, så er det nettopp fordi ukebladet har evnet å speile utviklingen av kvinnerollen gjennom et langt tidsrom.
Redigerer ikke etter utseende
Magasinjournalistikk handler om kombinasjonen av identifikasjon og inspirasjon, noe som understrekes i Brita Ytre-Arnes doktoravhandling «Women’s magazines and their readers: Experiences, identity and everyday life». Avhandlingens hovedfunn er at kvinnebladlesing har mange dimensjoner. Kvinnebladene oppleves om verdifull kos og belønning i en hektisk hverdag. Bladene må være oppslukende, slik at leseren får koblet av i hverdagen, men samtidig tilby informasjon og perspektiver som er relevante for lesernes hverdagsliv. Som det står på hjemmesiden til Institutt for informasjons- og medievitenskap i anledning Ytre-Arnes disputas:
«Ivrige lesere er også kritiske, spesielt til det de oppfatter som urealistiske framstillinger av kvinners liv. De vurderer bladenes virkelighetsframstillinger ut fra egen identitet og livssituasjon, samtidig som bladene kan bidra til å justere deres oppfatning av hva det vil si å være kvinne i Norge i dag. Leserne bruker bladene som en ressurs for å relatere egne liv til samfunnet de lever i. Dette betyr at bladlesing har en indirekte – men vesentlig kulturell og samfunnsmessig funksjon.»
Og for å gjøre det helt klart, vi redigerer selvfølgelig ikke innholdet i våre kvinneblader etter kildenes utseende, men etter vanlige journalistiske kriterier som vi også vinner priser for. Men at vi også jobber med estetikk, handler om å ta bladsjangeren som en viktig inspirasjonsleverandør på alvor.
Undervurdering
Vi er svært bevisst vårt samfunnsoppdrag, og står for et sunt kroppsideal og et mangfoldig kvinneunivers.
Mari Grinde Arntzen skriver at «magasinverdenen reflekterer ikke det virkelige livet.» Hva mener hun med det? Spørsmålet er om Arntzen har satt seg inn i hva vi faktisk formidler, og ikke minst hvilket forhold våre lesere har til bladene som de kjøper høyst frivillig. At vi også er en «drømmefabrikk», som hun skriver, er vel ikke noe negativt? Bladenes fremste egenskap er å inspirere og gi påfyll. Å si at vi polerer virkeligheten, er å undervurdere oss som utgiver, men ikke minst så er det en undervurdering av norske kvinner.
Vi jobber hardt med å være relevante for norske kvinner. Men man må jo kunne ha to tanker i hodet samtidig: Vi leverer på identifikasjon (artikler som tar opp temaer som skilsmisse, selvfølelse, familie, samliv etc.) – og i tillegg gi inspirasjon gjennom mote, skjønnhet, interiør etc.
Lei smakspoliti
Vi er lei av smakspoliti som skal definere hva som er viktig magasinjournalistikk og kvalitet for leserne. Vi følger vanlige journalistiske spilleregler iht. de presseetiske normene.
Og når det gjelder kritikken fra Kadra Yusuf: KK har de to siste månedene blant annet hatt intervju med Shazia Shawar, Leslee Udwin (regissør av «Indias daughter») og Hadia Tajik.
Debatten om mer mangfold på cover, ønsker vi for øvrig velkommen.
Og at noen ønsker å selge bøker, er også helt greit.
Les flere kommentarer.
For ordens skyld gjør Journalisten-redaksjonen oppmerksom på at Mari Grinde Arntzen i et tilsvar avviser at alle eksemplene fra hennes bok «Perfekt. Skapelsen av det plettfrie mennesket» er gamle. Hun sier at eksempelet fra KK om grått hår er fra tiden rundt 2008 da den redaksjonelle kursen i bladet ble endret, men at eksempelet med googling av bilder er av nyere dato. Arntzen sier at hovedvekten av eksemplene og kildehenvisninger i boken er fra 2014 og fram til boken gikk i trykken april 2015.
Vi gjør også oppmerksom på at Arntzen har jobbet som journalist på motefeltet siden år 2000, og foreleser i motejournalistikk på School of Fashion Industry (SoFI).
