I sin ferske bok «Sykle på vatnet. Historia om Klassekampen» presenterer Alf Skjeseth en rekke faktorer som forklarer hvorfor avisa fortsatt er i live og blomstrer. De siste årenes opplagsvinner i Norge har overlevd flere dramatiske prøvelser i sitt 42-årige liv.
Blant de mer kuriøse innslagene i boka, fra tiden rundt Klassekampens fødsel på tampen av 1960-tallet, er historien om hvordan ildsjelene bak den revolusjonære avisa rappet elektrisitet fra firmaet til en av kapitalismens sentrale figurer i Norge: Daværende maskinimportør og seinere Dagens Næringsliv-redaktør og TV 2-sjef Kåre Valebrokk.
Tre hovedpilarer
Skjeseth, journalist i Klassekampen i periodene 1976–86 og 2005 til i dag, trekker fram tre hovedpilarer for Klassekampens eksistens:
– For det første at avisas journalistiske frigjøring fra de politiske røttene og partistyringen kom tidsnok, i løpet av 1980-tallet. Det andre er den enorme dugnadsånden i Klassekampen. Uten den hadde avisa verken kommet i gang eller overlevd. Klassekampen er det største dugnadsprosjektet i norsk presse. Fortsatt betaler rundt 1.500 personer – Klassekampens Venner – månedlige pengebidrag for at avisa skal overleve og vokse videre.
I tillegg slår Skjeseth fast at statsstøtten har vært helt nødvendig for at Klassekampen skulle komme seg gjennom krisene og holde det gående.
SUF-trykk
Klassekampen ble startet som et kampskrift under striden som førte til splittelse på landsmøtet til Sosialistisk Folkeparti 7. februar 1969. Sentrale utbrytere fra Sosialistisk Ungdomsforbund (SUF), som seinere startet Arbeidernes Kommunistparti (marxist-leninistene), hadde et samlingssted i det såkalte SUF-trykk i Fyrstikkalleen 19 nær Helsfyr i Oslo.
Trykkeriet produserte blant annet bladet til Solidaritetskomiteen for Vietnam og SUFs eget blad Ungsosialisten. Det var også her Klassekampen ble trykket de første sju-åtte årene, etter at Tron Øgrim, Pål Steigan og andre sentrale SUF-ere tok initiativet til å starte opp avisa.
I Skjeseths bok forteller daværende altmuligmann på SUF-trykk, Steinar Hinkel:
«Vi stal straum frå gravemaskinfirmaet til Kåre Valebrokk, som låg vegg i vegg, og det fekk vi kjeft for.»
Fødselshjelper
Valebrokk sier til Journalisten.no at han ikke har noen minner om at naboene forsynte seg med strømmen til firmaet Larsen & Valebrokk.
– Over førti år seinere kan jeg ikke huske om jeg fikk vite om det.
– Men hva synes du om å ha vært ufrivillig fødselshjelper for Klassekampen?
– Sosialismen klarer seg jo ikke uten å stjele. Det opplever jeg hver gang jeg får skatteseddelen. For øvrig subsidierer jeg fortsatt Klassekampen, gjennom statsstøtten de får. Men avisa har en god redaktør i dag. Jeg ansatte Bjørgulv Braanen, og han var en strålende mann for Dagens Næringsliv og for kapitalismen.
Valebrokk forteller at han og Braanen samarbeidet mye om å lage DN slik den ser ut i dag, særlig lørdagsavisen.
– Lørdagsmagasinet var en strålende idé, og Braanen fikk ansvaret for å legge opp layouten.
Endret holdning
Sentralt i Skjeseths bok står den enorme innsatsen – svært ofte gratis – fra de ansatte i Klassekampen. Også staten har bidratt rundhåndet, men ikke uten motstand fra aviseierne i AKP(m-l).
I 1979 var Klassekampen i realiteten konkurs, etter store underskudd siden overgangen til dagsavis i 1977. Etter en langvarig og bare delvis vellykket redningsaksjon for avisa vraket AKP(m-l)s ledelse over natta sin bastante motstand mot «korrumperende» produksjonstilskudd fra klassefienden staten. Dermed overlevde pengesluket og prestisjeprosjektet så vidt sitt eget tiårsjubileum, med et netto opplag på rundt 6.500.
Kvart milliard
Skjeseth skriver i boka at staten siden 1979 til sammen har støttet Klassekampen med over en kvart milliard kroner, i produksjonstilskudd og statsannonser. Det viser tall fra Medietilsynet.
Klassekampen mottok 23,4 millioner kroner i direkte pressestøtte i 2010, noe som betyr at hvert årsabonnent ble subsidiert av staten med 1.630 kroner. I tillegg nyter Klassekampen, som andre papiraviser, godt av momsfritak. Også denne indirekte støtten utgjør millionbeløp.
– Alle bidrag, fra staten, eiere og andre, går rett til produktet. Vi bruker statsstøtten på en god måte, det er ikke mye bonuser i Klassekampen, sier forfatteren.
Mislykket prosjekt
– Men Klassekampen som politisk prosjekt lyktes ikke?
– Nei, og rent politisk var ikke ml-bevegelsen som skapte avisa noe levedyktig prosjekt, slik jeg ser det i dag. Men det hadde noen kvaliteter i seg: Gode folk, stor aktivitet, offervilje, pågåenhet og en maktkritisk innstilling. AKP mente fullt og fast på 70-tallet at det var mulig å lage en kombinasjon av propagandaorgan for partiet og en masseavis for norske arbeidere. De klarte det første og mislyktes totalt i det andre, sier Skjeseth.
Se fyldigere intervju med Alf Skjeseth i neste papirutgave av Journalisten
