Debatt:

– Hvilke vurderinger er det så som gjøres, før det besluttes om det er grunnlag for å gripe inn mot en avisfusjon eller et oppkjøp? skriver konkurransedirektør Lars Sørgard og direktør Mari Velsand i Medietilsynet.
– Hvilke vurderinger er det så som gjøres, før det besluttes om det er grunnlag for å gripe inn mot en avisfusjon eller et oppkjøp? skriver konkurransedirektør Lars Sørgard og direktør Mari Velsand i Medietilsynet.

Eierkonsentrasjon i avismarkedet – en nødvendighet eller en fare?

Dagens tilsynsordning med fusjoner og oppkjøp i avismarkedet er godt tilpasset de store endringene som skjer i næringen.

Publisert
  • Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det norske avismarkedet har gjennomgått store endringer de siste årene. Mye av konsumet er flyttet fra papir til digitale plattformer. Store globale aktører som Google og Facebook har utfordret avisenes posisjon i annonsemarkedet. Samtidig har betalingsviljen for journalistisk innhold økt.

I sum har utviklingen bidratt både til nye medievaner og til at avisenes finansiering er betydelig endret, med en stadig mindre andel av inntektene fra annonsører og tilsvarende større andel fra brukerbetaling.

Økt konkurranse stiller nye krav

Markedsutviklingen og ny teknologi har ført til økt konkurranse, og stiller avisene overfor nye krav både når det gjelder abonnementsløsninger, digitale verktøy og data.

Det blir fort utfordrende å henge med for små aktører som står alene. Dette er en viktig årsak til at vi de siste årene har sett en eierkonsolidering i avisbransjen. Bare de siste dagene er det kommet meldinger om flere oppkjøp, både i lokalavis- og nisjeavismarkedet.

I 2020 kontrollerte Schibsted, Amedia og Polaris over 70 prosent av det totale avisopplaget, en økning på nær fem prosentpoeng fra 2018, viser tall fra Medietilsynet.

Konsolideringen i avismarkedet har skapt ny debatt om hvordan avismarkedet bør reguleres, og om når staten bør gripe inn for å sikre konkurranse og mediemangfold.

Hensyn til konkurranse og mediemangfold vurderes

Tidligere hadde medieeierskapsloven forhåndsdefinerte regler for hvor mye en aktør kunne eie i ulike markeder. Men i et marked i stor endring, blir det lite treffende å ha denne type forhåndsdefinisjoner.

Dette var også et viktig bakteppe da Stortinget i 2016 vedtok å avvikle forhåndsdefinerte markeder og grenser, og endret tilsynet med oppkjøp og fusjoner i det norske avismarkedet. Mens både konkurranseloven og medieeierskapsloven tidligere åpnet for å gripe inn mot fusjoner og oppkjøp, gjelder i dag kun konkurranseloven.

Men Medietilsynet har fortsatt en viktig rolle i denne type saker, og avgir uttalelse til Konkurransetilsynet før beslutning fattes.

Hvilke vurderinger er det så som gjøres, før det besluttes om det er grunnlag for å gripe inn mot en avisfusjon eller et oppkjøp? Et viktig forhold er faren for mulige negative virkninger i form av høyere priser til kundene og et dårligere produktutvalg. Et annet sentralt element er betydningen for mediemangfoldet.

Mediemangfold er en viktig forutsetning for ytringsfrihet og et velfungerende demokrati. Eierskap er en sentral dimensjon ved avsendermangfoldet, fordi en bredde i de redaktørstyrte kildene som regel bidrar til et mangfold av saker, perspektiver og meninger. Likevel betyr ikke et redusert avsendermangfold nødvendigvis at innholdsmangfoldet svekkes.

Men det er viktig at aviser som får felles eier, beholder sin redaksjonelle uavhengighet, og at ikke stoffutveksling etc. fører til at avisene blir likere innholdsmessig.

Vurderinger må gjøres i hver enkelt sak

Dagens tilsyn med fusjoner og oppkjøp er framoverskuende. I hver enkelt sak gjøres en konkret vurdering av hvordan sammenslåingen kan påvirke både fremtidig konkurranse og mediemangfold.

Særlig vurderes konkurransenærhet mellom selskapene som slår seg sammen. Dersom disse selskapene har overlappende virksomhet, og for eksempel kjemper om de samme leserne eller annonsørene, står vi foran et potensielt konkurranseproblem, med mulige negative virkninger for mediemangfoldet. Samtidig kan en konserntilknytning bidra til å sikre fortsatt mediemangfold, ved at mindre aviser får et bedre driftsgrunnlag.

Det er ikke mulig å gi klare, forhåndsdefinerte svar på hvilke fusjoner og oppkjøp som kan bli stoppet i fremtiden, fordi det må gjøres en konkret vurdering av hver enkelt sak.

Vi kan ikke gripe inn mot størrelse som sådan, så lenge det ikke kan påvises at kunder (i mediemarkedet for eksempel abonnentene) blir skadelidende. På den annen side har størrelse betydning, da terskelen for å gripe inn mot et oppkjøp av en liten aktør blir lavere jo sterkere markedsposisjon ett av de to selskapene har i utgangspunktet.

Tilsynene følger utviklingen nøye

Foreløpig har vi ikke data som underbygger at konserneierskap fører til økt ensretting i journalistikken. Men både Konkurransetilsynet og Medietilsynet følger situasjonen i avismarkedet nøye.

Vi ser de utfordringene som endrede rammebetingelser gir aktørene i avisbransjen. Samtidig er vi beredt til å gripe inn mot en fusjon eller et oppkjøp hvis vi vurderer at det i betydelig grad hindrer effektiv konkurranse og skader mediemangfoldet.

Powered by Labrador CMS