Samme dagen som hun endelig hadde fått offentlig gjeldsordning, publiserte staten navnet hennes, adressen, fødselsdatoen – og spurte om alenemoren kanskje også skyldte penger til andre.
– Det var helt unødvendig. Norsk Lysingsblad fungerer kun som offentlig gapestokk, sier kvinnen til Journalisten.
Lysingsbladet er en moderne utgave av middelalderens opplesning på kirkebakken. Gjennom nettsiden trykker Digitaliseringsdirektoratet annonser om gjeld, kunngjøringer og etterlysninger av folk som bes møte i retten. Med fullt navn.
Journalisten har de siste ukene satt søkelys på den offentlige ordningen med at kunngjøringer fra domstoler publiseres i lokalaviser over hele landet.
Fædrelandsvennen gikk på presseetisk problematikk, og har endret rutinene sine. Rådgiver Arne Jensen i Norsk Redaktørforening har forklart og forsvart ordningens verdi for rettsstaten.
Tusenvis av navn
Tall vi har hentet inn viser at bladet har trykket 104.758 annonser de siste ti årene. De aller fleste handler om privatpersoner.
Norsk Lysingsblad er en offentlig publikasjon for opplysninger som skal være gjort kjent offentlig. Den kom ut først i 1883, og ble erstattet av papiravisen Norsk Lysingsblad med loven av samme navn i 1946. Fra 2005 er den kun tilgjengelig på nett.
Etterlysninger og kunngjøringer som gjøres i avisannonser og oppslag på rettsstedet går som regel også i Norsk Lysingsblad, og omfatter anslagsvis en fjerdedel av kunngjøringene i bladet.
– Vil aldri klare å betale
Hun hadde drevet et hotell gjennom et AS. Banken hadde krevd at hun kjøpte bygget privat. Da hun ble syk og sengeliggende over flere år, gikk hotellet ad undas.
– Jeg åpnet ikke post eller e-post. «Det får bare gå sin gang», tenkte jeg. På det meste hadde jeg 700 uleste meldinger i Digipost. Jeg forsto at jeg aldri kom til å klare å betale tilbake, sier kvinnen til Journalisten.
I fjor fant en gjeldsrådgiver at gjelden hadde vokst til nærmere 4,5 millioner kroner. De fikk oversikt, og 51-åringen fikk innvilget offentlig gjeldsordning. Men først måtte navn og personopplysninger publiseres i Norsk Lysingsblad. Det er et krav for ordningen, for å etterlyse mulige kreditorer.
– Å publisere navnet mitt for å etterlyse gjeld var ikke nødvendig. Alle opplysningene fantes digitalt. Namsmannen hadde full oversikt, sier kvinnen selv.
Av hensyn til nær familie ønsker hun å være anonym, selv om hun langt fra skammer seg. Hun mener slike kunngjøringer hører til på historiens gravhaug.
«Luksuslivet koster»
Samme dag som hun fikk beskjed om at hun hadde fått ja til gjeldsordningen, publiserte Norsk Lysingsblad annonsen.
– Jeg fikk en litt kryptisk melding fra en tidligere bekjent: «Luksuslivet koster», skrev han. Jeg skjønte ingenting, før det gikk opp for meg at han fulgte Norsk Lysingsblad, sier hun.
– Men det er klart, jeg var i en utrolig sårbar situasjon. Deretter skal hele Norge få rede på det? Det er å bli satt i offentlig gapestokk, og hører ikke noe sted hjemme.
Nå har hun en betalingsplan for fem år, samtidig som hun skal ha penger å leve av. Det er knalltøft for en som går på arbeidsavklaringspenger.
– De skriver jo ikke hvorfor jeg skylder penger. Folk kan tro jeg sitter med 3 millioner i spillegjeld og har reist av sted, når sannheten er at jeg har tatt tak i gjelden min. Jeg er ikke flau. Jeg blir rasende, sier den 51 år gamle kvinnen.
Fjernet Google-søk
Digitaliseringsdirektoratet fjernet søkene i Norsk Lysingsblad, og forstår at noen reagerer på offentliggjøring.
– Det er lett å forstå at personer som er kommet i en vanskelig situasjon kan oppleve dette som belastende, men vi er pliktet til å publisere kunngjøringene i Norsk Lysingsblad, sier seniorrådgiver og jurist Hans Gunnar Hagelin i Digitaliseringsdirektoratet.
– Mange ulike lover og regler fører til at personer blir identifisert i Norsk Lysingsblad. Fremstår ikke mange av kunngjøringene som pro forma, uten hensyn til annet enn å oppfylle et lovkrav, uten at det har en reell verdi? Og dermed er til større ulempe for privatpersonen uten at det tjener en hensikt?
– Det er et spørsmål som ikke ligger til oss å vurdere, sier Hagelin.
– Hvorfor fjernet dere Google-indekseringen, og dermed tilgjengeligheten til opplysningene?
– Søk i oppstart av gjeldsordning i Norsk Lysingsblad er begrenset til ett år av hensyn til personvernet. I den samme vurderingen besluttet vi i 2015 å fjerne Norsk Lysingsblad fra indeksering i blant annet Googles søkemotor. Dette er gjort for at oppstart av en gjeldsordning ikke skal hefte ved personen på ubestemt tid. Avpublisering og avindeksering er gjort i samråd med Oslo Namsembete, svarer Hagelin.
– Og før det?
– Det viser seg at indeksering for søkemotorene Google, Bing og Duckduckgo har vært fjernet i alle fall siden 2009. I 2015 besluttet vi bare å opprettholde praksisen med at søkemotorer ikke får indeksert data fra Lysingsbladet, sier Hagelin.
Avisens plikt fjernet i 2013
– Hvilken hensikt tjener offentliggjøringen som overstiger den personlige ulempen?
– Dette spørsmålet ligger ikke til oss å vurdere, svarer Hagelin.
Han «påpeker likevel» at en lovendring i 2013 fjernet avisers plikt til å kunngjøre gjeldsordninger, som i dag bare kunngjøres i Norsk Lysingsblad.
Når Journalisten spør hvorfor det var nødvendig å publisere, all den tid gjelden som ikke er privat allerede var digitalt tilgjengelig, svarer Hagelin ved å vise til loven.
– Publisering i Norsk Lysingsblad er lovpålagt gjennom lov om frivilleg og tvungen gjeldsordning for privatpersonar. Et av hovedformålene med kunngjøringen er å sikre at den som skylder penger oppgir all gjeld til namsmannen slik at ingen kravshavere blir utelatt. Namsmannen har som utgangspunkt oversikt over gjeld til stat og kommune, finansforetak og gjeld som er tinglyst, men vanligvis ikke gjeld man har til privatpersoner, for eksempel utestående husleie eller lån gitt av familie og venner, sier seniorrådgiveren.
