Forsvarer kunngjøringer: – Vi kan ikke gjøre det for vanskelig

De siste dagene har Journalisten satt søkelys på praksisen der domstoler gjør kunngjøringer på betalt annonseplass i papiraviser, der navngitte personer eksempelvis etterlyses til hovedforhandling.

Arne Jensen, tidligere generalsekretær og nå seniorrådgiver i redaktørforeningen, avviser at aviser er tvunget til å publisere annonser, selv om lovteksten pålegger avisene dette.

Domstollovens paragraf 181 sier at «Dokumentene skal helt eller delvis gjengis i Norsk lysingsblad og i en eller flere aviser som er alminnelig lest på det siste kjente bosted eller oppholdssted i Norge eller i utlandet.»

– Ingen redaktør har plikt til å publisere annonsene. Det er namsmyndigheten, forliksrådet eller retten som har plikt til å annonsere. Men det overstyrer selvsagt ikke redaktørens ansvar eller frihet. Det er opp til hun eller han å ta den vurderingen, sier Jensen til Journalisten.

– Har lange tradisjoner

Han forsvarer offentlige kunngjøringer og tinglysinger, og ser det hele i et større perspektiv.

– Spørsmålet er om avisene som utgangspunkt skal obstruere et system som har et berettiget behov for å nå folk som skylder penger, at man får tak i folk som skal vitne for retten, og er utviklet over tid for å få en rettsstat til å fungere, sier Jensen.

Han fritar samtidig avisene i utgangspunktet fra å bli holdt ansvarlig for innholdet i annonsene.

– Man kan neppe juridisk eller etisk komme i ansvar for å publisere slike kunngjøringer, når det er en del av et etablert system for at for eksempel domstolene skal fungere. Systemet er lagt opp slik, og har lange tradisjoner, mener Jensen.

Om annonsene kun er på papir eller om de skulle være på nett, er Jensen mindre opptatt av.

– Hva som er mest formålstjenlig for å komme i kontakt med folk på har jeg ikke sterke synspunkter på, men det er en diskusjon om hensiktsmessighet, og det er ikke opp til avisen.

– Må ikke se oss blinde

– Vi må ikke se oss blinde på hva vi tross alt snakker om. For kunngjøringer om etterlysninger, så snakker vi som regel ikke om folk som har gjort seg tilgjengelig, i de fleste tilfeller vet de nok at noen prøver å få tak i dem, sier Jensen.

Jensen er opptatt av hvordan tinglysing har et større formål, nettopp å gjøre kjent. Det gjelder for giftermål, som eiendomsoverdragelser, straff, dom og skatt. En rettsstat har lange tradisjoner for å skape orden gjennom transparens.

– Stadig vekk får aviser spørsmål om å slette opplysninger om eiendom eller skattelister. Folk kan ha gode grunner til å ville holde privatlivet unna avisens spalter, om alt fra skilsmisser til annet trøblete. Da minner jeg redaktørene på at det «å lyse noe på ting» nettopp handlet om at opplysningene skulle være offentlige.

– Vi må passe på så vi ikke lager krav til anonymitet som umuliggjør mye som har gjort landet til en velfungerende, demokratisk rettsstat. Når avisene tinglyser eiendomsskifte eller skatteopplysninger, så grafser de ikke i privatliv, men sørger for at rettsstaten fungerer ved at informasjon kommer ut til folk. Vi må ikke miste dette perspektivet av syne. Det samme når det gjelder kunngjøringer eller vitnestevninger: Det handler om ting som skal føres for retten. Det er viktig for at rettsstaten skal fungere, sier altså Arne Jensen.

LES OGSÅ:

Fædrelandsvennen har endret rutiner: Blåste anonymiserte i betalt kunngjøring