Lars Joakim Skarvøy går til TV 2.
Lars Joakim Skarvøy går til TV 2.

Skarvøy til Journalisten:
– Jeg skjønner at folk har mistet tillit til meg

Brukte tid på å føle seg klar for å jobbe som journalist igjen.

Publisert Sist oppdatert

– Jeg skjønner at folk har mistet tillit til meg. Og at jeg må bygge den opp igjen. Det er helt åpenbart. Det tar jeg på stort alvor. Men jeg føler ikke at det er noe argument mot å bli journalist igjen, mer en motivasjon til å levere skikkelig bra. Det har jeg lovet meg selv og TV 2 at jeg skal gjøre, sier Lars Joakim Skarvøy til Journalisten.

Den tidligere VG-journalisten går til TV 2, og blir politisk reporter i kanalen som for halvannet år siden satte kritisk søkelys på hans journalistiske jobb i Sofie-saken, der Sofie Bakkemyr fortalte sterkt kritisk om opplevelsen av å være VG-kilde.

Men Skarvøy sier det føles som en ære å gå til TV 2:

– Jeg har utelukkende positive følelser kyttet til det. Det er selvfølgelig betinget av intervjurundene, som var kritiske og grundige, og undersøkte meg fra alle kanter. Det gjør at jeg føler meg beredt på å gå inn i jobben og møte kollegene. Og så har jeg hatt gode samtaler med Kenneth, Elin og Mads (som dekket Sofie-saken, journ. anm). Det har vært viktig for meg, og jeg gleder meg til å få dem som kolleger.

Følte seg ferdig som journalist

– Hva synes du om TV 2s dekning av saken, da?

– Jeg opplevde den som veldig ryddig, selv om det selvfølgelig opplevdes som kritisk og ubehagelig for meg og VG.

– Hvordan tror du kildene og det politiske miljøet vil reagerere på at du kommer tilbake?

– Det er vanskelig å spå hvordan folk reagerer på ting. Men jeg håper det skal gå fint.

– Har du beholdt kontakten med det politiske miljøet?

– Jeg har hatt mye mindre kontakt med miljøet, selv om jeg har beholdt kontakten og fortsatt å diskutere med noen personer. Men det er noe helt annet å jobbe med dette 24 timer i døgnet. Jeg håper bare jeg ikke er helt utdatert.

Under VGs fase med selvransakelse ble det meldt at Skarvøy var permittert, og høsten 2019 kom beskjed om at han gikk over til en stilling i Schibsted-systemet.

– Har du tenkt at du var ferdig som journalist?

– Jeg var jo på en måte det, jeg sluttet jo. Jeg valgte å ikke fortsette i VG. Det tok tid for at tanken om å bli journalist ble modnet for meg. Det var aldri sånn «det skal jeg», heller tvert imot. Jeg var forberedt på gjøre andre ting, men savnet har vokst i meg, og jeg har kjent på at jeg har lyst til å bidra, sier Skarvøy.

Må bygge opp tillit

– Har du tenkt at du ikke ønsket å komme tilbake, eller at det ikke var mulig?

– Det henger jo litt sammen. Skal man være journalist i et stort riksmedium og drive kritisk, hardtslående journalistikk, må man være forberedt på kritisk søkelys mot seg selv. Det tok tid før jeg kom til det punktet at den delen av jobben føltes greit og akseptabelt igjen, sier Skarvøy.

Han legger til:

– Jeg skjønner at folk har mistet tillit til meg. Og at jeg må bygge den opp igjen. Det er helt åpenbart. Det tar jeg på stort alvor. Men jeg føler ikke at det er noe argument mot å bli journalist igjen, mer en motivasjon til å levere skikkelig bra. Det har jeg lovet meg selv og TV 2 at jeg skal gjøre.

– Hva har det vært å lære av hele saken og etterspillet?

– Helt personlig vil jeg si at hele saken har gitt meg større bevissthet rundt å hensynta de man omgås og intervjuer, i større grad enn jeg gjorde iallfall i den saken.

– Sviktet

– Saken er kompleks på mange måter, men samtidig enkel. Vi visste hva Sofie ville uttrykke, men saken som kom på trykk ga uttrykk for noe helt annet. En veldig klar feil, ikke noe å lure på. Det har jeg lært: Ta det kilder sier på alvor. Der sviktet jeg, og der sviktet VG, sier Skarvøy.

– Har du forandret din tilnærming til kilder generelt, tror du?

– Kanskje mer underbevisst, i så fall. Jeg har nok blitt mer opptatt av viktigheten av å være oppmerksom på signaler fra kildene, vurdere det seriøst og på en ordentlig måte. Men jeg skal være en kritisk og undersøkende politisk reporter, og dette endrer ikke på det.

– Har du erkjent at din tilnærming til kilder før har hatt noen uheldige sider? Kan det tenkes at du har skilt for lite mellom erfarne og uerfarne kilder?

– Jeg kan ikke si at jeg alltid har håndtert alle kilder perfekt, det har jeg åpenbart ikke. Særlig ikke i denne saken, men sikkert andre også. Nå er jeg mest opptatt av at det må brukes til å gjøre meg til en bedre reporter.

– Burde aldri vært publisert

– Du gjentar din unnskyldning til Sofie i dag, og nyhetsredaktør Karianne Solbrække sier til oss at hun mener at din erkjennelse i dag er tydeligere enn den var. Er du enig i det?

– Ja, jeg er iallfall bedre på å formulere meg om dette nå. Alle aspekter i denne saken tar tid å synke inn, men jeg har aldri sagt noe annet enn at jeg gjorde feil i den saken, og at de var alvorlige. Det er ingen endring der.

– Tidligere har du vært klar på at du ikke hadde fabrikkert «så ble det litt mye»-sitatet, at Sofie også hadde sagt at opplevelsen med giske var «litt ekkel, ukomfortabel og litt ubehagelig». Ser du fremdeles sånn på akkurat det?

– Det spiller egentlig ingen rolle. Det sitatet og den artikkelen burde aldri vært publisert sånn som det sto.

– Men ditt syn på kontakten deres står seg fremdeles?

– Mitt syn er at sitatet aldri skulle vært publisert, og heller ikke artikkelen, slik den ble skrevet.

Vil ikke rippe opp

– Har Sofie-saken vanskeliggjort forholdet ditt til noen i VG?

– Det har jeg ikke lyst til å snakke om. Jeg tenker at alle vi som var involvert i det, var i en veldig krevende situasjon. Alle gjorde ulike feil. Jeg tror vi må tenke at det er erfaringer vi tar med oss og må gjøre det bedre i fremtiden.

– Hvordan opplevde du tiden med det største trykket, i mediene og på jobb?

– Jeg ville løyet hvis jeg ikke sa at det var en vond og vanskelig tid. Men for meg er det tilbakelagt, jeg gleder meg sånn til å begynne i TV 2. Å gå tilbake og rippe opp i det som skjedde i fjor… jeg tar med meg mine erfaringer, og har fokus på å blir en god reporter i TV 2, sier Skarvøy.

Han sier at han ikke har snakket med Sofie Bakkemyr igjen.

– Skulle hun ønske å snakke med meg, kan jeg godt gjøre det. Jeg har ingen vonde følelser eller tanker rundt henne, og tenker at de beklagelsene jeg har gitt bør tale for seg.

Powered by Labrador CMS