De rullet opp saken som skapte krise i VG: – Mange ting man fremdeles lurer på

– Det var unektelig spesielt å skulle møte Norges kanskje mektigste sjefredaktør i en sånn situasjon, sier TV 2-journalist Kenneth Fossheim.

Intervjuet der Sofie Bakkemyr tok bladet fra munnen om opplevelsen med VG, var unnagjort for flere uker siden, men ikke publisert ennå. Nå gjensto konfrontasjonen med VG-sjef Gard Steiro.

TV 2-teamet hadde terpet på spørsmål og sett for seg ulike scenarier. Fossheim beskriver tankene: Hva kan han komme til å si? Hva kan være en mulig vei å gå her?

Til vanlig jobber Fossheim mest med krim, og har tidligere gjengmedlemmer og nåværende gjengledere i kildelista.

Men da han tidlig i 2019 ble satt på «Sofie-saken» sammen med TV 2-kollegene Elin Sørsdahl og Mads Fremstad, var det altså VG som skulle granskes.

Pressehistorie

Publiseringen av Sofie Bakkemyrs historie om kontakten med VG, etter spredningen av en video der hun danset med Trond Giske, vakte umiddelbart oppsikt. Resten kan sies å være pressehistorie:

VG-ledelsen ble satt under intenst presse-press, gikk i krisemodus og gjennomførte en intern granskning. I august ble avisa felt på fem punkter av Pressens Faglige Utvalg (PFU).

Kort tid etterpå ble det klart at journalist Lars Joakim Skarvøy sa opp VG-jobben for en annen stilling i Schibsted-systemet.

I oktober kunne Journalisten fortelle at VG og Bakkemyr hadde kommet til enighet om forlik, uten at noen av partene ville gå inn på hva det innebar.

Saken førte også til at Norsk Presseforbund nedsatte et kildeutvalg som har felt en hard dom over hvordan presseetikken etterleves i norske redaksjoner.

Første kontakt

Når Journalisten møter teamet i TV 2-kontoret i Bjørvika i Oslo, forteller journalist Elin Sørsdahl at de forsøkte å kontakte Sofie Bakkemyr uten hell umiddelbart etter VGs første omtale av dansevideoen 21. februar, der hun anonymt ble sitert på at det hele «ble litt mye».

I den opprinnelige VG-saken, som ikke inneholder selve videoen, beskrives det også at «kvinnen bøyer seg unna Giske» etter dansen. Til NRK uttalte Bakkemyr derimot samme kveld at tonen var hyggelig hele tiden, og at alt hadde vært uproblematisk.

Hos TV 2 var det Gerhard Helskog som først opprettet kontakt med Bakkemyr. Han jobbet med en «Vårt lille land»-dokumentar om Giske da dansevideo-saken eksploderte, og ville høre kvinnens syn på hendelsen.

Meldte seg inhabil

Men Helskog kom selv til at han, som er gift med VGs politiske redaktør Hanne Skartveit, ikke kunne jobbe videre med saken. Han meldte seg inhabil, og de andre ble koblet på.

Gerhard Helskog gjorde likevel en viktig jobb, mener arvtakerne. Både med å bygge tillit hos Bakkemyr, men også med å se saken som lå der:

– Vi har vel alle opplevd å få kjennskap til at kolleger har gjort en dårlig jobb, men det finnes ingen lang tradisjon for at medier angriper hverandre for slikt. Stort sett angriper vi politikere eller andre. Der tok Gerhard et riktig valg, han gikk videre med det, og all ære til ham for det, sier Sørsdahl.

Hun forteller at hun har spurt seg selv om hun hadde gjort det samme.

– I ettertid er det jo lett å si at man selvfølgelig ville gjort det, sier Sørsdahl og drar litt på det.

Dagen etter TV 2-oppslaget i mars fortalte Journalisten at VG hadde slettet «så ble det litt mye»-sitatet fra nettsaken og endret beskrivelsen av videoen.

Trygghetsarbeid

Kontakten med Sofie Bakkemyr handlet mye om å bygge videre på tilliten Helskog hadde etablert.

– Hun stilte opp i et mange timer langt intervju med Elin og meg, der vi gjennomgikk alle bevegelsene hennes den dagen. Det tok flere uker før vi publiserte, og jeg tror mye av det som skjedde i tiden mellom intervjuet og første sak var viktig, sier Fossheim.

Han forteller at han holdt Bakkemyr oppdatert om fremdriften daglig, at hun fikk se gjennom både tv-saken og nettsaken som skulle publiseres, og at hun hele tiden hadde muligheten til å trekke seg.

Tilliten måtte også bygges den andre veien: TV 2-journalistene forteller at de var klare på at de trengte tilgang til alt Bakkemyr kunne gi av telefonlogger, tekstmeldinger og dokumentasjon.

– Det forsto hun også, at vi måtte ha nærmest alt hun hadde gjort de aktuelle dagene, sier Fossheim.

TV 2 gjorde også bakgrunnsjekk av Bakkemyr: Eventuelle dommer, historikk på sosiale medier, politisk tilhørighet. I den første store nettspesialen er Bakkemyr hovedkilden, men journalistene forteller å ha snakket med langt flere enn de som til slutt ble sitert.

– Kom til å ende ord mot ord

Men all dokumentasjon og graving til tross; i det sentrale spørsmålet for saken står det likevel fremdeles ord mot ord.

Bakkemyr mener «så ble det litt mye»-sitatet er fabrikkert. VG-journalist Skarvøy har beklaget at han ikke ivaretok kilden på en god måte, men har uttalt til blant andre Medier24 at Sofie ble riktig sitert.

Skarvøy har ikke uttalt seg til TV 2 i forbindelse med saken.

– Vi skjønte på et tidspunkt at dette kom til å ende ord mot ord. Det som gjør at vi er bestemt på at dette er en sak, er ikke hvorvidt hun sa dette eller ikke. Poenget her, når alt skrelles vekk, er at hun ga ettertrykkelig beskjed om at det var uproblematisk, og at hun ikke ville medvirke. Likevel føler hun at hun helt mister kontrollen. Og dét kan vi iallfall dokumentere at skjer, sier Fossheim.

Han forteller om en spennende fase da de gjorde seg klare for å legge fram saken for Steiro. For alt TV 2 visste, kunne VG sitte med lydopptak som gjorde at deres egen sak måtte nedskaleres kraftig.

– Men så åpner Steiro konfrontasjonsintervjuet med å beklage og si at dette ikke skulle ha skjedd. Da er vi iallfall enige om premissene, beskriver Fossheim.

Å granske egen bransje

TV 2-teamet ble plukket ut blant annet fordi de ikke hadde direkte koblinger til VG-ansatte.

Men det var likevel spesiell materie å ta tak i:

– Det å gå et annet mediehus etter i sømmene så til de grader, det er krevende. Det kjente jeg på. Man blir litt selvransakende, og det er lett å identifisere seg med hvordan det må være å bli gransket slik. Vi er tross alt en liten bransje, sier Fossheim, og videre:

– Vi har et klart bilde av hvem som er maktpersoner: Regjeringen, påtalemyndighetene. Men vi som sitter her, vi har makt i kraft av å være journalister, og VG er en stor maktaktør i samfunnet. Det må vi bare ikke glemme, sier Fossheim.

– Har saken noen løse tråder dere føler at dere aldri fikk nøstet opp?

– Det er mange ting man fremdeles lurer på. Jeg skulle gjerne visst enda mer om prosessene i VG da det sto på. Og jeg skulle veldig gjerne satt meg ned og intervjuet Lars Joakim Skarvøy. Det hadde sikkert ikke vært skadelig for sakens opplysning, sier Fossheim.

Sørsdahl fortsetter:

– Jeg konstaterer at sjefredaktør og nyhetsredaktør i VG ble sittende, mens en journalist nå jobber et annet sted. Det kan jo folk tenke hva de vil om selv.

Spesiell sak

Nå har TV 2 meldt saken på i kampen om å vinne årets Skup-pris, selv om teamet bak selv påpeker at de ikke kan vise til mye nyvinnende metodebruk:

– Vi har ikke DNA-testet her, ikke kjørt svære datasett, ikke drevet årelange innsynskamper mot riksadvokaten. Men dette er en sak som har fått veldig store konsekvenser, i tillegg til det litt utradisjonelle i å granske en annen redaksjon. Det mener vi gjør den spesiell, sier Fossheim.

Fremstad skyter inn:

– Og de metodene vi brukte, er metoder som må ligge til grunn i all journalistikk, selv om vi lever i en mediehverdag der noen kanskje vil hevde at de er litt gammeldagse.

Sofie: – Stolte ikke på noen

Sofie Bakkemyr beskriver selv til Journalisten at forholdet til journalister var dårlig da TV 2 tok kontakt.

– På det tidspunktet var det veldig kritisk. Jeg stolte ikke på noen, og media var i grunn de siste jeg ville snakke med, skriver Bakkemyr.

– Hva var viktig for deg for å etablere tillit til TV 2-journalistene?

– Det viktigste og mest grunnleggende de gjorde, var å være ærlige og tålmodige med meg. TV 2 la veldig til rette for at jeg skulle føle meg trygg, og holdt meg oppdatert og informert gjennom hele prosessen.

Hun beskriver relasjonen med Fossheim som helt nødvendig for henne i perioden det kokte mest:

– Det var viktig for meg å ha én person å forholde meg til, og det var han jeg stolte på.

LES OGSÅ:

Sofie Bakkemyr hudfletter egen fagforening for mangelfull hjelp i mediestormen