KrF erklærte mistillit til Aftenpostens journalister: Han ble anklaget for å presse unge jenter til å stå fram

– Jeg husker at jeg ble tatt til side av lederen min. Beskjeden var at vi hadde mottatt noe med et veldig alvorlig innhold.

Robert Gjerde tenker seg nesten nøyaktig fem år tilbake i tid, til øyeblikket i januar 2018 da den erfarne politiske journalisten i Aftenposten først fikk vite om et mange sider langt brev med sterke anklager mot avisa, og spesifikt mot ham som journalist.

Brevet til Aftenpostens ledelse, som aldri tidligere har blitt omtalt i offentligheten, hadde KrF og KrFU som avsendere. Innholdet var en lang rekke punkter om overtramp Aftenpostens journalister skulle ha gjort under arbeidet med artikler om en varslingssak i ungdomspartiet.

– Presset unge jenter

Nå hadde KrF ikke lenger tillit til Aftenpostens journalister, slo brevet fast. Det var Robert Gjerde og kollega Marita Valvik som hadde byline på sakene om KrFU.

Anklagene gjaldt uklare intervjupremisser, løgn og halvsannheter, utelatelse av relevant informasjon og sviktende kildekritikk. Blant annet.

Spesielt ett punkt slo imot Gjerde straks han fikk brevet i hendene:

Om at KrF hadde mottatt bekymringsmeldinger om at Robert Gjerde hadde presset flere unge jenter i andre partier til å stå frem med historier om trakassering.

Måtte stanse arbeidet

– Vi var for lengst i gang med helt andre saker, forteller Gjerde til Journalisten.

Han har takket ja til intervju, og forteller åpent om hvordan arbeidet hans opp mot Krf skulle bli påvirket i flere år som følge av den totale kollapsen i forholdet mellom Aftenposten og partiet, og de alvorlige anklagene han fikk rettet mot seg.

Første artikkel om KrFU-saken hadde blitt publisert 5. desember 2017, og ble et tidlig bidrag til mediedekningen av metoo i norsk politikk. I dagene og ukene etter fikk varsler mot Trond Giske stor oppmerksomhet, og i januar 2018 var Gjerde i full gang med å dekke anklager mot daværende Unge Høyre-leder Kristian Tonning Riise, som Aftenposten avdekket 11. januar.

Men dette arbeidet måtte han sette på vent i to-tre uker mens han – og Aftenposten – jobbet med å ettergå og svare på punktene i det lange brevet fra KrF og KrFU.

– Jeg ble helt satt ut da jeg leste brevet. Det var så alvorlige beskyldninger. Og jeg skjønte umiddelbart at hvis det hadde vært et snev av sannhet i dette, så ville det betydd avskjed, sier Gjerde.

Aftenposten: – Brukte mye tid

Mens Gjerde jobbet med å ettergå tidligere kildekontakt, gikk Aftenposten-ledelsen også grundig inn i anklagene for å svare KrF.

Selv om avisa overfor KrF uttrykte forståelse for at kilder hadde opplevd det som pressende å bli kontaktet av journalistene, tilbakeviste de påstander om usannheter, utilbørlig press og utelatelse av viktig informasjon.

Mange av punktene om usannheter i intervjusituasjon ble tilbakevist av et lydopptak av situasjonen, fremlagt av KrF selv.

I 2018 var Morten Andersen avdelingsleder for innenriks i Aftenposten. Nå er han stabssjef i avisa, og svarer på Journalistens spørsmål om saken på vegne av avisledelsen.

– Vi brukte mye tid på å ettergå det journalistiske arbeidet i denne saken, og konklusjonen var at påstandene ikke stemte, skriver Andersen i en e-post.

Han ønsker ikke å gå inn på hva slags kommunikasjon redaksjonsledelsen hadde med KrF/KrFU, men skriver at saken ble «fullt ut opplyst og behandlet» i 2018.

– Aftenposten har et normalt og velfungerende forhold til KrF i dag. Det er imidlertid kjent for mange at det i 2018 ble rettet alvorlige anklager mot våre journalister med konkrete påstander om kritikkverdige forhold. Disse anklagene ble ikke bare tilbakevist, de ble motbevist med dokumentasjon. Avisledelsen konkluderte med full tillit til reporterne som jobbet med saken, skriver Andersen.

– Ubehagelig

Spesielt anklagen om at Gjerde skulle ha presset unge jenter til å stå fram om trakassering ønsket avisa å tilbakevise på det sterkeste, og omtalte som et grunnløst og svært skadelig rykte.

– Selv om jeg visste at dette ikke var sant, var det veldig ubehagelig, sier Gjerde.

Ifølge Gjerde fikk avisa opplyst fra KrF hvem som skulle være kilde for en slik påstand. Men da de selv kontaktet den påståtte kilden, ble dette avkreftet.

Selv tenkte han umiddelbart på anklagen som ulogisk:

– En journalist som presser, vil jo aldri få noen til å fortelle om noe så intimt og vanskelig. Vi hadde god dialog med mange, og flere sto fram hos oss, men det var jo nettopp fordi vi ikke presset, sier Gjerde, og legger til:

– Og akkurat på det tidspunkt anklagen kom, hadde vi faktisk ikke selv tatt kontakt med en eneste antatt varsler i andre ungdomspartier. Det skjedde senere. Alle samtaler ble loggført, så dette hadde vi full oversikt over.

Å jobbe med denne saken gjorde stort inntrykk, kommenterer Gjerdes kollega Marita Valvik.

– Og måten KrF reagerte på, overrasket og var vond å stå i. Når det er sagt, var jeg – og er fremdeles – mest imponert over varslerne. Når vi som journalister møtte så mye motstand og synes det var ubehagelig, kan jeg bare forestille meg hvor tøft det var for varslerne, skriver Valvik i en e-post.

– Uforståelig

Kontakten i brevs form mellom Aftenposten og KrF foregikk gjennom store deler av 2018, og Journalisten vet at det også forekom fysiske møter mellom partene.

Flere måneder etter det første brevet kommuniserer daværende KrF-generalsekretær Hilde Frafjord Johnson at partiet står fast ved kritikken av Aftenpostens journalistikk.

Johnson gikk aldri tilbake på de sterkeste av påstandene, som den om Gjerdes press mot unge jenter, selv om Aftenposten uttrykte ønske om det.

– For oss var det uforståelig. Jeg synes fremdeles det er rart å komme med en sånn beskyldning, uten å ettergå den. Det er et tankekors, sier Gjerde i dag.

– Sluttet å snakke med meg

Situasjonen skulle raskt vise seg å gå ut over Gjerdes hverdag som politisk journalist med mange arbeidsdager på Stortinget. Han hadde over flere år jobbet mye med nettopp KrF, men brått havnet forholdet til kilder på frysepunktet.

– Journalister opplever innimellom at det «fryser seg» litt, det er sånn sett ikke noe nytt. Men dette var på et helt annet nivå. Det ble brått veldig vanskelig for meg å jobbe opp mot KrF, forteller Gjerde:

– Folk sluttet å snakke med meg, jeg fikk ikke lenger de bakgrunnssamtalene som politiske journalister er helt avhengige av.

Ifølge Gjerde varte problemene helt fra 2018 til stortingsvalget høsten 2021, da store deler av partiets stortingsgruppe ble byttet ut.

Truet med å stenge landsmøte

Situasjonen toppet seg da KrFU arrangerte landsmøte høsten 2018.

Gjerde ble satt på å dekke landsmøtet, og forberedte seg på å dra.

Da reagerte ungdomspartiet: Hvis Aftenposten sendte Robert Gjerde til møtet, ville de vurdere å stenge hele møtet for pressen.

Tidligere Aftenposten-redaktør om metoo-sakene som aldri ble publisert

Til slutt valgte Aftenposten å holde Gjerde hjemme. Stabssjef Andersen beskriver i dag at avisa valgte en pragmatisk tilnærming.

– Vi har ikke for vane å dekke landsmøtene til ungdomsorganisasjoner og tok hensyn til unge kilder i en vanskelig situasjon, skriver Andersen til Journalisten.

Journalisten vet at daværende sjefredaktør Espen Egil Hansen kort tid etter situasjonen kontaktet KrFs daværende partileder Knut Arild Hareide for å gjøre oppmerksom på det han så som en uakseptabel situasjon for avisa.

Aftenposten hadde strukket seg langt i en situasjon der prinsipper ble satt på prøve, og Hansen håpet det kunne være et bidrag til forsoning.

Spesielt parti

– Hva tenker du om bakgrunnen for at brevet fra KrF/KrFU kunne komme?

– Jeg tror det hadde å gjøre med at KrFU sto i en dyp krise som følge av vår metoo-dekning. Og kanskje spesielt at vi avdekket at den daværende ledelsen i KrFU ba våre kilder i ungdomspartiet om å korrigere eller trekke uttalelser de hadde gitt til Aftenposten. Og at moderpartiet i den situasjonen så seg nødt til å gå inn og støtte KrFU-erne, sier Gjerde.

Daværende KrFU-ledelse uttalte i 2018 at de ikke kjente seg igjen i fremstilling om press.

Gjerde tror ikke situasjonen kunne ha oppstått på samme måte i andre partier; at det finnes noen karaktertrekk ved KrF som gjorde at en slik sak ble så vanskelig å håndtere.

– KrF er et politisk parti, men har etter min mening også noen trekk som kan minne om en menighet. Det gir seg utslag i at man i KrF er litt, hva skal vi si, snillere mot hverandre enn i andre partier. Man har vondt for å tro vondt om noen. Og er dermed også mindre åpen for at ubehagelige ting kan skje.

Gjerde sier at han opplever at det er høyere terskel i KrF for å «ta en fight», for eksempel utfordre partiet i en kjernesak.

– Husk at da KrF i 2018 skulle ta et veivalg mot rød eller blå side i politikken, så ble mange veldig overrasket over hvem som var røde eller blå, en av norsk politikks viktigste skillelinjer. Mange helt sentralt i partiet var for eksempel overbevist om at nåværende KrF-leder Olaug Bollestad var på rød side. Men hun kom ut av skapet som blå, sier Gjerde.

Aftenposten-journalisten peker også på at sakene om KrFU ble publisert «før metoo egentlig kom til Norge». Giske-saken eksploderte først rett før jul i 2017.

– Jeg tenker at både KrF og KrfU hadde taklet denne saken helt annerledes i dag enn de gjorde i 2017.

Tar selvkritikk

Men Aftenposten kunne også gjort ting annerledes. Det er Gjerde klar på.

– Aftenposten må ta betydelig selvkritikk for at vi ikke var bevisste nok i møte med unge og uerfarne politikere. Metoo satte oss på utfordringer vi ikke hadde stått i tidligere. Jeg tror mange yngre kan ha følt seg invadert og maktesløse. Vi skjønte nok ikke godt nok hvordan metoo-konteksten påvirket kildenes opplevelse av kontakten med oss.

Han sier også at han, og andre som jobbet med saken, kunne ha strukket seg lengre for å sørge for at kilder kunne føle seg trygge i møte med journalister. For eksempel vært overtydelige om premisser for en samtale, en bakgrunnsprat og et intervju.

– Men vi hadde etablert prosedyrer og regler for hvordan vi skulle nærme oss varslere, og hvordan vi skulle følge opp en slik kontakt. Og ingen varslere ble ringt uten at nærmeste leder hadde tatt avgjørelsen, forteller Gjerde.

Stabssjef Andersen skriver til Journalisten at både denne saken og senere arbeid med metoo-saker i politikken lærte redaksjonen mye om kommunikasjon med unge kilder.

– Selv om kilder er erfarne i den forstand at de har snakket med journalister mange ganger før, er det noe helt annet å snakke om trakassering, varsler og kritikkverdige forhold i egen organisasjon. Vi kunne gjort mer for å sikre at dialogen med kildene ble trygg og god også i en ubehagelig kontekst. Det oppsto flere misforståelser som kunne vært unngått med bedre kommunikasjon, skriver Andersen.

Han viser til at avisa delte læringen i egne spalter, og med kildeutvalget som senere reviderte Vær varsom-plakaten, blant annet med at hensyn til manglende medieerfaring ble tatt inn som en del av plakaten.

– Vi lærte mye underveis, og i etterkant viste det seg at det var enda mer å lære. Vi må tåle at noen ettergår våre metoder, skriver Marita Valvik.

– For meg var det godt å ha hele Aftenposten i ryggen, og med de rutinene vi hadde laget for nettopp å kunne ettergå arbeidet vårt, var vi trygge på det vi hadde gjort. Sånn sett fungerte systemet.

– Tror de så oss som et monster

Det var flere år siden ungdomspartiet hadde behandlet varslingssaken da Aftenposten begynte å se kritisk på saken, og ifølge Gjerde ble den internt i KrFU definert som «grenseoverskridende adferd» og ikke trakassering.

Journalist og metoo-varsler: – Tror mange ikke sier ifra

– Da KrFU ikke klarte å overbevise oss om sitt syn på saken, tror jeg at de begynte å se oss som et monster. At de tenkte at de satt på sannheten, og at vi nektet å se den. Det tror jeg forklarer noe av kollisjonen. Men vi satt med solid dokumentasjon som etter vår mening plasserte saken midt i metoo-problematikken.

Samtidig burde Aftenposten tatt initiativ til å koble på voksen-KrF umiddelbart, mener han.

– Det gjorde Unge Høyre da vi skrev om Tonning Riise, og det førte til en mye bedre prosess. Vi møtte en helt annen profesjonalitet der.

Kilder kan reagere på å bli kontaktet av journalister om vanskelige saker, påpeker Gjerde, før han legger til:

– Men i alvorlige saker må man ta kontakt med de involverte partene, man har ikke noe valg.

– Vi er forpliktet til å sjekke grundig når alvorlige påstander om trakassering fremsettes, før de kan settes på trykk. Altså må primærkildene kontaktes. Pågående og kritisk journalistikk vil ofte oppleves ubehagelig, selv om det ikke foreligger brudd på presseetikken.

Tilbake hos KrF

Gjerde jobber fremdeles mye med politikk. I fjor var han med i Aftenposten-teamet som vant Skup-prisen for avsløringene rundt stortingspolitikeres gratis pendlerboliger.

– Har KrF-historien forandret noe i din måte å jobbe på?

– Det er en jo erfaring man tar med seg. Det var en ekstremsituasjon man ikke ofte står i. Men jeg tror vi som jobbet med metoo nok er mer observante på hvordan vi oppleves av uerfarne eller yngre kilder.

Sier Gjerde, som etter planen skal dekke KrFs landsmøte i april. Han har personlig lagt saken bak seg, sier han.

– De aller fleste som hadde med saken å gjøre, er ikke i partiet lenger. Det skal nok gå bra på dette landsmøtet.

Vil ikke kommentere

Journalisten har vært i kontakt med flere personer fra KrF- eller KrFU-ledelsen per 2018. Ingen av dem ønsker å uttale seg om saken.

Daværende KrF-generalsekretær Hilde Frafjord Johnson ønsker ikke å kommentere saken.

Otto Galtung, som var generalsekretær i KrFU under Aftenpostens dekning av varslingssaken og under KrFUs landsmøte høsten 2018, ønsker selv ikke å kommentere. Det gjør heller ikke Mona Høvset, som var daværende kommunikasjonssjef i KrF.

• Til opplysning: Aftenposten-journalist Marita Valvik er som et verv i Norsk Journalistlag medlem av styret for Journalisten.

LES OGSÅ:

Metoo-varslene rant inn hos TV 2: – For enkelte gikk det på helsa løs