Kulturminister Trine Skei Grande fremmer forslag til ny medieansvarslov i statsråd fredag. Først diskuterte hun med pressestemmer. Foto: Eskil Wie Furunes
Kulturminister Trine Skei Grande fremmer forslag til ny medieansvarslov i statsråd fredag. Først diskuterte hun med pressestemmer. Foto: Eskil Wie Furunes

Fremmer ny medieansvarslov:
– Et forsøk på å skille skitt og kanel

Har ikke hørt på innspill om redaktørenes eneansvar.

Publisert Sist oppdatert

Oppdatert kl 12.00 med lenke til lovforslaget.

– Det skal ikke bare plukkes opp at en journalist publiserer noe som er litt på kanten, det skal være noe journalisten også har ansvar for. Det tror jeg kan være med på å skape bedre kulturer i en redaksjon, sier Trine Skei Grande til Journalisten.

Hun forklarer hvorfor forslaget til ny medieansvarslov, som hun legger fram for Kongen i statsråd senere fredag, ikke går inn for at redaktørene skal være juridisk eneansvarlig for publisert materiale, slik flere presseorganisasjoner har ønsket seg.

Her kan lovforslaget leses i sin helhet.

Skitt og kanel

Allerede fredag morgen kunne kulturministeren lette på sløret rundt lovforslaget for nysgjerrige oppmøtte på et arrangement i regi av Medier24.

– Denne loven er et forsøk på «skille mellom skitt og kanel», som uttrykket er i min familie. På å skille mellom det som har kvalitet og det som ikke har kvalitet, sa Skei Grande.

– Min utfordring til mediene er at det hele tiden skal bli større forskjell på skitt og kanel. Det er nå de redaktørstyrte mediene virkelig skal løfte sine idealer, la kulturministeren til.

Teknologinøytral

Dette var punktene Skei Grande kunne skissere opp allerede før loven fremmes i statsråd, i all hovedsak i tråd med forslaget som ble sendt på høring:

  • Den nye loven skal være teknologinøytral.
  • Alle medier som omfattes av loven, skal ha en redaktør. Det skal opplyses om hvem redaktøren er og hvordan man kommer i kontakt med redaktøren.
  • Det strafferettslige redaktøransvaret opprettholdes.
  • Det foreslås også regler om erstatningsrettslig redaktøransvar. Hensikten er å befeste lovverket som finnes i dag.
  • Redaktøren får et visst ansvar for brukernes ytringer i medienes egne kommentarfelt. En regel foreslås som innebærer at redaktørene kan fri seg for ansvar hvis de reagerer raskt når de har fått kjennskap til ulovlig innhold i brukerpublisert innhold.
  • Brukerinnhold skal skilles klart fra redaksjonelt innhold.
  • Det skal legges til rette for varsling om ulovlig innhold.

Ikke hørt på innspill om eneansvar

Da den ble sendt på høring for halvannet år siden, beskrev departementet at loven «innebærer en modernisering og samling av særreglene om rettslig ansvar for innhold i mediene, blant annet det strafferettslige redaktøransvaret».

Både Norsk Redaktørforening og Mediebedriftenes Landsforening (MBL) har tidligere markert at de aller helst ville sett en såkalt eneansvarsordning, der redaktørene alene har det juridiske ansvaret for publiseringer.

I høringsinnspillet påpekte redaktørforeningen blant annet på at et eneansvar hos redaktøren kan være oppklarende for publikum, styrke kildevernet og beskytte både medarbeidere og eksterne skribenter.

Men disse innspillene har altså ikke blitt tatt til følge i den ferdig utformede forslaget.

– Vi tror en redaksjon der også andre har ansvar, fører til at det tas et større kollektivt ansvar. Vi tror det fører til at man ikke bare løfter redaktøransvar, men også at det finnes noen idealer knyttet til det å være journalist også, sa kulturministeren.

– Stor dag

Redaktørforeningen mener likevel at den nye loven følger ønskede hovedlinjer, og trekker opp grensene for redaktørenes frihet og ansvar på en fornuftig og forutsigbar måte.

– Vi har innsett at vi ikke får til det (eneansvaret, journ. anm.), og er glade for det vi faktisk får til her, sa generalsekretær Arne Jensen i panelsamtalen i etterkant.

Pressestemmene som deltok var enige om at dette er en merkedag, med en ny lov som har vært etterlengtet siden før årtusenskiftet.

Også Norsk Journalistlag (NJ) sier seg «tilfreds med de fleste forslagene», og mener loven bygger opp om journalistikkens metoder.

– Dette er en stor dag for mediene, og for publikum. Det er klart hvilke friheter vi har, og nå blir det klart også hva slags ansvar vi har har fått og hvem som har ansvaret. Nå blir jobben å synliggjøre hvorfor dette er viktig også for publikum, sa NJ-leder Hege Iren Frantzen.

Powered by Labrador CMS