Kulturminister Anette Trettebergstuen presenterer regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023.
Foto: Marte Vike Arnesen
DEBATT:
Kuttforslaget er ressursmessig tvilsomt og prinsipielt uheldig
Mediestatistikk og politikk. Om nedlegging av kunnskapsbasen Medienorge.
- Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.
Årets statsbudsjett har mange harde kutt og tøffe
prioriteringer. At det kuttes 2,4 millioner til formålet mediestatistikk på
Kultur- og likestillingsdepartementets budsjett, får knapt noen til å lee på
øyebrynet. Det burde det gjøre. For forslaget er ressursmessig tvilsomt og
prinsipielt uheldig.
Summen gjelder en liten post til kunnskapsbasen Medienorge.
Dette er en liten, men faglig spisset organisasjon lokalisert ved Universitetet
i Bergen, som samler inn, kvalitetssikrer, bearbeider og formidler statistikk
over mediefeltet.
Kunnskapsbasen ble etablert i 1994, av daværende
kulturminister Åse Kleveland, med formål å dokumentere medieutviklingen i
Norge. Den gang var det et viktig poeng at den nye kunnskapsbasen skulle ligge
ved et aktivt medievitenskapelig forskningsmiljø, med særlig kompetanse på
medier og statistikk, og med god avstand til både bransjeaktører, politikk og
forvaltning.
Gjennom 28 år er det bygget opp statistisk kompetanse, unike
tidsserier over norsk medieutvikling for bruk, innhold, økonomi og struktur, en
brukervennlig database basert på full åpenhet og fri tilgang.
Databasen er et
overflødighetshorn av fakta om norske medier til fri benyttelse for studenter,
forskere, bransjeaktører, politikere og forvaltningsorganer. Medienorge
samarbeider med SSB om publisering av Norsk mediebarometer, og deltar i et
viktig nordisk samarbeid via NORDICOM, som blant annet huser den svenske
kunnskapsbasen for mediefeltet, beliggende ved Universitetet i Gøteborg.
Fra 2023 skal ansvaret for norsk mediestatistikk overtas av
Medietilsynet, sier departementet. Begrunnelsen er at tilsynet, som statens
forvaltningsorgan på feltet, «har denne oppgaven allerede». Det antydes
følgelig at det foregår et dobbeltarbeid på dette området.
Faktum er at statistikken hos Medienorge på en utmerket måte supplerer rapportene man finner hos Medietilsynet.
Men det stemmer
ikke. I tildelingsbrevet for 2022 heter det riktignok at tilsynet «skal styrke
analysefeltet ved å forbedre struktur for datainnsamling, lagring, analyse og
presentasjon», men så vidt jeg kan se har tilsynet per i dag ikke et slikt
tilbud på sine nettsider. Faktum er at statistikken hos Medienorge på en
utmerket måte supplerer rapportene man finner hos Medietilsynet.
Dersom det er slik at Medietilsynet skal bygge opp en
avdeling for mediestatistikk og analyse, er det vanskelig å se forslaget om å
legge ned Medienorge vil ha ressursmessige gevinster. Tvert imot. Legger vi til
at forslaget betyr slutten for en spesielt designet database, møysommelig oppbygd
over mange år med kunnskap til nytte for politikk, forskning og bransje, er det
en betydelig investering som her skrotes.
Det prinsipielle angår hvor ansvaret for norsk
mediestatistikk bør ligge. Norsk medieforskerlags leder, professor ved UiO, Marika
Lüders, skriver i en uttalelse i universitetsavisa Khrono at hun finner det
«prinsipielt problematisk at forsknings og dokumentasjonsaktiviteter som før
var ved universitets-, høyskole- og forskningsinstitutter, og som er underlagt
prinsipper om kvalitet, åpenhet og forskningsetikk, i større grad trekkes inn i
forvaltningen etter initiativ fra forvaltningen selv, og at dette informeres om
som forslag til statsbudsjett.»
Å spre oppgaven på flere aktører med spisskompetanse gir økt kvalitet på statistikken, og dermed et bedre beslutningsgrunnlag for politikkutforming.
At departementet synes det er bedre at forvaltningsorganet
selv samler inn og bearbeider kunnskapsgrunnlaget for mediepolitiske
grunnlagsdokumenter tilsynet selv skal utforme, enn at det skjer i
forskningsmiljøene, er egnet til å forbause. Her er jeg på linje med Lüders og
generalforsamlingen i Norsk medieforskerlag: La tilsynet konsentrere seg om
tilsynsoppgaver og la akademiske miljøer håndtere innsamling og bearbeiding av
mediestatistikken!
Å spre oppgaven på flere aktører med spisskompetanse gir økt
kvalitet på statistikken, og dermed et bedre beslutningsgrunnlag for
politikkutforming. At denne løsningen i tillegg er ressursmessig fornuftig,
taler for at Stortinget ikke bør følge forslaget fra Kultur- og
likestillingsdepartementet om å legge ned Medienorge.