– Å bli spart for kutt er den store seieren

På en pressekonferanse torsdag ettermiddag presenterte kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen kulturbudsjettet, og herunder budsjettet for medieformål.

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 er det for første gang lagt opp til fireårige rammer for mediepolitikken. Hensikten er å skape mer forutsigbarhet for media.

– Det er trange tider vi er inn i nå. Det har både finansministeren og statsministeren ettertrykkelig sagt: At det å bli spart for kutt er den store seieren i år, sier Trettebergstuen til Journalisten.

Ny forskrift for pressestøtte

I budsjettet foreslås det blant annet å øke mediestøtten til 400 millioner kroner – en økning på tre prosent fra statsbudsjettet 2022.

Tidligere i år sendte regjeringen på høring et forslag til endringer i produksjonstilskudd for nyhets- og aktualitetsmedier, bedre kjent som pressestøtten. Endringene kan åpne opp for at flere medier kan kvalifisere seg til støtte, mens andre medier risikerer å få betraktelig mindre støtte enn i dag.

I dagens budsjettfremlegging skriver departementet at man tar sikte på at den nye forskriften får virkning for tildeling av produksjonstilskudd i 2023. Det er imidlertid ikke klart hvilke endringer regjeringen vil foreslå i dagens forskrift.

– En ny forskrift for produksjonstilskudd vil sannsynligvis åpne for at flere nisjemedier kvalifiserer seg til støtte, i tillegg til at lokalavisene skal ha mer. Hvem skal få mindre hvis potten ikke utvides?

– Rammene kommer vi tilbake til. Man gir fireårige styringssignaler, og så følges det opp i hvert enkelt årsbudsjett. Derfor er det noe vi kommer tilbake til, svarer Trettebergstuen.

– Trange tider

Bevilgningene til de direkte mediestøtteordningene og NRK vil bli justert årlig i tråd med pris- og lønnsvekst for perioden 2024 til 2026.

– Er det ikke defensivt å ikke legge opp til mer enn å kun øke pressestøtten tilsvarende prisveksten i årene som kommer?

– Det kan man jo sikkert mene forskjellige ting om, men som sagt er det slik at for neste års budsjett og de trange tidene vi er i nå, er det å bli spart for kutt den store seieren, sier kulturministeren.

Krav til debattprogram

Regjeringen foreslår også å avvikle merverdiavgiftsfritaket for elektroniske nyhetstjenester fra og med 1. januar 2023. Fritaket omfatter i dag elektroniske nyhetstjenester i form av lyd og levende bilder.

I tillegg er det i budsjettet oppført endringer i kravene til kommersielle allmennkringkastere. Blant endringene er det nytt at kommersielle allmennkringkastere må ha et debattprogram.

– Vi stiller en del krav til de som skal være kommersiell allmennkringkaster. Det er derfor man blir kompensert, for å gjøre det som kanskje ikke er kommersielt lønnsomt, men som vi trenger og som er viktig for samfunnet vårt og folkeopplysning, sier kulturministeren og legger til:

– Debattprogrammer er jo en sånn ting, som definitivt er bra for folkeopplysningen.

LES OGSÅ:

Pressestøtten økes til 400 millioner kroner