Pressestøtten økes til 400 millioner kroner

Regjeringens «mediebudsjett» blir møtt med forståelse i medieorganisasjonene, men flere er bekymret for ambisjonsnivået på sikt.

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 foreslås det blant annet følgende:

• 400 millioner kroner til produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedium

• 40,3 millioner kroner til samiske aviser

• 22,2 millioner kroner til lokale lyd- og bildemedium

• 21,5 millioner kroner til innovasjon og utvikling

• 6.088 millioner kroner til NRK i 2023. I tillegg kommer 732 millionar kroner som skal dekke NRKs utgifter til merverdiavgift.

• For 2024-2026 foreslår regjeringen å justere bevilgningene til de direkte mediestøtteordningene og NRK i tråd med pris- og lønnsvekst.

For første gang er det i budsjettet lagt opp til fireårige styringssignaler i mediepolitikken. Denne delen av Kultur- og likestillingsdepartementets budsjett tar blant annet for seg rammene for mediestøtten, NRK og kommersiell allmennkringkasting.

– I Norge har vi tilgang på et mangfold av medium uansett hvor i landet vi bor. Slik vil vi også ha det framover, og da må styresmaktene legge til rette for det. Ved å fastsette fireårige styringssignal, gir vi mer forutsigbare rammer for media, sier kulturminister Anette Trettebergstuen i en pressemelding.

Endringer i pressestøtten

Tidligere i år sendte regjeringen på høring et forslag til endringer i produksjonstilskudd for nyhets- og aktualitetsmedier, bedre kjent som pressestøtten. Endringene kan åpne opp for at flere medier kan kvalifisere seg til støtte, mens andre medier risikerer å få betraktelig mindre støtte enn i dag.

I dagens budsjettfremlegging skriver departementet at man tar sikte på at den nye forskriften får virkning for tildeling av produksjonstilskudd i 2023. Det er imidlertid ikke klart hvilke endringer regjeringen vil foreslå i dagens forskrift.

Vil justere NRK-plakaten

Regjeringen foreslår også justeringer i NRK-plakaten, som fastsetter de overordnede kravene til NRKs allmennkringkastingoppdrag.

Justeringene som nå foreslås, innebærer blant annet å gjøre beredskapsforpliktelsene til NRK plattformuavhengig. Videre vil regjeringen skjerpe kravet til musikk og gjøre språkforpliktelsene tydeligere.

NRKs plikt til å sende minst 40 prosent norsk musikk blir utvidet til å omfatte de aller fleste av radiokanalene. Videre blir det presisert at NRK skal tilby innhold både på samisk, nasjonale minoritetsspråk og tegnspråk.

31. desember 2023 går den kommersielle allmennkringkastingsavtalen mellom staten og TV 2 ut. Regjeringen varsler at det vil bli lyst ut en ny avtale – og at avtalen nå blir utvidet til å vare i åtte år, mot fem år i dag.

Avtalen innebærer blant annet krav til å levere nyhetsprogrammer, program for barn og unge, samt norsk og samisk film og tv-drama. Og nytt av i år: Krav om debattprogram.

Forståelse

– Vi har forståelse for at det i et trangt budsjett som 2023 ikke var rom for ikke gi mer støtte til mediene. Vi er glade for at de har lagt inn justeringer for pris og lønnsvekst slik at man ikke får et kutt her, sier Dag Idar Tryggestad, leder i Norsk Journalistlag til Journalisten.

– Så er vi mer bekymret for de fireårige styringssignalene som legger opp til det samme. Vi ser ikke helt at de bevilgningene og justeringene samsvarer med de ambisjonene som regjeringen har i Hurdalsplattformen for mediene.

NJ-lederen mener at det er godt dokumentert at deler av mediene vil ha behov for mer mediestøtte dersom vi skal opprettholde dagens mediemangfold.

– Mediestøtten må være behovsprøvd sånn at det ikke er antall søkere som avgjør hvor mye støtte en får, eller at det blir en omfordeling innenfor de ulike støtteordningene.

Tomas Bruvik, generalsekretær i Landslaget for lokalaviser, fryktet at budsjettet skulle være verre.

– Slik som verden ser ut i dag så hadde vi fryktet et strammere budsjett, men vi syns dette ser bra ut. Vi ser at pressestøtten er inflasjonsjustert og det setter vi pris på. Vi er glade for videreføring av innovasjonsstøtten og redusert egenandel, noe som er svært viktig for lokalavisene, sier LLA-sjefen – og legger til:

– Så selv om vi har tøffe tider i vente, så kommer vi til å klare dette fint.

– Vil ramme nyhetsproduksjon

Administrerende direktør i Mediebedriftenes Landsforening (MBL), Randi S. Øgrey, forteller at hun har forståelse for at det ble en knapp prisjustering.

– Men vi håper ambisjonsnivået til kulturministeren er høyere fremover. Det fortjener mediemangfoldet, for det blir mer krevende fremover. Da er det viktig at man jobber med å styrke mediestøtten. Hvis ikke blir det jo egentlig reelle kutt.

Øgrey forteller videre at dersom regjeringen skal innfri i forhold til ambisjonene i Hurdalsplattformen, må det følge med friske midler. Direktøren vil samtidig advare mot budsjettets forslag om å fjerne momsfritaket for elektroniske nyhetstjenester.

Fritaket ble innført i 2016 og omfatter i dag elektroniske nyhetstjenester i form av lyd og levende bilder, og gjelder for eksempel TV 2 Nyheter (tidligere TV 2 Nyhetskanalen) og utenlandske nyhetstjenester som BBC News og CNN.

«Bakgrunnen for å avvikle fritaket er at dette er kostbart og lite målrettet tiltak mot produksjon og forbruk av nyhetsinnhold. Fritaket har gitt uheldige tilpasninger ved at det brukes for å redusere TV-distributørenes merverdiavgiftsbelastning ved omsetning av sports- og underholdningspakker», skriver departementet.

– Det er lite fremtidsrettet, lite forutsigbart og vil ramme norsk nyhetsproduksjon. Nå må vi sette oss mer inn i hvem som rammes og om dette er fremtidsrettet nok, men her er vi sterkt bekymret, sier MBL-sjefen.

Ingen gavefest

– Så langt har vi ikke konstatert noen store overraskelser i forslaget til statsbudsjettet, skriver generalsekretær Reidun K. Nybø i Norsk Redaktørforening i en epost til Journalisten.

– Anette Trettebergstuen sa tidligere i uka (da hun åpnet Altinget) at dette forslaget til statsbudsjett ikke blir noen gavefest – og det stemmer jo. Forslaget til statsbudsjett er i tråd med forventningene.

Selv om det er positivt at mediestøttenivået opprettholdes, er Nybø bekymret for at det ikke legges opp til en økning i mediestøtten i den neste fireårsperioden.

– Det samsvarer ikke med ambisjonene til regjeringen, og det er skuffende. Regjeringen sier de vil jobbe for å sikre sterke norske medier og å legge til rette for at alle grupper i samfunnet har et godt medietilbud i framtiden. For å opprettholde dagens mediemangfold vil det være behov for økt mediestøtte de neste årene.

NR-lederen peker på at mange redaktører er bekymret for den økonomiske utviklingen framover.

– Jeg har i dag snakket med flere samiske redaktører som er bekymret over at distribusjonstilskuddet til avisene i Finnmark avvikles. For mediehus som Sagat, Finnmark Dagblad og Finnmarken betyr denne støtten mye, og et bortfall vil ramme disse mediehusene hardt i en allerede vanskelig økonomisk situasjon, sier Nybø.

Medietilsynet foreslo opprinnelig å flytte disse midlene over til andre mediestøtteordninger, men regjeringen ønsker å avvikle ordningen, uten å videreføre midlene på annen måte.

Noen lyspunkter har Nybø klart å finne i budsjettet:

– Av de positive overraskelsene er at bevilgningen til Faktisk sin skoleavdeling, Tenk, økes. Det forteller at regjeringen forstår behovet for å øke kompetansen på kildekritikk – ikke bare i de redaktørstyrte mediene, men i hele befolkningen generelt.

Nybø varsler også at redaktørforeningen ønsker å se nærmere på forslaget til endringer i NRK-plakaten.