Ansvarlig redaktør Lars Helle i Stavanger Aftenblad sier at de eksperimenterer, eksperimenterer og eksperimenterer på nett. Foto: Kathrine Geard
Ansvarlig redaktør Lars Helle i Stavanger Aftenblad sier at de eksperimenterer, eksperimenterer og eksperimenterer på nett. Foto: Kathrine Geard

Tar betalt for mer

Stavanger Aftenbladets sjefredaktør Lars Helle vil heller ta betalt for mer, enn mindre. 

I Journalisten tirsdag tar Stavanger Aftenblads mediekommentator Sven Egil Omdal til orde for en mikrobetalingsløsning på nasjonalt plan etter Spotify-modellen. Han mener det er for mye å avkreve lesere 18 kroner for å kjøpe et dagspass når de bare er interessert i én artikkel.

– Bomring

– Utgiverne må tenke gjennom om de vil gi avkall på trafikken i delingsstoffet, eller forsøke et system med abonnement til lesere med adresse langt utenfor det lokale nedslagsfeltet, sa Omdal.

Han viser blant annet til at hans egen kommentar om Maria-saken i Hellas ble delt 26.000 ganger. Spalten ligger åpen kun fordi den også publiseres hos Adresseavisen, som ikke tar betalt.

– Hvis den hadde ligget bak bomringen ville den kun hatt en brøkdel av disse delingene.

Jernbanestasjonen

Stavanger Aftenblads sjefredaktør Lars Helle er i likhet med Omdal opptatt av de tusenvis av leserne. Men han ser ingen logikk i at kommentarstoffet skal behandles annerledes enn vanlig nyhetsstoff når det gjelder betaling. Helle beskriver avisens nettbetalingsstrategi som liberal, men eksperimenterer med en større andel betalingsstoff.

– Bloggene våre skulle det vært betalt for, men det er ikke mulig på grunn av teknikken. Mange av de tingene vi holder på med er avhengig av den, sier Helle.

Han vil ikke være med på at det er et problem at det tas betalt for kommentarstoff.

– Jeg mener spørsmålet er feil stilt. Aftenbladet har tatt betalt siden 1893. Før gikk jungeltelegrafen om en god kommentar. Da gikk de ned på jernbanestasjonen og kjøpte avisen.

Årsaken til at det ikke gis tilgang til lesere fra sosiale medier, slik det gjøres i Bergens Tidende, er ifølge Helle teknisk. Gjennom justeringer den siste tiden, er nettopp mer av stoffet lagt inn i betalingsuniverset. Helle sier kjernebrukerne ikke opplever avisen som spesielt lukka.

Kjernepublikum

– De er de som aldri leser oss som klager. Abonnentene våre klager når teknikken, som innloggingen, svikter.

Redaktøren sier mye av jobbingen med nettbetalingsmodellen er å finne ut hva som bør være åpent og hva som bør være lukket.

– Jeg skal være forsiktig med å angi prosenter, men vi har dager hvor halvparten av stoffet er åpent. Vi jobber hele tiden med avveiningen mellom å få lesere og inntekter. Det er svaret vi søker.

«Spotify» i Europa

I Europa har det vært snakk om to «Spotify-løsninger» for nyhetsmedier i noen år, men ingen av dem har hatt særlig suksess så langt.

Piano Medias nærvær er mest tydelig i opprinnelseslandet Slovakia, samt i Tsjekkia og Polen. Et initiativ fra i fjor om å stable en Spotify-løsning på beina i Nederland har så langt ikke gitt resultater.

– Det er spredte initiativ i Belgia og Nederland, men ingen løsninger av kommersiell betydning. Piano er prøvd ut i Polen også, men har ikke fått særlig gjennomslag. De mener selv de har suksess i Tsjekkia, men har ikke lyktes med å eksportere løsningen.

Det sier Truls Velgaard som inntil i våres jobbet som toppsjef i Mecom Nederland. Han beskriver Pianos løsning mer som en aviskiosk enn en Spotify-løsning. Problemet i Nederland sier han er knyttet til den tekniske siden.

– Avissystemene er fortsatt tunge og gammeldagse.

Helhet

Velgaard mener en Spotify-løsning kan være en del av svaret på å skaffe inntekter til mediene, men ikke hele. Det mener han heller ikke salg av enkeltartikler kan være.

– Jeg tror avis har noe med identitet å gjøre, som igjen har noe med helhet å gjøre. Avis kan aldri leve hvis de bare selge enkeltartikler. Jeg har tro på helheten og å tilby helhetlige produkter som leserne kan identifisere seg med, sier Velgaard.

Han mener for eksempel en leser fra Stavanger ønsker seg oversikt over hva som skjer i byen.

– Jeg tror avisformatet lar seg oversette i et digitalt format.

Velgaard har heller ikke tro på å selge enkeltartikler.

– Man kan ikke ta 18 kroner for en artikkel. Men å selge enkeltartikler er ikke en god nok løsning.

Han mener de norske avisene står sterkere rustet enn bransjekollegene i Nederland. Først fordi den norske økonomien er sterkere enn den hollandske. For det andre fordi norske aviser historisk sett har stått sterkt, og at de har hatt god utvikling digitalt.

 

Powered by Labrador CMS