Det
viser den siste utgaven til Reuters Institute Digital News Report, som ble lagt
fram i dag.
39
prosent av respondentene svarer at de har betalt for digitale nyheter det siste
året. Det er en tilbakegang på to prosentpoeng sammenlignet med forrige
rapport, men fremdeles skårer Norge langt over resten av landene som er med i
målingene.
–
Norske nyhetsbrukere er fortsatt de som har høyest
betalingsvilje. De har vært det siden 2016 og er stadig over røkla, sier
Hallvard Moe, professor i medievitenskap ved Universitetet i Bergen. Han har
hatt ansvaret for den norske delrapporten i prosjektet.
Veksten bremser
Tallene
tyder imidlertid på at abonnementsveksten har
bremset litt opp i år, påpeker Moe.
Det kan det være flere grunner til:
– Man så i flere markeder en kraftig vekst under pandemien.
Etter pandemien har man fått det som populært er blitt kalt dyrtiden, så noen
strammer litt inn på abonnementer, sier han.
Samtidig kan det være en slags metthetsfølelse for nyheter hos
befolkningen. Ifølge undersøkelsen sier ganske mange at det av og til har blitt
litt for mye nyheter, sier Moe.
– En del pågående kriser gjør at man skjermer seg litt, og det
kan være en del av bildet.
Svenske betaler
I Sverige er det også forholdsvis høy betalingsvilje for digitale nyheter. Svenskene innehar neste
plass på lista. 33 prosent av svenskene svarer at de har
betalt for digitale nyheter. Tredjeplassen har Australia, som øker med fire
prosentpoeng – fra 18 til 22 prosent.
Danmark
kommer først på sjette plass (19 prosent), mens Finland og USA deler fjerdeplassen
med 21 prosent.
Snittet
for de 20 landene hvor betalingsvilje er målt, er 17 prosent. Dette har ikke
endret seg de to siste årene, og forfatterne bak Reuters Institute-rapporten
stiller spørsmål ved om vi foreløpig kan ha nådd en topp, i hvert fall for
nåværende abonnementsløsninger.
I
rapporten pekes det på at utviklingen ved at ett eller noen få mediehus får en
dominerende posisjon digitalt, fortsetter i mange land. 53 prosent av finnene
som betaler for et digitalt abonnement, abonnerer på Helsingin Sanomat. I USA har
New York Times sikret seg 36 prosent av de digitale abonnentene.
Norge
og Australia, med henholdsvis 50 og 52 prosent av abonnentene, skiller seg ut
ved at lokal- og regionsavisene utgjør en så stor andel av de digitale abonnementene.
Nye
modeller
Blant de mest spennende funnene i år er likevel publikums
preferanser for betalingsmodell, mener professor Moe.
Avisabonnementet, som har vært den gjeldende modellen, har gjort
at mediene har kunnet klare å konvertere forholdet mellom leseren av papiravisen
over til nettavisen. Men flere etterlyser nå alternative betalingsløsninger,
sier Moe.
– Vi har spurt om hva som kunne fått dem som ikke betaler for
nyheter til å betale. Da svarer mange, ikke overraskende, at de kunne gjort det
dersom det var billigere. Men mange svarer også at én pris for flere
nyhetsnettsider, en slags Spotify-modell, kunne gjort det aktuelt.
Disse løsningene har begynt å komme, blant annet hos Amedia og
Schibsted, og Moe sier det blir spennende å se hvordan løsningene utvikler seg
om aktørene lykkes.
– Det virker som en attraktiv modell for dem som ikke betaler,
og rimer med andre undersøkelser hos unge, som ikke er helt med på ideen om å
binde seg til én aktør. De ønsker å shoppe litt mer rundt.
Lavere tillit
Finland
er landet hvor flest har tillit til mediene. 69 prosent svarer dette. Norge
kommer på tredjeplass, etter Danmark (57 prosent). Undersøkelsen viser
imidlertid at tilliten i Norge er synkende. Det faller med tre prosentpoeng, og
ender på 53 prosent.
Tilliten
til mediene i USA er til sammenligning nede på 32 prosent. Men der går
utviklingen i motsatt retning: Tilliten har økt med seks prosentpoeng.
Moe understreker at tillit er vanskelig å forske på, og han mener
at det er viktig å ta mange forbehold.
– Vi ser en liten nedgang, og det ser vi også i mange andre
land. Det er likevel et spørsmål i
undersøkelsen som er designet for å finne ut av hva polarisering og mistro
mellom ulike grupper har å si for utfallet, som ser relativt positivt ut for
norske medier, sier Moe.
Han legger til:
– I USA har man for eksempel veldig lav tillit til «de andre
sine medier» i forhold til mediene man bruker selv. Sånn er det ikke i Norge.
Når vi spør om tillit generelt, kontra mediene vi bruker selv, finnes det ikke
et stort gap. Det er en god ting for det norske demokratiet, om man er bekymret
for polarisering i den offentlige samtalen.
Skille på alder
Rapporten viser at det er forskjeller mellom hvem som har mest og
minst tillit. Jo bedre økonomi og høyere utdanning, desto høyere tillit har
nyhetsbrukere til mediene. En synlig aldersforskjell går ved 35 år. Bare 44
prosent av nordmenn under 35 år har tillit til nyhetsmediene generelt, mot 56 prosent
av de over 35 år.
– Vi ser en høy tillit til mediene, men vi
ser også at noen vegrer seg mot nyheter, ikke minst unge. Vi ser også at
betalingsviljen er skjevt fordelt i befolkningen. Alt dette er bekymringsfullt,
sier Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås i en pressemelding.
Fritt Ord har vært med på å finansiere rapporten.
