Arbeider=partiet fremmer forslag om medie=ansvarslov

Partiet ber regjeringen om å utrede og fremme et forslag om medieansvar som inkluderer et teknologinøytralt redaktøransvar, eneansvar for redaktøren, regulering av ansvaret for brukergenerert innhold, styrking av kildevernet og en hovedregel om at hvem som er medienes kilder, ikke skal etterforskes.

– Vi ønsker å tydeliggjøre at redaktøren har et eneansvar for det som publiseres. I mange saker der man ønsker å etterforske kilder og straffeforfølge folk i mediehusene risikerer journalisten å bli straffeforfulgt, sier mediepolitisk talsmann Arild Grande i Arbeiderpartiet til Journalisten etter gruppemøtets vedtak onsdag.

Snart 25 år

– Med eneansvaret har Redaktørforeningen vært opptatt av å understreke at ingen kilder, journalister, redigerere eller lignende kan holdes personlig ansvarlig for det som publiseres. Det vil tydeliggjøre redaktøransvaret og styrke redaktørens stilling og dessuten overflødiggjøre det meste av den kildejakten vi ser i dag.

Allerede i fjor gikk partiets medieutvalg – ledet av Grande – inn for å ta et slikt initiativ.

Forslaget om en medieansvarslov går et par tiår tilbake i norsk politikk. I 1992 ba SV, KrF og Sp Brundtland III-regjeringen om å vurdere en slik lov, uten å få gjennomslag.

I 2011 gikk et mindretall i medieansvarsutvalget bestående av Svein Brurås, Gunnar Flikke og Guri Hjeltnes inn for å etablere en medieansvarslov.

Digitale krenkelser

Grande sier at daværende kulturminister Hadia Tajik fra Arbeiderpartiet i 2013 var i gang med å forberede et forslag om en medieansvarslov.

– Dette arbeidet stoppet opp etter regjeringsskiftet, sier Grande.

Arbeiderpartiet mener det er flere grunner til at det er nødvendig med en mediansvarslov nå. Blant annet viser Grande til at dagens bestemmelse i §269 i straffeloven ikke er teknologinøytral, men regulerer redaktøransvaret for «trykt skrift eller en kringkastingssending».

Arbeiderpartiet mener også det kan være vanskelig for den som føler seg krenket i elektroniske medier å finne fram til den som kan holdes ansvarlig.

Står mer samlet

Partiets talsmann i mediesaker sier også at det er lettere å gå inn for en slik lov i dag, fordi presseorganisasjonene står mer samlet enn de gjorde for fem år siden. Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening og Norsk Presseforbund har alle kommet med innspill til Arbeiderpartiet tidligere i prosessen.

– Vi har fått oppfordringer fra medieorganisasjonene om å løfte saken.

Ap går også inn for å styrke kildevernet ved å gjøre det til en plikt og ikke en rett å beskytte kilden. Partiet vil også forby etterforskning på hvem som er mediers kilder, slik som det er i Sveirge.

Grande viser til Rolfsen-saken og Panama Papers som eksempler på hvor viktig det er at kilder føler seg trygge på å kunne kontakte medier.

– Kildevernet er under press. Hvis dette sklir ut vil mange vegre seg mot å varsle om kritikkverdige forhold. Det er noe som vil svekke demokratiet. Det er viktig at de som henvender seg til journalister føler trygghet.

Les også: Arbeiderpartiet frykter svekket kildevern

Høyre positive

Høyres Kårstein Løvaas i Stortingets Familie- og kulturkomité skriver i en tekstmelding til Journalisten at han ikke kjenner til eller har sett forslaget ennå.

– Vi er positive til å diskutere det, skriver Løvaas.