I løpet av den siste uken har mediedekningen av Fosen-aksjonen for alvor tatt seg opp. Ida Benonisen (t.h.) og de andre demonstrantene synes det er positivt, men mener likevel at pressen kom på banen for sent.Foto: Anna Stjern
Fosen-aksjonen:
Mener pressen har sviktet: – Må noesåpass drastisk til for at de skal bry seg
Kom ikke på banen før demonstrasjonen løftet saken, sier demonstrant Ida Helene Benonisen.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
– Vi har prøvd å få denne saken på dagsorden veldig lenge. Vi er veldig glad for at pressen er på banen nå, men jeg synes ikke man har gjort jobben sin fram til nå.
Det sier Ida Helene Benonisen, som er en av mange demonstranter å se i hovedstaden om dagen. Siden torsdag i forrige uke har hun og meddemonstrantene sperret inngangen til flere av departementsbygningene, i protest mot vindkraftanlegget på reindriftssamenes beiteområde på Fosen i Trøndelag.
Ett av demonstrantenes slagord er «500 dager med menneskerettighetsbrudd», som sikter til antallet dager siden Høyesteretts konkluderte med at vindkraftanlegget hindrer samenes rett til kulturutøvelse.
Benonisen, som selv har journalistutdanning, forteller til Journalisten at denne saken har gjort henne forundret over medienes prioriteringer.
– Det setter oss litt ut at for eksempel et Sophie Elise -bilde skaper overskrifter i alle medier. Mens for oss som urfolk, som får menneskerettighetene våre brutt, må det noe såpass drastisk til for at pressen i det hele tatt skal bry seg.
Treg start
Demonstrantene utenfor Olje- og energidepartementet forteller at det også tok tid før pressen kom på banen da demonstrasjonen var et faktum. Torsdag i forrige uke startet aksjonen hvor flere demonstranter, deriblant Benonisen, okkuperte resepsjonen hos departementet.
Noe særlig medietrykk var det ikke før flere av demonstrantene ble arrestert og innbrakt natt til mandag. Demonstrant Rasmus Berg, som er sentralstyremedlem i Natur og Ungdom, skrev på Twitter på søndag at riksmediene da foreløpig hadde dekket aksjonen svært sporadisk.
– Politiet hentet oss i mørke natta, og vi ble brakt ned til politibilen som sto i kjelleren. Det var veldig tydelig at de ikke ønsket oppmerksomhet rundt denne saken, og det opplevde vi som en usynliggjøring, forteller Benonisen og fortsetter:
– Heldigvis kom pressen på banen, og vi fikk bilder, tatt utenfra, av at vi ble båret ut.
Annonse
Kaotisk kommunikasjon
Fra mandag denne uken har demonstranter lenket seg sammen utenfor flere av departementene for å sperre inngangene. Siden har medietrykket for alvor tatt seg opp, men kommunikasjonen mellom pressen og demonstrantene denne dagen beskriver Benonisen som kaotisk.
– Det var nok også fordi vi ikke var forberedt på hvor høyt trykk det kom til å bli. Vi hadde ikke oversikt, og da hadde heller ikke pressen oversikt. Noen kom veldig nærme oss, folk løp etter Greta Thunberg, og det ble mye forvirring.
Mandag opplevde demonstrantene pressen som veldig påtrengende, utdyper hun. Fra og med tirsdag fikk demonstrantene i gang en ordning med rullerende presseansvarlige, som kan delegere og besvare henvendelser fra mediene.
– Fra vi fikk på plass en presseansvarlig i gul vest, har vi vært veldig tydelige på at alt må gå gjennom dem. Og det har blitt møtt med respekt fra pressen.
– Kritikkverdig og alvorlig
Medietrykket har blitt så stort de siste dagene at demonstrantene må innrømme at de ikke klarer å følge med på alt. Likevel har de merket seg en endring i ordlyden hos pressen.
– Nå har det tilsynelatende gått opp for folk hvor alvorlig det er – at det foreligger en høyesterettsdom som ikke har blitt fulgt.
Benonisen er opptatt av å understreke at hun ikke synes pressen har gjort jobben sin i de drøye 500 dagene siden Høyesterett konkluderte med menneskerettighetsbrudd.
– Pressen skal avdekke kritikkverdige forhold. Når det er snakk om et pågående menneskerettighetsbrudd, og pressen ikke har kommet på banen før vi gjør noe så stort som dette – det mener jeg er veldig kritikkverdig og alvorlig.
Å ikke kalle saken et menneskerettighetsbrudd etter at Høyesterett kom med sin soleklare konklusjon, synes hun er bekymringsverdig.
– Pressen kan ikke sette seg selv over Høyesterett. Vi mener at pressen må gjøre noen vurderinger fra innsida om hvorvidt de har gjort jobben sin i denne saken, noe jeg ikke synes de har gjort.
Til opplysning: Journalistens Anna Stjern og Ida Benonisen gikk i parallelle klasser under journalistikkutdanning ved Høyskolen Kristiania.