«Pressen har mye å svare for når det gjelder jakten på varslerne og hvordan de lot seg lure av den ene parten i saken», skriver Heidi Helene Sveen i boka «Varslerne», som ble sluppet i dag.Foto: Marte Vike Arnesen
Giske-saken
Pressen får gjennomgå i ny bok om Giske-varslerne
Innhold i varsler mot Trond Giske publiseres for første gang i Heidi Helene Sveens nye bok.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
«Pressen har mye å svare for når det gjelder jakten på varslerne og hvordan de lot seg lure av den ene parten i saken.»
Det skriver Heidi Helene Sveen i boka «Varslerne», som slippes onsdag 1. mars.
I flere år har Sveen intervjuet varslerne i Giske-saken. Både de anonyme og de som har stått fram med navn og bilde, har fått rom til å fortelle sin del av historien.
Det nøyaktige innholdet i varslene, og de anonyme varslernes historier, har ikke blitt offentliggjort før nå.
Maktkampnarrativet
Da Dagens Næringsliv i desember 2017 slapp bomben om at Arbeiderparti-ledelsen hadde fått inn flere varsler mot partiets nestleder Trond Giske, tok det ikke lang tid før partiet gikk ut i pressen og advarte mot at varslene kunne bli brukt i en maktkamp.
Det som var en internsak, med interne varsler og anonyme varslere, ble raskt en av de større mediesakene vi har vært borti de siste årene.
«Mediedekningen bidro mer til forvirring enn oppklaring, og for den medievante Giskes del bidro dette til at han i vesentlig grad hadde styring over narrativet», skriver Sveen i boka.
– Pressen kastet seg på maktkampnarrativet veldig fort. Pressen grep det med begge hender og løp videre med det, det satt fast veldig lenge, forteller hun til Journalisten.
– Det virker som de har håndtert det mer som en konflikt mellom to like parter, men pressen har oversett at varslerne er den svake part. Sånn ser det ut for meg, og sånn tror jeg også en god del av varslerne opplevde det.
Annonse
Pressens klappjakt
Sveen forteller om varslere som ikke kjenner seg igjen i hvordan de blir portrettert i media.
– De ønsket ikke å bli sett på som skjøre og svake. Det var i posisjon som varsler de var utsatt, ellers er jo dette sterke karrierekvinner som balanserer både den ene og den andre vanskeligheten i livet sitt med letthet, sier hun.
Flere av varslerne forteller om hvordan pressen bedrev klappjakt på dem. De ble mast på til alle døgnets tider, og ble ikke respektert når de sa nei. Det var ofte de samme journalistene som ringte, på nytt og på nytt, fortelles det i boka.
«I tur og orden ble vi kontaktet av VG, Dagbladet, NRK, Nettavisen, Aftenposten, TV 2 og en lokalavis – alle hevdet å ha fått bekreftet varslernes identitet», skriver tre av varslerne i en kronikk i Aftenposten i januar 2018.
– Journalistene fikk en type beskyttelse som varslerne ikke har fått. Det er noe med balansen i saken som hele tiden er til ulempe for varslerne, forteller forfatter Heidi Helene Sveen.Foto: Marte Vike Arnesen
– Det er viktig å forstå at varslerne har et krav på konfidensialitet, det er et veldig viktig prinsipp når man varsler at den ivaretas, sier Sveen.
Journalistene som forsøkte å komme i kontakt med varslerne ble selv beskyttet av sine egne arbeidsgivere. Sveen mener redaktører ikke ville ta i saken når kritikken mot journalistene ble tatt opp i offentligheten.
– Journalistene fikk en type beskyttelse som varslerne ikke har fått. Det er noe med balansen i saken som hele tiden er til ulempe for varslerne, forteller hun.
I boka stiller hun spørsmålet:
«Hvordan kunne pressen være så sikre på at deres hardkjør mot varslerne ikke kvalifiserte som gjengjeldelse fra tredjepart?»
– Ingen mulighet til å motsi
I boka gjenforteller Sveen flere episoder der Giske blir intervjuet av media, hvor hans versjon av varslene får stå uimotsagt.
I slike situasjoner, hvor den ene parten i saken er anonym og ønsker å forbli det, mener Sveen at den anonyme parten i saken bør ha en representant til stede.
– Når de ikke kan representere seg selv fordi de vil være anonyme, burde det være en annen part der som har deres interesser, for når vi overlater den rollen til journalisten selv, går det fort galt.
– Det var direkte vondt for varslerne. De føler det blir laget underholdning av deres saker. Lindmo er jo et underholdningsprogram og de sitter og koseprater, i en sak hvor det på ingen måte er gjenopprettet den skaden som har skjedd, eller kommet nødvendige innrømmelser. Alt er uavklart og uoppgjort.
– De har ingen mulighet til å motsi det Ndjie sier.
Det er nå gått fem år siden Giske-saken ble et begrep hele Norge kjente til. Til sammen ni varsler ble lagt fram for ledelsen i Arbeiderpartiet, i flere av tilfellene konkluderte ledelsen i partiet at Giske har brutt partiets retningslinjer mot seksuell trakassering.
Varslene førte til at Giske trakk seg som nestleder og finanspolitisk talsperson for partiet 7. januar 2018.
Selv om Giske ble felt i partiets egne retningslinjer, mener Sveen pressen nå omgår å bruke begrepet «seksuell trakassering» når de skriver om Giske-saken.
Sveen mener Giske helt fra starten av fikk definere offentlig hva varslene handlet om. Samtidig ble forble varslerne anonyme, uten mulighet til å motsi eller svare for seg.
Hennes inntrykk er at varslerne med boka er glade for å endelig få en plattform å snakke fra.
– De har følt det veldig vanskelig i mange anledninger, å ikke kunne ha lik mulighet til å uttale seg i offentligheten, sier forfatteren, og avslutter:
