Pionerene i musikalsk nyhetsformidling

«It’s good news week», sang den britiske døgnfluepopgruppa Hedgehoppers Anonymous i 1965 og forsvant deretter ut av nyhetsbildet for godt.

Men musikkhistorien både før og etter Hedgehoppers Anonymous er full av artister som har brukt musikken til å kommentere politiske tilstander og konkrete nyhetshendelser. Fra de amerikanske slavenes tidlige blues, via Woody Guthrie-generasjonen og hippienes Vietnam-motstand, til 70-tallets progressive musikkbevegelse i Skandinavia og amerikanske rappernes bakgaterapportering tiåret seinere.

Sound systems

Selv om de fleste artister med et politisk budskap har formulert seg i nokså generelle og tidløse vendinger, er det også nok med eksempler på artister som har gått konkret inn i den journalistiske nyhetsformidlerens og kommentatorens rolle i enkeltsaker.

Likevel er dette svært sjelden blitt satt i system, slik som Gatas Parlament gjør på albumet «Apocalypso», hvor hvert av sporene fokuserer på en dagsaktuell nyhetshendelse (hør hele plata her).

Og kanskje er det kaotiske Jamaica på tidlig 1960-tall det nærmeste vi kommer systematisk nyhetsformidling gjennom musikk? I hvert fall ga framveksten av «sound systems» og rimelige platepresser ska, rock steady, reggae og andre lokale musikkvarianter en mer sosial rolle med journalistisk tilsnitt på 1960- og 1970-tallet.

Platebutikk som nyhetskanal

For samtidig som mye av musikken hadde glade nonsenstekster, ble den også brukt av kreativ gettoungdom og opprørere på utkanten av samfunnet til å formidle nyhetshendelser den etablerte pressen ikke prioriterte.

Ble noen i Kingstons beryktede getto Trenchtown utsatt for overgrep fra myndighetene i helga, var det derfor ikke så usannsynlig at historien ble skildret og spilt inn på plate den neste uka og utgitt før helga. Og med den lokale platebutikken (med sine store lydanlegg rettet mot fortauet) som et naturlig samlingspunkt for mange arbeidsledige fattige, var distribusjonen av aktuelle nyheter på plate kanskje vel så effektiv som gjennom aviser i disse miljøene.

Fra «toasting» til rap

I tillegg ga tidlig dancehall og framveksten av «toasting» (hvor DJer snakkesynger og legger på egen vokal på ferdig innspilt instrumentalmusikk) lokale utøvere muligheten til å melde seg på i nyhetskampen. For med velkjente sanger ribbet for vokal og med bare det tunge, grunnleggende rytmesporet igjen, fikk DJ-ene plass til å boltre seg i sine verbale utgytelser.

Ofte kunne disse være hemningsløst selvskryt eller humoristiske kommentarer om konkurrenter, men innimellom kunne de også framstå som nyhetsformidling eller politisk agitasjon rettet mot landets autoriteter og maktapparat.

Og slik bli en viktig veiviser for amerikansk hiphop – og i neste ledd også Gatas Parlament.