Sindre Leganger og Kyrre Lien har utarbeidet de endelige frilanssatsene. Foto: Andrea Gjestvang
Sindre Leganger og Kyrre Lien har utarbeidet de endelige frilanssatsene. Foto: Andrea Gjestvang

Her er de nye frilanssatsene

Se hva Norsk Journalistlag (NJ) mener du bør tjene som frilanser.

Published Updated

For en dagvakt på 7,5 timer bør en frilansjournalist få 5.595 kroner. En fotograf bør ha 6.105 kroner. Det viser Norsk Journalistlags nye veiledende frilanssatser for redaksjonell bruk. Satsene ble kjent tirsdag, drøyt to uker etter at rammeavtalen mellom NJ-organiserte frilansere og arbeidsgiverforeningen MBL trådte i kraft.

Et arbeidsutvalg bestående av blant annet frilanserne Sindre Leganger og Kyrre Lien har jobbet frem de konkrete satsene. De har tatt utgangspunkt i gjennomsnittslønnen for NJ-organiserte journalister, som var på 567.073 kroner for 2017, ved 10 års ansiennitet.

Forsinket

– Landsstyret vedtok veiledende frilanssatser i november i fjor. Hvorfor har det tatt så lang tid å lansere dem?

– Det er flere grunner til det, men hovedårsaken er at vi har ventet på NJ i forhandlingene. Å utforme satsene har vist seg å være en mer komplisert jobb enn man hadde sett for seg, fordi de skal romme veldig mange typer frilansere. Både de som har mye erfaring, og de som har mindre, de som jobber i ukepressen og de som leverer til dagspressen, sier Lien.

I tillegg ventet de på lønnsstatistikken for fjoråret, som kom forrige uke. Han forteller at alle har ønsket å få satsene ut så fort som mulig. Men Lien og Leganger har vært opptatt av å gjøre alt riktig, og ikke bomme på argumentasjon og tall.

– Det ligger et grundig arbeid bak dette, forteller Lien.

Her er NJs informasjon om veiledende frilanssatser

Leganger er glad for at frilansere har mast på resultatet. Han tolker det som at det er et behov for veiledende frilanssatser, og at folk kommer til å ta dem i bruk.

– Det er jo hele poenget, mener han.

Sendte ut spørreundersøkelser

Innbakt i de nye veiledende satsene ligger kostnader som selvstendig næringsdrivende må dekke selv, som kontorleie, regnskapsføring, datautstyr, telefon, kontorrekvisita, foto-og videoutstyr, etterutdanning, programvare, forsikringer, feriepenger og pensjon med mer.

NJ har også tatt hensyn til at frilansere bruker tid på arbeid som ikke faktureres kunden, som kundemøter, føre regnskap, pitche ideer, planlegge reiser, syke barn og fem ukers ferie.

For å danne seg et realistisk bilde, har arbeidsutvalget sendt ut spørreundersøkelser til medlemmene. De har innhentet hva frilansere får betalt i de forskjellige redaksjonene, og hva driftsutgiftene til ulike typer frilansere er. Med NJ-timepriskalkulatoren har de regnet ut hva honoraret bør være, når alle kostnader som fast ansatte får dekket er regnet inn.

De har også sett på honorarene i Danmark og Sverige.

– Det er fascinerende å se hvor store forskjeller det er mellom svenske, danske og norske medier. I Norge ligger vi langt under, sier Lien.

– Viser rammeavtalen i praksis

Leganger og Lien er opptatt av å få frem at de veiledende satsene baserer seg på 10 års ansiennitet, gjennomsnittlige driftsutgifter og lønn. Hver enkelt frilanser må se på egen ansiennitet og drift, samt lønnsnivået i kundebedriften for å beregne honoraret.

­– Hvor «forpliktet» er mediebedriftene til å følge disse satsene?

– MBL har inngått en avtale på vegne av alle medlemmene sine, den gir både frilansere og oppdragsgivere mye ansvar. De har godtatt setningen om at honoraret skal reflektere lønnsnivået i bedriften. Og avtalen legger opp til at man skal regne inn disse utgiftene i honoraret. Mediene er forpliktet til å ikke betale frilansere dårligere enn fast ansatte, mener Leganger, som påpeker at de veiledende satsene viser avtalen i praksis.

– Du kan si at vi har gjort det lettere for både reportasjeledere og frilansere, skyter Lien inn.

– Er det realistisk at medier i noen tilfeller mer enn dobler honorarene sine nå på grunn av NJs nye satser?

– Jeg har ingen umiddelbar forventning til at alle frilansere skal få doblet honoraret sitt. Men jeg håper det blir større bevissthet rundt hva et honorar innebærer. Noen frilansere tjener bedre enn satsene vi foreslår, og en del tjener dårligere. Målet er å heve gjennomsnittslønnen, sier Lien.

Leganger har heller ikke tro på at forandring skjer over natta. Men nå har frilanserne fått noen gode argumenter, mener han. Både frilansere og reportasjeledere må forstå hva det koster å drive en bedrift. Han minner om at får man utbetalt 4.000 kroner for en dag, sitter man igjen med mye mindre når utgiftene er trukket fra.

Opplæring

Senere i uken skal duoen informere om satsene på klubbledersamling i Strømstad. De opplever at klubbene har vist et økende engasjement for frilansere. NJ Frilans skal også arrangere møter for medlemmene hvor de informerer om hva rammeavtalen og satsene innebærer.

– Dere er begge prisbelønte og anerkjente frilansere. Hvor lett er det for andre som ikke har samme posisjon å kreve disse satsene?

­– Jeg tenker at det ikke blir noe bedre før man begynner å si nei til for dårlig betaling. Men selvfølgelig har det mye å si at man har et stort nettverk, jeg skal ikke underslå det, sier Leganger.

Lien mener at det vil regulere seg litt selv.

– Det er naturlig at en som kommer rett ut fra journalistutdanningen ikke fakturerer like mye som en med mange års ansiennitet.